Største naturinngrep gjennom alle tider

Landet står overfor de største ensidige naturinngrep gjennom alle tider, med enorme naturødeleggelser og omfattende negative konsekvenser for folk, industri og næringsliv. Grunnlag for allsidig næringsvirksomhet, livskvalitet og rekreasjon i livskraftige lokalsamfunn settes i spill. En nasjonal tragedie, uten krav til å dokumentere klimaeffekt.

Egne tanker om et mulig vindkraftanlegg på Faure i Dalane.

*Første reaksjonen når jeg hadde satt meg inn i vindkraft og så fant ut at det var fare for at Faure kunne bli utbygd var sjokk og raseri. Bortkastet å ødelegge et vakkert landskap, hjem for millioner ar små kryp og hundrevis av smågnagere og titalls (usikker på antallet) gnagere, hjortedyr og mange fuglerarter. Å sette ut industrinstallasjoner i naturen med alt det det medfører av bygningsstøy og endrede økologiske forhold for alt levende.

Når jeg snakker med andre i bygda som får dette tettere på seg enn de liker er det flere som forteller de har grått mye, de ønsker ikke å bli boende lenger, men kan føle seg tvunget til å bli på grunn av familegard og sterke bånd til bygda. Og noen er klare på at de makter det ikke om de skal se og høre vindturbiner kontinuerlig, da flytter de. Det er klart at frykt for hvor mye boligprisen vil synke etter utbygging kan og være skremmende. Man leser om innbyggere på Lista og i Egersund som har flyttet ut av hjemmet sitt uten å kunne selge, da støyplagene er for store.

*konsesjonsbehandling med konsekvensutredning skjedde for mange år siden og på et helt annet grunnlag enn det som kommer nå, og før negative sider ved vindindustri var like godt belyst som nå. Jeg fikk ingen skikkelig informasjon om negative sider ved vindindustri fra utbygger, som er pålagt å informere om det.

* fugledød fra turbinene, veianlegg skader artsmangfold. En turbin med vingelengde 70meter gir over 15.000 m2 areal som dreper fugl som kommer nær, 15 mål altså, på hver turbin . De som blir satt opp på Faure vil være på over 17 mål, utifra hva Skorpen sa til meg.

*Tyskland og Danmark som har hatt mye lengre erfaring med vindindustri enn Norge går vekk fra det. For lite effektivt og for mye utgifter per arealenhet. Samt ustablit strømnett så man må ha bakgrunnsproduksjon med annen strømkilde, og dermed er det lite sannsynlig at vind senker strømproduksjonen fra kull eller kjernekraft.

*Vi har ikke behov for vindkraften her, det er kun for salg ut av landet. Vi kan ikke redde verden med å industrialisere vår egen natur. Uberørt natur i norge får mindre og mindre utstrekning.

*Vindturbiner produserer infralyd som påvirker angstsenter i hjernen. Kjent for å gi søvnproblemer og økte problemer med stress, migrene, hodepine med mer. I USA forsket de på bruken av infralyd som våpen på 80 tallet.

*Støy, skyggekast, iskast, visuell forsøpling. Plager for folk og dyreliv nær vindturbiner. Turisme og for lokalbefolkningen å kunne nyte stillheten i naturen er viktig.

Spredningen påvirkes av omgivelsene

Spredningen av lyd påvirkes av faktorer som luftabsorpsjon, markoverflate, terrengformer, skjerming, refleksjon, vegetasjon og værforhold.

"Myke" markoverflater, som åker, eng og snø, vil gi en viss lydreduksjon, mens hard mark, som for

eksempel betong, asfalt eller vann, ikke gir noen demping.

*Størrelsesendringene som kommer etter at konsjonsbehandlingen med konsekvensutredningene har gitt folk et helt annet bilde av hva som skulle settes opp. En nabo som så fint sa det: "nei, da måtte han jo se på det hele tiden, nei, det var ikke det han hadde sagt ja til".

*Støyberegninger er vanskelig på grunn av topografi, kan få mye mer ekkoeffekt enn forventet. Steingrunn, fjell, berg og vann reflekterer mer enn jorder i flate landskap. I Tyskland og Polen er det krav til minimum 10 ganger høyden av turbinen i avstand til bolighus. I Norge opererer NVE med 4 ganger.

fra miljødirektoratet:

Støy gir helseplager

I Norge har 200 000 problemer med nattesøvnen på grunn av støy, ifølge Folkehelseinstituttet.

Forskning viser at støy kan gi psykisk stress, og helseplager som muskelspenninger og muskelsmerter. Støy kan også være en medvirkende årsak til høyt blodtrykk og utvikling av hjertesykdom.

Det nasjonale målet for støy er todelt:

1. Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999.

2. Antallet personer som er utsatt for over 38 dB innendørs støynivå, skal reduseres med 30 prosent innen 2020, i forhold til 2005.

Det første målet er rettet mot den generelle støyplagen i Norge, mens det andre målet er rettet mot de som er utsatt for de høyeste støynivåene.

Mange av de mest støyutsatte boligene har fått fasadeisolering og støyskjerming, men for å nå målene må vi i tillegg redusere støyen der den oppstår. For å få ned støyen er det viktig med støysvake veidekker, motorer og bildekk.

I tillegg må planretningslinjen for støy brukes aktivt.

Støyregelverk

Det er flere lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer støy fra ulike kilder, og disse forvaltes av forskjellige etater, både kommunale og statlige.

DESSVERRE HAR VI IKKE ETT REGELVERK PÅ LAVFREKVENT STØY OG INFRALYD I NORGE. FOLKEHELSEINSTITUTTET MÅLER IKKE SLIK STØY. DE BRUKER KUN UTSTYR MED dBA, og VINDKRAFTVERK REGULERES KUN GJENNOM BERGNEDE STØYMENGDER OG ÅRSGJENNOMSNITT Lden.

MOTVIND KREVER NYTT REGELVERK PÅ INFRALYD OG LAVFREKVENT LYD MED STØYMÅLINGER I dB linær.

Marit Brevik, leder Motvind Dalane