Høringsuttalelse til forslag til «Nasjonal ramme for vindkraft»

Her er mitt høringssvar til NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft, med svarfrist 1. oktober 2019.

NVEs dokument foreslår 13 områder i vårt land som er såkalt «velegnet» for vindkraftutbygging (Hva nå det begrepet representerer)

En av intensjonene med utredningen var å dempe konfliktnivået knyttet opp mot vindkraftutbygging på land. Slik har det ikke gått. By og land problematikk høyner konfliktnivå vesentlig. De erfaringer man har gjort med landbaserte vindkraftverk til nå, har snarere økt motstanden mot slik utbygging. Pr. i dag ser vi at et overveldende antall av kommuner som blir berørt i de utpekte 13 områdene, ikke ønsker vindkraftutbygging.

Min hovedkonklusjon er derfor at en større satsing på landbasert vindkraft er en dårlig og lite ønsket løsning.

• De områder som er pekt ut som egnet for vindkraft, må forbli urørte.

• De kommuner som takker nei til utbygging må bli skånet for dette. Tidligere gitte konsesjoner ble gitt på et svært mangelfullt grunnlag, uten nok kunnskap og påvirket av lobbyister.

• Utbygging som har fått konsesjon, men som ikke er startet opp må stoppes i de kommuner som signaliserer at de ikke ønsker slik utbygging.

• El-sertifikatordningen og skattlegging av vindkraft må justeres.

• Andre faginstanser enn NVE må få en større rolle i prosessen med å bygge ut «rene energikilder» i Norge.

• Vi må sikre oss nasjonal råderett over våre naturresurser. Ikke overlate til Acer/EU. Grunnlovens §112 synes ikke ivaretatt.

BEGRUNNELSE. 1: Landbasert vindkraft er ikke «ren energi».

• De råstoffer og mineraler som brukes i produksjonen av vindturbiner er gjort under forhold som skader både mennesker og miljø.

• Verdien av urørt natur og tap av artsmangfold må veie mye tyngre enn det gjøres i dag. Denne verdien har til nå ikke kommet til uttrykk i samfunnsøkonomiske analyser hvor naturens egenverdi bør oppgraderes betydelig i forhold til dens nytteverdi. Denne dimensjonen mangler i det totale miljøregnskap knyttet opp til vindindustri. Urørt natur og artsmangfold er kanskje den viktigste og riktigste miljøsatsing for framtiden (jfr FN's rapport)

• Vindkraftutbygging omdanner store arealer natur til industriområder. Mange høringsinstanser innen miljø- og naturforvaltning og friluftsliv, har pekt på at utredningen er svært mangelfull på felter disse fagområder representerer. Effekten av den storstilte rasering av natur står ikke i forhold til det man oppnår av miljømessige gevinster på kontinentet. I praksis selger vi vår natur til utenlandske investorer som skaffer seg profitt på det de kaller «ren energi» fra Norge.

Vindindustri er maks uttelling på naturødeleggelse og minimum uttelling på klima.

Vindindustri er maks uttelling på business og minimum uttelling på selvråderett og demokrati.

Vindkraft er en vandaliseringsindustri der råvaren er villmark.

Vindindustri innebærer ikke å utnytte en ressurs, men å forbruke og ødelegge naturen.

• Vi vet ikke i dag hva vi skal gjøre med vindturbinene når de om 15- 20 år må tas ned. Dette kan bli et nytt miljøproblem. Skadene i naturen er irreversible. Det er ikke mulig å tilbakeføre et norsk fjellandskap til sin opprinnelige status når et vindkraftverk avvikles.

• I forbindelse med lokale konsesjonssøknader gjøres det konsekvensutredninger. Andre fagmiljøer utenfor NVE har pekt på store mangler i disse utredningene. Ulike interessegrupper og interesseorganisasjoner har kommet med sterke innvendinger til lokale prosjekter. I folkehelseperspektiv må det sies at det knytter seg stor engstelse blant mange til støyproblematikken. Forskning har vist at vindturbiner avgir betydelige mengder lavfrekvent støy. I de parametere for støymåling man til nå har brukt, er ikke dette støyaspektet tatt nok hensyn til. Dette må foretas av faktisk uavhengig måling.

• Det er i dag ikke gjort en sammenhengende miljøundersøkelse knyttet opp til effekten på mennesker og miljø av den utbygging som nå er gjort. Det er derfor ikke ønskelig å forsere utbygging før man har et slikt faktagrunnlag å vise til. Topografien i Norge er en helt annen enn i Danmark, Nord- Tyskland eller Nederland.

BEGRUNNELSE. 2: Saksbehandling og konsesjonsvilkår.

• Siden mange konsesjoner ble gitt for flere år siden, ønsker utbygger å endre konsesjonsvilkårene. Det kan gå på størrelse og antall vindturbiner og på utplassering av disse. Alle slike endringer må medføre ny høring og konsekvensutredning.

• Nye konsesjonssøknader må vurderes opp mot allerede gitte konsesjoner i en region/kommune eller mot det totale bidrag en kommune har gitt til energiproduksjon gjennom vannkraft.

• Energiloven må endres. Slik det er nå overstyrer den både lokale og regionale bygnings- og arealbestemmelser. Både regionale og lokale miljø- og arealplanleggere opplever å bli overkjørt. Miljødirektoratet har etterlyst et nasjonalt kunnskapsgrunnlag til bruk i analyser for temaer som friluftsliv og verdien av sammenhengende urørte naturområder. Det er ikke forsvarlig å igangsette storstilt utbygging før dette foreligger. Svært mange instanser påpeker mangelfull informasjon fra utbyggere. I mange tilfeller må slik informasjon skaffes via alternative fagmiljøer eller ulike interesseorganisasjoner.

• Miljødirektoratet og regionale miljø- og arealplanleggere må få en mye større plass i konsekvensutredninger og supplere NVE som fagmiljøer. Vi trenger et mer uavhengig og forskningsbasert forvaltningsorgan.

• Det må være mulig for lokalsamfunn å komme med tidlige avslag før en utbygger starter opp et prosjekt. Da unngår en konflikter og sløsing av ressurser. For at dette skal fungere må beslutningsprosessene bli mer transparente og sikre reell medvirkning for vanlige folk, kommuner og fylkeskommuner. Disse må inn i prosessen lenge før melding og søknad om utbygging gis. Det må ikke brukes som pressmiddel at utbygger allerede har lagt ned for mye kostnader.

• Tiltakshavere må være forpliktet til å søke faglige råd regionalt/lokalt før en utbygging. Slik innhenting av opplysninger må dekkes økonomisk av tiltakshaver.

• Konsesjoner som er gitt for mange år siden og som er oppjustert, blir ikke realisert dersom kommunen ikke ønsker det.

• Det må ikke åpnes for konsesjonssøknader i kommuner som ikke ønsker vindkraft.

• Det må ikke åpnes for konsesjonssøknader i de områder som er tatt ut av «Nasjonal ramme for vindkraft.».

• Ordningen med El- sertifikater og skatteordningene for vindkraft må endres slik at ikke vindkraft får særfordeler andre energiprodusenter ikke har.

• Det må fastsettes grundige regler i konsesjonsvilkårene for kontroll og etterprøving av uheldige virkninger ved vindkraftverk. Obligatorisk etterprøving av dette skjer når et vindkraftverk er kommet i drift. Slik prøving bør gjøres av uavhengige faginstanser og ikke av foretakshaver. Foretakshaver må stå økonomisk ansvarlig for slik etterkontroll.

• Worst case vurdering bør være obligatorisk, og en bør få på plass rutiner for hvordan en skal kjøre med redusert drift dersom forholdene tilsier det er nødvendig.

Alternativer:

Vindkraftutbygging i Norge bør ikke igangsettes før en har tatt en helhetlig vurdering av andre alternativer for produksjon av «ren energi». I slik vurdering bør flere elementer ivaretas.

• El-sertifikatordningen og skattepolitikken må endres slik at vindkraft ikke favoriseres framfor andre energikilder.

• Vannkraft er «ren energi» som totalt sett har mindre miljøkonsekvenser enn vindkraft. En oppgradering og modernisering av allerede eksisterende vannkraftverk vil kunne gi en betydelig energigevinst uten ytterligere rasering av natur. Vannkraft er i tillegg en stabil energileverandør i motsetning til vindturbiner. Eksperter har uttalt at en slik oppgradering av vannkraftressurser samlet vil kunne gi mer energi enn all planlagt utbygging av vindkraft.

• Storstilt satsing på energiøkonomisering vil også produsere energi uten miljøkostnader.

• Bruk av solenergi som en alternativ energikilde må utredes.

• Det er viktig at vi sikrer oss nasjonal råderett over våre ressurser. Dette har vi gjort både innen olje- og vannkraftindustri. Det må også gjelde produksjon av vindkraft.

• ACER tilslutning bør stoppes. En slik tilslutning reduserer vår råderett over energiressursene. Det argumenteres ofte med miljøhensyn for vår tilknytning til ACER. I praksis vil dette snarere bety at sterke utenlandske kapitalinteresser innen energiproduksjon får for stor makt over våre ressurser. Folket opplever at landet selges ut, bit for bit. Det er sterke følelser knyttet til en slik politikk. Landet har stemt Nei til EU 2 ganger. Det bør vektlegges og ikke tilsiktet forsøkes å skjule dette fakta.

• Vindkraftproduksjon til havs seiler opp som et alternativ. Det er godt mulig at dette er en god løsning, men storstilt utbygging av slik produksjon bør ikke skje før en er sikker på at skadevirkningene på miljøet i havet er kartlagt. Også her er det viktig å vurdere konsekvensene av lavfrekvent støy. Uavhengig etterkontroll av miljøet i driftsfasen må være obligatorisk.

Det blir hevdet at det haster med å finne rene energikilder. Det er sikkert riktig, men vi må ikke ha slikt hastverk at vi kaster oss på løsninger uten at de er grundig utredet og utprøvd. I lengden vil det kunne påføre oss miljøkonsekvenser vi ikke har forutsett. Det kan bli kostbart i lengden.

BEGRUNNELSE. 3: Konkrete områder.

Til slutt vil jeg knytte noen kommentarer til de foreslåtte områdene i planen som jeg kjenner best til. Kvinnherad og Etne kommunestyrer har enstemmig sagt nei til vindkraft i kommunen. De har avgitt en begrunnet uttalelse om dette. Med kjennskap til naturen i Sunnhordaland vil jeg gi min fulle tilslutning til dette vedtaket. Det er nesten umulig å forestille seg alle konsekvensene en utbygging i disse områdene vil medføre. Både Kvinnherad og Etne er forøvrig en stor leverandør av vannkraft og bidrar således i stor grad til det «grønne skiftet».

Rogaland er også en betydelig vannkraftleverandør. I tillegg har vi nå fått flere vindkraftverk som enten er ferdige eller under oppføring. Flere kommuner har tidligere sagt seg positive til vindkraft. Basert på den kunnskap vi nå har og de erfaringer som er gjort med vindkraft, ønsker de nå å stoppe videre utbygging. Dette gjelder bl. a tre kraftverk i Tysvær. Disse konsesjonene bør trekkes tilbake. De er mye brukt til friluftsliv og ligger for nært opp til boligområder. Tysvær kommune har sagt tydelig fra om at de ikke ønsker mer vindkraftutbygging. Samme med Vindafjord.

Andre virkninger som antagelig ikke er gjennomtenkte:

Folk har stolt på institusjonene. Det er vårt samfunn kjent for. Nå vil den slå kraftige sprekker og kommer antagelig ikke tilbake igjen for et stort antall nordmenn. Er vårt samfunn reelt tjent med det?

Mer tendenser til egenvinning/korrupsjon vil tre frem når folk ser at institusjoner med tillegg av Storting og regjering bevisst har skjult sannhet. Hvorfor skal folk fortsatt være ærlige når sannheten kommer frem og de ikke blir hørt? Hvorfor trenger folk å støtte landets ledelse når de nå har oppdaget bløffen og at folkets mening fullstendig blir overkjørt. Hvem burde gått foran?

Folket ser at NVE aksepterer dårlige, lite detaljerte og uferdige planer til fordel for utbygger.

Det stilles berettigede spørsmål om kameraderi innad i NVE.

Lobbyorganisasjoner som har fått for mye makt. Grønn retorikk brukes for å skjule egne økonomiske interesser. Retoriske svar fra Vindkraftbransjen. Ingen forutsetninger mht kostnader ved «tilbakeføring» av anlegg til opprinnelig natur. Hvordan er det mulig av offentlige organer å tilsløre at noe slikt er bløff. Ingen forutsetninger knyttet til f.eks bankgarantier med midler nok til å dekke fjerningskostnader. Absolutt ingen krav knyttet til nødvendig egenkapital/ likviditet i en næring som blir slik subsidiert. Synes NVE dette er forsvarlig saksbehandling. Ingen som reagerer på politikere i kommunestyrer som sier ja, samtidig som de er grunneiere og ikke bør anses som uavhengige. Er det virkelig bra? Fremtidige generasjoner vil miste mye av tilhørigheten og ikke minst Norge som nasjon. Kvaliteter som gjør Norge til det landet vi kjenner og bor i, er sterkt truet. Norge er unikt men det blir trist å måtte konstatere at Norge VAR unikt. Men ødelagt pga vandalisering av natur etter vindindustriutbygging. I tillegg meningsløst. Det er sterkt imot folks rettsoppfattelse når norsk natur ødelegges-strøm eksporteres samtidig som ingen så langt har dokumentert reduksjon av CO2 utslipp som effekt. Hva med et føre - var prinsipp. Det blir et sinne hat mot politikere og offentlige forvaltnings organer. Demokrati forvitrer. Det skapes usikkerhet og angst i den norske befolkning. Splittelser og sår i små og større bygder. Verdifall hytter og hus. NVE konkluderer på en rekke områder uten å ha den kunnskap som spesifikt kreves. Flere komplekse spørsmål som ikke kan avgjøres av NVE. Legg merke til at det er det norske grunnfjell som våkner og engasjementet kommet fra dypet i den norske folkesjela. Den vanlige norske innbygger som ALDRI har protestert tidligere. De kjemper rettmessig for landet sitt!

Kongsberg 30.09.2019

Svein Olav Brekke