Høringssvar fra Oddrun Eide Røiseland
Som grunneiere i Lyngdal kommune og brukere av områder i Lister og ellers i planområdet for Agder, vil vi for det første uttale oss om dette området.
I NVE's rammeplan står det: "I det utpekte området er det viktige miljø- og samfunnsinteresser knyttet til bl.a.fugl, friluftsliv og værradarer. Våre overordnede analyser tilsier imidlertid et lavere konfliktnivå i dette området enn i store deler av landet. Fra et nasjonalt perspektiv framstår det utpekte området derfor som et av de mest egnede områdene for ny vindkraftutbygging i Norge."
Vi kan bl.a. vise til innspillet som Anne Britt og Svein Hovden har sendt som høringsuttalelse til NVE's rammeplan. Denne må leses i sin helhet og viser at Lister området er mangelfullt utredet. Rapporten sier at mellomområdene mellom kyst og høyfjell er uten tvil det mest produktive området som vi har i Agder når det gjelder det biologiske mangfoldet. Habitatet kan fremvise et artsmangfold som ikke kan fremvises hverken på høyfjellet eller ved kysten. Eksempelvis er dette hovedområdet for hubro, kongeørn, storlom og en mengde orrfuglleiker.
Dette tilsier at områdene er uegnet for vindkraftutbygging.
I tillegg er det gitt konsesjon for Kvinesheia, Skorveheia og Buheii. Feks. rapporten vedr. Kvinesheia vindkraftanlegg, forteller oss utrolig lite om hva som befinner seg i disse naturområdene. Hele rapporten oser av en nedgradering av disse områdene. De som har utarbeidet rapporten har vært ute noen få dager. Gjerne så sent på året at de fleste artene har sluttet å spille, synge og kalle. Nesten alt som stod i feltrapporten er direkte feil. Vi sitter med et inntrykk av at det er utbygger som har styrt mye av det som foregår, også det som kommer fram i feltrapportene. Vi mener at Kvinesheia har fått konsesjon på feil grunnlag. I tillegg har Lyngdal kommune sagt nei til dette anlegget, der også en del ligger i deres kommune. Vi vil i denne anledning også få uttale at Kvinesheia vindkraftanlegg bør opp til helt ny behandling.
Alle planlagte og ønskede vindkraftområder befinner seg i de mest uberørte naturområder vi har igjen i våre kommuner i Lister. Kvinesheia har sammenhengende fjellparti som går fra kyst og inn i Langfjella. Dette området har et livsviktig "veisystem" for store mengder hjortedyr og er en korridor for fugletrekk. Vi må bevare de siste villmarkspregede områder som vi har igjen i vår region.
NVE skriver i forslaget til rammen for vindkraft på land, at de tar forbehold om at ikke alle relevante tema er blitt fanget opp. Det stemmer. Noe av det viktigste mangler - nemlig hvordan menneskers helse og livskvalitet påvirkes av vindkraftutbygging. Støyplagene fra turbinene har blitt det største konfliktområdet for vindkraft ute i Europa. Noe av det samme skjer her hos oss. Ny forskning på infralyd fra turbinene tyder på at dette kan bli et stort helseproblem. Dertil kommer endringene i landskapet. Sorgen over tapt landskap og ødelagt natur, rammer sterkt folks helse og livskvalitet. Sikkerhetsventilen, muligheten til å ta seg inn igjen og samle nye krefter, forsvinner med naturbortfallet. Hva med all splid som blir skapt i bygdene våre, der noen få grunneiere, gjerne med trussel om ekspropriasjon gir etter for at noen skal profitere på felles natur og alllemannsrett. Ødeleggelsene skjer altså samtidig som vi vet at naturen bidrar positivt ved håndtering av stress, smerter og som mental avkobling - noe som etterhvert er blitt belagt med vitenskapelige fakta.
Kunnskap og erfaringer om dette kommer ikke fram i utbyggernes og NVE's presentasjon. NVE må slutte å overse naturens egenverdi. FN's naturpanel uttaler i rapport våren 2019, at tap av natur er en like stor trussel som klimautfordringene. Utbyggingen vil få vidtrekkende og varige konsekvenser for biologisk mangfold og leveområder for flora og fauna, bl.a.ved nedbygging av myrer som binder CO2 og kollisjoner med fugl mot turbiner. Det er offisiell politikk å ta vare på naturen, men vindindustriområdene gjør det nøyaktig motsatte.
Grunnlovens paragraf 110 sier at «enhver har rett til et miljø som sikrer sunnhet og til en natur hvis produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skulle disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning, som ivaretar denne rett også for etterslekten..»
Andre argumenter mot vindkraft er at " menigmann" ikke får sette opp feks. en liten bod i et LNF område, mens det kan tillates å bygges vindkraftverk i samme område, der dette vil fremstå som et industriområde. Og hvem tar ansvar for det fall i eiendomspriser, som har vist seg ved nærhet til vindkraftverk. Vi reagerer også negativt på at mange vindkraftverk er blitt solgt til utlandet. Vi er også av den oppfatning at kommunene må ha vetorett i forhold til å kunne avslå søknader om vindkraftanlegg i sin kommune.
Hvis vannkraftverkene blir oppgradert, kan det iflg professor Leif Lia ved NTNU gi oss like mye strøm som all planlagt vindkraftutbygging på land. Dette kan skje ved forholdsvis minimale naturinngrep. Også skattleggingen som gjelder for vannkraften må endres, for at lønnsomheten kan økes. Staten bør også arbeide for at Norge kan bli ledende innenfor vindkraft til havs og også skape bedre utnyttelse av solenergi. Også energieffektivisering i samfunnet må prioriteres.
Stortinget som har satt det hele i gang i fht rammeplanen, må løfte endelig avgjørelse fra regjeringsnivå og selv sluttbehandle planen og alt som har med vindkraft å gjøre. De må innse at vindkraft på land i Norge er en ulykke for naturen, for biologisk mangfold, for friluftsliv og reiseliv, for naboer til anleggene og ikke minst for innbyggernes generelle helse og livskvalitet, som påvirkes sterkt negativt.
Med vennlig hilsen
Grethe Bente Jensehaugen
Roald Jensehaugen
Frøydis Eide Røiseland
Frank Otto Eide Røiseland
Oddrun Eide Røiseland