Høringssvar fra Mary Poppins
Svar på høring – NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land
Vindturbiner på land og til havs bør forbys. Det er allerede prøvd ut i mange andre land, med katastrofale følger for dyreliv (særlig fugler og innsekter, samt gårdsdyr etter at det er satt opp turbiner i nærheten av gårder) og menneskers helse, og avvikles derfor i land nedover i Europa. For eksempel er det forbudt i området rundt München (f.eks. i skog), hvor de i stedet ønsker at det bygges og transporteres vindkraft fra Frøya mv.
Det bør heller satses på å oppgradere eksisterende vannkraftverk, i samsvar med rapporten fra NTNU, og ved en endring av skattereglene gjennom å blant annet flytte subsidier fra vindkraft til vannkraft. I tillegg kan økt bruk av solcelleenergi på privathus og offentlige bygninger mv. vurderes.
Oppsetting av vindturbiner ved å selge ut store friluftsområder til private, medfører en stor risiko for og fremstår som et stort svik mot landet. At store områder beslaglegges og ødelegges for all framtid, for eksempel for å servere kraft til Tyskland, fremstår som støtende, så kort tid etter annen verdenskrig. Privatiseringen medfører en risiko for at vindturbinindustrien kan bli solgt til mafiaen, som bruker sine egne metoder for å rydde unna en eventuell protest, noe som kunne medføre en fare for landets sikkerhet; https://www.nrk.no/urix/mafiaen-satsar-stort-pa-vindmoller-1.7280289
https://www.aftenposten.no/okonomi/i/gPR3a/--Mafiaen-har-odelagt-fornybarsektoren .
Hele prosessen fremstår som et stort svik mot landet, som allerede har et overskudd av ren energi. Den virkelige kapitalen til landet, ligger i vår vakre natur og flotte landskap. Flere fjell er allerede nå sprengt bort, og fjernet for all framtid, for kortsiktig gevinst til noen få privatpersoner.
Argumentet om at dette er med formål å skape et bedre klima, bør anses for å falle bort, når vi ser at vindkraftbaronene i stor grad graver opp myrer og bidrar til utslipp av den klimafiendtlige gassen SF6; https://www.bbc.com/news/science-environment-49567197
https://blogg.sintef.no/sintefenergy-nb/sf6-gassregnskap/ .
En ny betegnelse på fenomenet som er i ferd med å komme over landet, kunne like gjerne være at landet er rammet av «vindkreft», som lager store sår i det naturlig karbonlagrende naturlandskapet, og som gjør hele lokalbefolkninger til flyktninger i eget land.
Vedtak om vindkraft for Frøya og omegn av 28. juni 2012 (ref. NVE 200702919-38), synes å lide av store mangler. Det er fascinerende å lese hvordan NVE definerer seg ut av de mest negative konsekvenser av vindturbiner, slik at det ikke synes å være sammenheng mellom vurderinger og konklusjon. For eksempel defineres at det «ikke vil medføre negative virkninger for friluftsliv», fordi «planområdet ikke er et viktig friluftsområde». På den måten argumenterer NVE seg vekk fra alvorlige konsekvenser som støy, skyggekast, refleksblink og iskast, samt konsekvensene for fugler og dyreliv. Hvordan kan det konkluderes med at økonomiske konsekvenser er viktigere enn liv og helse?
Når det gjelder tap for reiselivsbransjen, vises det i vedtaket til at det vil bli økt behov for overnattings- og serveringssteder i anleggsperioden, og at turismen som for øvrig mest gjelder fiske ikke vil bli berørt, annet enn av det visuelle. Er vurderingen så kortsiktig, at virkningene i anleggsperioden, gis avgjørende vekt?
Virkninger for reiseliv argumenteres (side 40) å ikke skille seg nevneverdig fra andre vindkraftområder langs kysten. Hvordan kan det argumenteres slik? Så hvis vi bombarderer den Norske kysten, og trekkfugltraseen til fuglene som generelt er truet med vindmøller, så er det liksom greit for da er det like trist over alt?
Når det gjelder hubro, vises det til at denne er sterkt truet, at selv små tap av bestanden kan få store konsekvenser. Det sistnevnte gjelder også for havørnen, som i tillegg har to hekkeplasser i området, samt kongeørnen er utsatt nå som Geitfjellet er utbygd med vindkraft (se side34). Selv om det ikke er registrert hekkeplasser/hekkehyller innenfor området, vil hubroen jakte der. NVE viser her til «føre var prinsippet» (side 12), hvoretter de i punkt 5.3. kommer til at det medfører «ingen betydelig økt risiko» for hubroen, eller dennes hekkeområder, kanskje bortsett fra i anleggsperioden. For storlom, hønsehauk, svartand, som er nær truet, samt vipe, stær, storpove, sanglerke, havørn og kongeørn, konkluderer NVE med at virkningen er «mindre negativ», «ikke vil medføre betydelige virkninger», «ikke ha virkninger for», «ikke kommer i konflikt med», på tross av økt kollisjonsrisiko. Det er ikke tatt hensyn til at hubroen hekker på fjellhyller, som ikke er lett å finne. For smøliarypa, som nå lever kun på Frøya og som Norge har forpliktet seg til å ta vare på ut fra artsmangfold, vises det til at de ut fra erfaringer med liryper på Smøla og Hitra at de er utsatt for kollisjoner med vindturbiner. På tross av at det vil være en «betydelig kollisjonsrisiko» for enkeltindivider, konkluderes altså at det vil «ikke ha betydning for bestandsutviklingen».
Jeg viser til at det er ikke grunnlag for å støtte seg på prinsippet om å være «føre var», når det konsekvent legges opp til tiltak som gjør det motsatte. Det kan ikke konstateres at føre var prinsippet er fulgt opp, når bygging av vindturbiner vedtas satt opp, på tross av alvorlige konsekvenser for naturen samt dyre- og menneskeliv. Et vedtak i samsvar med føre-var prinsippet ville være å nekte slik utbygging og industrialisering av norsk natur. Noe annet ville være å misbruke prinsippet, som fremgår i naturmangfoldloven § 9. Et prinsipp som er mer passende her, er derimot prinsippet om at «forurenseren betaler». Tiltakshaver vil ikke være i stand til å erstatte den reelle verdien av sine ødeleggelser. Jeg er ikke enig i NVEs vurdering (side 38) av at et inngrep med vindturbiner er reversibelt, på grunn av sprengning av fjell, oppgraving og drenering av myrer, fjerning av kulturminner, store mengder med betong og mikroplast i naturen og svært omfattende og lange anleggsveier i forbindelse med tiltakene. Et område berørt av vindkraft, kan ikke noen gang komme tilbake til hva det en gang var. I tillegg kommer kjemiske midler til avvising, som kommer i naturen, samt fare for utslipp av hydraulikkolje og forgiftning av drikkevann. Videre vises det i vedtaket til at fordelene overstiger ulempene, med en henvisning til naturmangfoldloven §§ 9-12. Slik jeg vurderer strider bygging av vindturbiner mot de nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven, og en henvisning til disse bestemmelsene i et vedtak hvor konklusjonene strider mot resonnementene, reparerer ikke på dette. Den eneste fordelen synes likevel å være den kortsiktige økonomiske fordelen til tiltakshaver, som tjener milliarder på tiltaket, særlig ved å selge hele eller deler av prosjektene til utlandet, Likevel er det gitt klarsignal til at tiltakene kan igangsettes. Tilbake sitter hele lokalsamfunn, som har fått sitt nærmiljø og sin livskvalitet ødelagt, som følge av vindturbinparker med kabler til utlandet. Dette er lokalsamfunn som står for en stor del av den verdiskapningen i Norge. Vedrørende tiltakshaverens betaling til politiet, som deretter favoriserte utbygger framfor sivile, vises det til at dette lett kan komme inn under definisjonen av korrupsjon; http://transparency.no/hva-er-korrupsjon/ .
Når det gjelder naturmangfold, som for øvrig er beskyttet i grunnloven § 112, og som derunder skal bevares for ettertiden, vises det til et myrområde innenfor anleggsområdet på Frøya på 1 km2, med sterkt truet og sjelden vegetasjon i deler av området. I denne forbindelse defineres lokaliteten som viktig, i strid med tidligere i vedtaket. NVE mener her på tross av arealbeslag og at myrer vil bli drenert ved anleggsveier til den ene vindturbinen som skulle settes her at tiltaket har «middels til liten negativ effekt», ved at det vil bli tatt «hensyn». Hvordan kan dette resonnementet tillate en slik konklusjon? Folkets tap av muligheter for et friluftsliv svares ut med at det vil være mulig å sykle i området? På hvilken måte tror NVE her at noen vil søke å erstatte rekreasjon ute i fredfull natur med sykling mellom støyete vindturbiner, med skyggekast og fare for iskast, som kan medføre livsfare. Myndighetenes ofring av friluftsområder og urørt natur, over en lav sko og til de som vil betale, medfører en stor sorg for den store majoriteten av den norske befolkningen. Som om ikke dette var nok, pålegges den samme befolkningen å betale for dette, og sponse slike store ødeleggelser, gjennom grønne sertifikater via strømregningen. Dette med utsikt til å få enda høyere strømpriser om noen år, takket være inngåelsen av Acer avtalen. Det hele synes å være en del av en lang prosess, med nedlegging av tilbudene til folket i distriktene, som at politi og sykehus fjernes, samt kommunesammenslåing gjennom tvang slik at folket får et mindre personlig forhold til sine kommuner. Ved å samle distriktene i større enheter, vil det være lettere å styre fra utlandet, nå som vi stadig i større grad underkastes EUs styre. Dette er fortsatt mot folkets vilje. Da vi to ganger har stemt nei til EU-medlemskap. På tross av resultatet av de to folkeavstemmingene, betegner to av regjeringens medlemmer (Solberg og Grande) motstandere av EU/EØS, som ekstremister. Altså er majoriteten av Norges befolkning omtalt som ekstremister i denne forbindelse. Norge synes derimot å skulle ofres for EU, som et «samarbeid» som følge av Parisavtalen, nedfelt i klimaloven og henvist til i en fotnote til grunnlovens § 112 tredje ledd. Dette er et for tynt grunnlag å ødelegge landet på, noe som det under ingen omstendigheter bør være adgang til, og som skjer under landets sittende regjering. Regjeringen synes generelt å være i stadig økende grad i utakt med folket, og tjene en annen global agenda enn folkets og landets beste, mot å få posisjoner i internasjonale stillinger etter utløpet av sin regjeringsperiode, ivareta Gro Harlems FN rapport Agenda 21 om befolkningsreduksjon, eller hva det måtte være som er hovedhensynene bak. Tilliten til myndighetene synes jevnt over å være synkende, noe som delvis fremkom i lokalvalget. Vindkraftsaken synes ikke å gjøre situasjonen noe bedre, selv om situasjonen nærmest er forsøkt tiet i hjel av media, som for eksempel Norsk rikskringkasting (NRK) som folket finansierer. Folkets og landets beste synes altså ikke å være tema her, selv om klimasaken ikke trenger å komme i motstrid med dette. Uberørt natur er det beste for klimaet, da karbon/CO2 lagres om omdannes til Oksygen/O2 gjennom fotosyntesen.
Det forelå allerede på tidspunktet for vedtakstidspunktet for vindturbiner på Frøya og omegn, mye forskning på virkningene på folks helse, av å bo innenfor noen kilometer av vindturbiner. For eksempel på Haramsøya, vil kanskje hele befolkningen komme til å bo for nært. Den anbefalte støygrensen i vedtaket, på 45 desibel, som kunne overskrides, er den nedre grense for flydur. Menes det at hele lokalsamfunn skal tvinges til å bo inn under en konstant flydur mot sin vilje? I vedtaket vises det til at det er fra Folkehelseinstituttets side er en «tommelfingerregel» at vindturbiner skal ligge på minst 500 meters avstand (side18), så vidt nok til at vindturbinene ikke treffer et hus om de for eksempel tar fyr og velter. Hvor er det denne «tommelfingerregelen» forankres? Hva er dette for slags henvisning? Hvilken lovhjemmel gjelder dette? Her mangler en reell hjemmel. I Tyskland synes kravet å være minimum 1500 meter, noe som synes å være mer i samsvar med helseforskning på området. Tiltaket med å tette igjen hele kysten av Norge med vindturbiner betegnes i vedtaket som sådan til å være samfunnsmessig rasjonelt. På hvilken måte kan et tiltak, der de faktiske ulempene er såpass alvorlige og mer tyngende og omfattende enn de økonomiske fordelene kalles for rasjonelt?
For eksempel den amerikanske Dr. Nina Pierpont kom i 2006, etter undersøkelser av flere familier gjennom flere år, til at lavfrekvente lydbølger fra vindturbiner kunne lede til et Vindturbinsyndrom. Symptomene var blant annet ujevn og økt hjerterytme, tinnius, vertigo, migrene, skjelving, nervøsitet, panikkanfall, mareritt og hos barn en svekket kognitiv utvikling. Den britiske legen Dr. Christopher Hanning, grunnlegger av the British Sleep society, som støttet Dr. Pierponts forskning, viser til at det burde være et krav å lese hennes forskning for alle som vurderte eller planla vindfarmer. Har NVE og utbyggerne lest seg opp på denne tilgjengelige forskningen, som var tilgjengelig på vedtakstidspunktet?
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3653647/
Britiske myndigheter har selvfølgelig også definert seg bort fra Dr. Pierponts undersøkelser, uten å gi noen nærmere begrunnelse for dette. Er det slik at medisinske undersøkelser og all annen forskning som står i veien for den politiske agendaen, kan defineres bort uten noen nærmere begrunnelse, slik som i NVE vedtaket. Noen annet er det kanskje ikke å forvente av Norske myndigheter, nå som tilliten er tynnslitt i utgangspunktet; https://www.telegraph.co.uk/news/health/news/5963049/Wind-turbines-cause-heart-problems-headaches-and-nausea-claims-doctor.htm .
Virkning på dyr, som får strøm i seg fra vindturbinvirksomhet, i tillegg til fugler som trekkes inn i dragsuget til vindmøller og vingekappes;
https://www.tvmidtvest.dk/artikel/misdannelser-og-angreb-faar-minkavler-til-lukke
https://wcfn.org/2016/10/02/wind-turbines-effects-on-animals/ .
For lokalbefolkningen det gjelder, vil derimot plager etter oppføring av vindturbiner kunne være høyst reelle, ved at kroppen går inn i en «flykt eller sloss» tilstand, hvor den heller ikke i tilstrekkelig grad tar opp næring. Det er som følge av stresset ved konstant lydforurensning, og manglende mulighet til å hente seg inn igjen, som for eksempel i naturen. Hvis eventuelle utbyggere ut fra dette blir pålagt å erstatte samtlige boliger innenfor minimum 2 km radius fra vindturbinene, herunder alle husene på Haramsøya, og en god del flere hus i Frøya området, vil nok kostnadene beløpe seg til langt mer enn de 400 millioner kronene som Trønderenergi ønsket å pålegge Frøya beboerne å erstatte, ved eventuell stans av arbeidet.
Kan man kjøpe et land, og fordrive innbyggerne, naturen og dyrelivet i det, med de folkevalgtes velsignelse? Dette bør stoppes nå, før det er for sent, også når det gjelder påbegynte prosjekter.