Høringsuttalelse til forslag til nasjonal ramme for vindkraft

Fra Sigmund Hågvar, professor emeritus i natur- og miljøvern, NMBU.

Hovedbudskap

Naturødeleggende vindkraft er blitt et folkehelseproblem. Tap av rekreasjonsområder skaper natursorg og fortvilelse. Norsk natur bør være en kilde til livskvalitet, og ikke en kilde til sorg og depresjon. Det vil være et alvorlig feilgrep av regjeringen å ikke ta folks natursorg på alvor. Videre utbygging av landbasert vindkraft må stoppes. Miljøvennlig kraft kan og må hentes fra andre kilder enn naturødeleggende vindkraft, inkludert energiøkonomisering.

Overordnet syn

Norske naturverdier er enestående og må bevares. Behovet for «fossilfri energi» kan og bør dekkes på andre måter enn gjennom naturødeleggende vindkraft. Den foreliggende nasjonale ramme for vindkraft er i konflikt med både biomangfoldkonvensjonen og den europeiske landskapskonvensjonen. Regjeringen bør stoppe all videre utbygging av landbasert vindkraft og lage en alternativ strategi for produksjon av fornybar energi. Mulighetene er mange, uten at norsk natur ødelegges. Eksempler er havvind, oppgradering av eksisterende vannkraftverk, omfattende satsing på solenergi, varmepumper basert på jordvarme eller sjøvarme, etterisolering av hus, generell energisparing osv. I dette ligger mange potensielle arbeidsplasser. Norge kan vise verden at vi tar vår enestående natur med oss inn i fremtiden samtidig som vi finner smarte løsninger for miljøvennlig energiproduksjon. Det vil være et ekte «grønt skifte» hvor vi oppfyller tre konvensjoner samtidig: Klimakonvensjonen, biomangfoldkonvensjonen og landskapskonvensjonen.

Mye er unikt med norsk natur. Når det internasjonale naturpanelet (IPBES) nå slår alarm om verdens naturmangfold, er Norge både en del av problemet og en del av løsningen. På visse felter er vi en stormakt, med det ansvaret som det innebærer. Deler vi landet opp i klimasoner med ulik vegetasjon, får vi 26 såkalte vegetasjonsgeografiske regioner. Til sammenligning har Sverige 17 regioner, Finland 10 og Danmark bare 2. Norske landskapsverdier er verdenskjent, med dramatiske fjordlandskap, en enestående kystnatur, elver og fosser, urørte fjellvidder og intakte horisonter. Landbasert vindkraft vil på en varig måte ødelegge eller skade disse verdiene. En alternativ, fremtidsrettet energipolitikk vil redde norske naturverdier og vise verden at vi tar både klimaet og naturens mangfold på alvor.

Mitt hovedanliggende: natursorgen

Andre høringsinstanser vil utdype virkningen av naturødeleggende vindkraft på fugleliv, turisme, osv. Mitt hovedanliggende er å formidle folks fortvilelse over å miste den naturen som gir dem rekreasjon og livskvalitet. Opplevelsesverdier er et forsømt felt innen natur- og miljøvernet. Slike verdier er vanskelig å formidle og er lite vektlagt i konsekvensutredninger. I vindkraftsaker har jeg kommet tett innpå mennesker som bærer på en dyp natursorg. De famler etter ord og begreper for å formidle sin fortvilelse – og raseri. Og det gjør inntrykk når et voksent menneske gråter.

Vindindustri – et folkehelseproblem

Vindkraft krever store naturinngrep og fører til at mange mennesker mister sine naturherligheter. Det føles tungt. Blant dem som allerede har tapt sitt rekreasjonsområde er sorgreaksjoner og sinne utbredt. Noen må også leve med konstant støybelastning. Utbyggingen av landbasert vindindustri har skapt et folkehelseproblem.

Tilgang til natur fremmer folkehelsen og bygger livskvalitet. Galluper viser at vi søker stillhet, fred og ro. Villmarkspreget natur uten inngrep verdsettes høyt. En rapport utgitt av Nordisk Ministerråd, ”Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse”, utdyper dette. Utgangspunktet er en beskrivelse av helsetilstanden i de nordiske landene. Befolkningen preges i dag av to store helseproblemer: økende fedme og utbredt depresjon. Fedmen skyldes hovedsakelig fysisk inaktivitet. Depresjonen kan bl.a. skyldes vår vestlige kultur, som preges av materialisme og et evig jag etter økt fortjeneste. Det gir grobunn for en misnøyekultur som lett slår over i depresjon. Mens sykdomsbildet tidligere var dominert av smittsomme sykdommer, preges Norge og Norden nå av ikke-smittsomme sykdommer, skapt av vår ”moderne” livsstil.

Friluftsliv, som kombinerer fysisk aktivitet med positive naturopplevelser, motvirker både fedme og depresjon, og er den faktor som har størst effekt på vår totale helsetilstand. Kommuner som ikke ønsker naturødeleggende vindindustri har et godt argument i at vern om natur er et vern om innbyggernes helse og livskvalitet. Alternativet er enkelt: Skaff den samme energien ved oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg, ved energisparing, jordvarme, solceller osv.

Kommunens naturarv, eller «naturkapital», er et tilbud om grønn velferd. Vi opplever nå en massiv kommunal motstand mot landbasert vindindustri. Pressen skriver den 18.9.2019:

«Av 101 norske kommuner som har områder velegnet for vindkraft på land, sier 78 nei til utbygging, mens bare fem sier ja. Også blant folket er motstanden stor».

Natursorg – hvordan vil NVE måle den?

Stedstap heter det når du mister et sted du er glad i. Sorg heter det når fortvilelsen setter seg som en klo i ditt indre. Når den naturen som ga deg livskvalitet avviser deg med forbudsskilt og kasser med dynamitt. Når fiolene er sprengt til himmels og stillheten er avlyst, og alt som var vakkert og fint er borte, da dør noe inni deg. Men hvor skal jeg krysse av på høringsdokumentet for sorg? Hvor er rubrikken for sjelsødeleggelse? Hvor er rubrikken for at naturødeleggelsen var unødvendig?

«Naturen er vårt største apotek» sa sosialmedisineren Per Fugelli. Som lege hadde han erfart hvordan naturkontakt styrker menneskene i livets ulike faser. Biologen Dag Hessen har sagt det slik: «Livet kan aldri bli helt tomt om du har naturen».

Motstanden mot naturødeleggende vindkraft vokser i lokalsamfunn over hele landet, både blant folk og ordførere. Den «grønne velferden» som naturen tilbyr er verdt å kjempe for. På Frøya måtte man ty til det aller siste våpenet: Sivil ulydighet. De tapte. Nå ruller maskinene inn, med statsstøtte.

Vårt innerste snakker vi lite om. Er vi redd for ikke å bli trodd? Men personlige verdier kan være allmenngyldige. Og det som er viktig for mange fortjener å bli tatt på alvor. Kommuner som sloss for å bevare det som er igjen av ekte natur fortjener å bli respektert.

Vi mangler egentlig ord og begreper for å beskrive den sorg og fortvilelse mange føler. Når hytta som har gitt sjelero ikke lenger er verdt å besøke, eller når nærnaturen er blitt et støyende industriområde. Når blåne bak blåne er blitt til roterende kjempeturbiner, svære veisystemer og gjennomskjærende ledningstraseer. Når tilgangen til rekreasjon, skjønnhet og gode opplevelser er borte, bærer mange på en nedbrytende blanding av sorg, sinne og resignasjon. Det er en slitsom mental tilstand.

NVE foreslår «avbøtende tiltak». Men du kurerer ikke natursorg med tilbud om en ekstra lysløype eller en varmestue. Erstatningsområder, kan du ikke bare dra et annet sted? Hadde det bare vært så enkelt. Men kjærlighet til natur handler også om dype røtter. Ingenting kan erstatte naturen hvor akkurat du hører til. Hva skjer med nasjonen når tilstrekkelig mange av oss opplever det sinne og den fortvilelsen som følger med å bli overkjørt og frarøvet noe du verdsetter svært høyt?

«Jeg ville heller mistet en arm» sa en til meg. Og jeg tror henne. «Jeg vil bruke resten av min tid og mine penger for å stoppe disse naturødeleggelsene» har en annen sagt. Du ser det i blikket at de mener det.

De omfattende vindkraftplanene er dobbelt tragisk. De er tragiske fordi verdifulle naturkvaliteter ødelegges for alltid. Ikke bare for mennesker, men for ørner, traner, ugler, spetter, sniper og fioler. De er tragiske fordi den energien som skal produseres lett kunne hentes fra andre kilder, som oppgradering av gamle vannkraftverk, etterisolering av hus, ved omfattende satsing på solenergi, og – ikke minst - ved redusert sløsing.

Jeg vil oppmuntre alle som kjemper mot naturødeleggende vindindustri. Fortell NVE at dette er unødvendig. Gi regjeringen en sjanse til å skaffe energi på andre måter. Fortell at Norge har undertegnet biomangfoldkonvensjonen og landskapskonvensjonen. Fortell departementet om Nordisk ministerråds rapport fra 2009 med tittelen «Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse». Her står det at friluftsliv er den faktor som har størst effekt på vår totale helsetilstand.

Kommuner som kan tilby naturherligheter bidrar til trivsel og god folkehelse. Jeg ser for meg følgende plakat på veggen i en kommunal resepsjon, kanskje hengt opp av kommunelegen:

Når livsgleden sprudler og du må ha utløp for ditt overskudd, kan du utfordre motbakkene i skog og fjell. Kanskje slår du ut armene der på toppen, i fryd over din vakre bygd. Når hverdagen sliter og sjelen må legges i vater, tar naturen imot deg uten krav. Når sorgen rammer, kan du søke naturens velgjørende stillhet. Naturen er døgnåpen og gratis. Den svikter deg aldri –bare hvis du mister den.