Svar fra Asbjørn H. Barlaup, 7049 Trondheim til høring om:

NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land

NVEs ramme for videre utbygging av vindkraft på land i Norge kommer etter at allerede store områder i landet er berørt av utbygging, og mange flere konsesjoner er gitt hvor utbygging ikke er igangsatt ennå. Dette gjelder i særdeleshet områder met lite eller ingen menneskelige, tekniske inngrep fra før. De 13 foreslåtte områder som er utpekt som spesielt egnede inneholder i stor grad uberørt natur og natur som representerer store natur- og friluftslivsverdier, selv om de ikke har vernestatus fra før.

Tapet av natur og forringelse av økosystemer som disse inngrepene medfører er stort. Dette skjer i en tid da vi vet at menneskenes bruk og misbruk av naturressursene reduserer naturmangfoldet faretruende og destabiliserer økosystemer i global skala. Vindkraftutbyggingen i Norge framstår som hensynsløs overfor naturverdier, tapet av natur vektlegges ikke, gis ingen kvantitativ verdi, ingen tallfestede mål, veid opp mot andre hensyn som omtales som fordeler. Det gjøres heller ikke med tapet av opplevelsesverdi for alle mennesker som uttrykker at naturen, friluftslivet og opplevelsen av et intakt naturlandskap uten støy, tekniske inngrep og ferdselsbegrensninger er viktig for dem. Tapet av livskvalitet, frykten for og usikkerheten rundt mulige støyplager, infralyd, forurensningsfare ved havari, oljesøl, spredning av mikroplastpartikler m.m. synes heller ikke i regnestykket eller på vektskåla ved konsesjonsbehandlinger.

NVE har i kraft av energiloven så langt tilsidesatt de fleste andre hensyn enn målet om å få bygd ut mer "fornybar energi" i form av vindkraft. Hensynet til natur- og landskapsvern, truede arter og naturtyper, friluftsliv, arkeologiske verdier og kulturhistorie, reindriftsnæring, reiseliv og turistnæring har man latt vike når energimyndighetene suverent og opphøyet har fått råde i konsesjonsprosessene. Råd, anbefalinger og innsigelser fra de representative fagmyndigheter synes ikke å bli vektlagt eller blitt tatt til følge. De massive inngrepene ved utbygging og produksjon av anlegg med en relativt kort levetid på turbiner, blader og master, blir sterkt subsidiert og finansieres for en stor del med bidrag fra befolkningen gitt gjennom nettleie og offentlige støtteordninger og spesielt gunstige skatteregler. Det heter at vi (samfunnet, folk flest) må ofre noe for å "redde klimaet". All den tid våre myndigheter ikke går inn for å redusere naturødeleggende forbruk, ikke vil redusere utvinning og letevirksomhet for fossil energi, og ikke fremmer krav og tiltak for best mulig energiutnyttelse både gjennom energiøkonomisering og effektivisering og oppgradering av allerede utbygde kraftverk (særlig vannkraft), så virker det totalt falskt, urimelig og hyklersk å påføre befolkningen kostnadene økonomisk, ødeleggelsen av natur, tapet av friluftsområder, støyplager og mulig helserisiko. Det skaper harme, aggresjon og maktesløshet. De gigantiske proporsjonene som de nye vindturbinanleggene antar dominerer så totalt i landskapsbildet og manifesterer at folket, deres meninger, verdier og oppfatninger er små og uten betydning. Man føler seg overkjørt. Mange mennesker identifiserer seg med naturen, vi lever i naturen og naturen lever i oss, og vi er like uløselig knyttet til den som fisken er til vannet, som fuglene til luften og sine reir. Når det som alltid har vært en del av oss, med et enkelt vedtak fjernt fra oss blir revet bort, blir vi stående uten verdighet. Når dynamittsalvene går av, fjell sprenges og gravemaskinene inntar det kjæreste og mest inderlige vi vet av, og det forsvarsløse livet i naturen ofres, da føles det som om noen utøver vold. Naturen, landskapet og vi som hører til der tas med vold, og ordet voldtekt kjennes beskrivende og berettiget, selv om det ikke handler om kroppslig og seksuell vold.

Tett opptil avmakten hos folk ligger sorg og vrede. Den kanaliseres lett som forakt og aggresjon mot de forretningsinteresser som arbeider for utbygging, forvaltningsmyndigheter som tilrettelegger for dette og politiske myndigheter som tillater og gir rom for deres praksis. I et demokrati er det alvorlig når folk som er sterkt imot vindkraftutbygging, særlig i de relativt tynt befolkede distriktene som blir sterkest berørt, settes opp mot store lag av folket som ikke er like berørt, og da heller ikke er spesielt motivert for å skaffe seg innsikt i hva utbyggingene innebærer. Det er på høy tid at NVE, OED og sentrale politikere lytter til folket, spesielt de som har fått utbygginger i sitt distrikt eller som er forespeilet å få utbygginger! Det er sterke reaksjoner, engasjement og følelser blant alminnelige folk i det ganske land og dette er tiltagende jo mer som bygges ut eller vedtas utbygd. Det er et folk som våkner etterhvert som man erfarer hva som skjer med vår natur, våre fjell og vårt kystmiljø. De storstilte vindkraftutbyggingene langs kysten og i norske fjellbygder kan virke ødeleggende for samholdet i landet og underbygge forståelsen av at landsbygda er mindreverdig som en råvare- og ressursleverandør til byer og sentrale strøk som er viktigere. Tendensen ved høstens lokalvalg kan sees i dette lyset.

Vi er mange nordmenn og kvinner som er glade i landet vårt og elsker vår natur med kneisende fjell, rolige dype skoger, fredelige, vidstrakte vidder og varierte kystlandskap. Dette handler ikke bare om vårt nærmiljø eller nære og kjære turterreng. Vi føler sorg og tap ved å se naturødeleggelser og tap av naturverdier og landskapskvaliteter hvor enn det er i vårt vidstrakte land. Mange liker å reise og oppleve vårt kjære hjemland, og mange reiser til Norge for å oppleve noe som er vakkert og uberørt av menneskets nedbygging av det opprinnelige. Vindkraftutbygging der natur og storslåtte landskap legges under så ruvende og dominerende tekniske installasjoner fratar oss dette.

Når man så ser på hva vindkraftutbygging i stor skala på land i Norge bidrar med for å redusere klimautslipp, gitt kvotesystemet i Europa og premisser om fortsatt økonomisk vekst og videreføring av norsk olje- og gassindustri, så blir det så forsvinnende lite i det store bildet at det virker totalt meningsløst og illegitimt å ødelegge så mye uerstattelig uberørt natur. NVE, OED og landets politiske ledelse må snarest konkludere med at "ulempene ved fortsatt satsing på landbasert vindkraft vurderes som langt større enn fordelene"! Gitte konsesjoner må settes på vent og tas opp til ny vurdering og kun gjennomføres etter grundig og ærlig informasjonsarbeid lokalt med tid til lokale høringsprosesser og nye, grundige, uavhengige konsekvensutredninger.

Jeg tilråder sterkt at den nasjonale rammen for vindkraft på land forkastes som styrings- og forvaltningsredskap, og at satsingen på videre utbygging av vindkraft på land innstilles etter en generell, helhetlig vurdering der hensynet til intakte økosystemer, uberørt natur, friluftsliv og reiseliv vektlegges spesielt.