Vindturbiner krever en vindhastighet på 4 m/s for å starte rotasjonen med minimalt utbytte i form av strøm. Først når vindstyrken når 14-15 m/s (liten kuling) avgir turbinen full effekt, men omsetter kun 40 prosent av vindens energi til elektrisk energi (virkningsgrad = 40%). Når det blåser opp til storm låses turbinen for å unngå slitasje!

Men det verste er at brukstiden utgjør kun 28-30 prosent, maksimalt 3,6 av årets 12 måneder, maks 15 uker! Hvorfor det? Fordi resten av tiden blåser det for lite!

I 2018 ble det produsert nær 3,9 TWh (3,9 milliarder kWh) vindkraft i Norge fra 32 vindkraftparker med tilsammen 597 turbiner, hvilket tilsvarte fattige 2,6 prosent av all norsk kraftproduksjon! Hvor mye natur i kvadratkilometer er ikke beslaglagt for disse få prosentene? Industrialisert natur med anleggsveier på opptil 10 meters bredde.

Til sammenligning har Norge 1070 vannkraftverk som forsyner landet vårt med mer strøm enn hva vi forbruker. Overskuddet er i snitt på 10 TWh, nesten tre ganger mer enn all vindkraft.

Vi vet at sparetiltak sammen med en oppgradering av våre vannkraftverk vil kunne forsyne landet vårt med ytterligere 50 TWh, inkludert strøm til mer krafkrevende industri. Langt de fleste kraftverk er eid av utenlandske eiere, og de er sterkt subsidierte. Med andre ord, vi behøver ikke industrialisere norsk natur, vi er allerede selvforkynt med egen kraft og kan få mer kraft av opprustning av eksisterende vannkraftverk, som også kan beskattes lavere. Vindindustrien slipper både det skattetrykket vannkraften må tåle, og betaler heller ikke andre samfunnskostnader på linje med vannkraftutbyggere.

Å produsere vindturbiner setter et klima avtrykk det tar år å tjene inn, og til nå har ikke kostnadene i hele klimaregnskapet vært tatt med når man har regnet. Verdien på norsk urørt natur som industrialiseres og det tap lokalbefolkning, turisme og ikke minst arter som lever i området har i denne industrialiseringen. Produksjonen av rotobladene medfører store mengder giftig avfall, de er ikke gjenvinnbare og det er ikke miljøvennlig og produksjonen foregår ikke under norske hms regler. Etter at kraftverket er ferdig som produksjonsområde er det umulig å tilbakeføre dette til urørt villmark, på grunn av de store naturinngrepene med veianlegg og oppstillingsplasser til turbinene. I mange av de planlagte områdene man vil industrialisere finnes rødlistearter som mister sine habitater, noe FNs naturmangfoldsrapport nevner som mer bekymringsverdig enn klima. Insekter vil lide samme skjebne, og vi vet fra siste tidens medieoppslag at vi står i fare for å få redusert insektene i fremtiden dersom vi ikke gjør noen tiltak. Naturområdene det ønskes bygget i har myr, som nå er fredet på landsbasis og som er en viktig lagringsbiotop for co2.

Visuell forsøppling av kraftverkene vil ødelegge for fremtidig turisme, og til tross for at utbyggere hevder at veinettverket vil føre til at folk kommer seg ut i naturen, vil ferdsel i industriområdet være med fare for iskast og på egen risiko. Dette fremmer ikke friluftsliv slik jeg ser det. Lydforurensning og skyggekast vil være et problem for mange, både for folk som vil nyte friluftsliv i nærheten av industriområdet og for folk som bor i nærområder til turbinene. I Tyskland er det strengere restriksjoner på byggenærhet til bebyggelse enn det vil være i Norge, og vindkraft i landet har ikke ført til nedstenging av kullkraftverk og dermed mindre co2 utslipp. Det er stor fare for forurensning til vann som følge av girolje lekkasjer fra turbiner og fare for brann som følge av varmgang.

Det er er få arbeidsplasser lokalt som kommer som følge av turbinanlegg, og lokalt vil det bli større skadevirkninger enn gagn av anlegg.

Vi finner oss ikke i og være et grønt mijøkort for at utenlandske eiere skal kunne produsere sin kullkraftstrøm med god klimasamvittighet. Det gir ingen mening å ødelegge norsk natur når det ikke er noen som helst vinning for klima i det, bare tap. Et inngrep for 20 år fremover(lite) koster uopprettelige og irreversible skader for fremtiden. Det er ingen reell økonomisk gevinst i dette uten statsupsidier.

Med ærlig hilsen.

Katharina Aardal

6750 Stadlandet