Høringssvar fra Stig Eidesmo

NEI, NEI, NEI, NEI, NEI, NEI TIL VINDINDUSTRI I NORSK NATUR!!

Norge er ikke tjent med landbasert vind-industri i vår urørte natur, og jeg ser heller ikke at verden er tjent med at vi ødelegger naturen vår, snarere tvert imot. FN’s naturpanels siste rapport dokumenterer at tap av leveområder er den viktigste årsaken til at opp mot en million arter er utrydningstruet. Veier og energianlegg er den største trusselen mot urørt natur, ifølge Miljødirektoratet.

Her iverksettes store og små utbygginger uten at det er foretatt faglig forsvarlige konsekvensutredninger. NVE har ikke lyttet til Miljødirektoratet, NVE har ikke lyttet til verken Naturvernforbundet, Norges Miljøvernforbund eller La Naturen Leve. NVE har basert seg på svakt funderte rapporter UTARBEIDET AV UTBYGGER!! som bærer preg av klipp og lim, hvor konklusjonen er gitt før man har foretatt grundige undersøkelser.

Da vi bygget ut vannkraft, var det for å få lys i husene og strøm til industrien. Nå, når det bygges ut vindkraft, er det for at noen få skal ta ut ENORM profitt. Vind-industrien genererer rask profitt for noen få. Disse driver massiv lobbyvirksomhet og er pådrivere for kynisk promotering av lite gjennomtenkte industriplaner. Grønn retorikk brukes for å skjule egne økonomiske interesser. Det drives utpressing og trusler av grunneiere som kjøpes for småpenger og hvis de nekter trues det med ekspropriasjon for en mye mindre verdi.

Vi vanlige nordmenn må finansiere den ulønnsomme vindindustri-utbyggingen med subsidier gitt i form av såkalte grønne sertifikater. Det heter seg at vi på denne måten skal redde verden, men i realiteten har ofring av norsk villmark ingen dokumentert effekt på global oppvarming. Vindkraft er heller ikke miljøvennlig:

Imidlertid er det godt dokumentert at drenering av myrer, som nå pågår i det grønne skiftets navn, frigjør drivhusgasser.

Turbinene krever tonnevis med sjeldne metaller som utvinnes i Kina under svært tvilsomme forhold og fører til stor miljøforurensning.

Turbinbladene forvitrer og sprer plast i naturen. De er heller ikke gjenvinnbare og er et enormt avfallsproblem.

Det kreves enorme mengder stål og betong for hver turbin. Dette er produksjon som fører til store utslipp av CO2.

Hydraulikkolje og girolje i turbinene truer drikkevannskilder ved lekkasjer.

Støyplagene, både hørbar støy og infralyd, blir ikke hensyntatt. Andre land har langt strengere krav enn Norge. Også avstandskrav er strengere i andre land, bl.annet Tyskland har 10x turbinhøyde som krav til minsteavstand.

Vindturbiner dreper massevis av fugl. På Smøla er nesten 100, HUNDRE! havørn drept av vindturbiner. Antall drepte liryper og smølalirype er flere hundre.

I Norge har vi energioverskudd grunnet vannkraft. I 2018 eksporterte Norge 10,2 TWh, i 2017 var eksporten 15,1 TWh. Detter er formidable mengder energi! Om vi moderniserer allerede eksisterende vannkraftverk kan vi øke produksjonen med mellom 6 TWh og 20 TWh avhengig av hvem du spør. Typisk nok er NVE de mest pessimistiske, mens forskere fra NTNU har vist at det kan være mulig å hente ut opp mot 30 TWh. Uansett, hvorfor hentes ikke dette potensialet ut før dere starter raseringen av naturen vår? Imidlertid har norske politikere bestemt at de vil skattlegge vannkraften slik at effektivisering ikke lønner seg, samtidig som vind-industrien premieres for helt nye naturødeleggelser. Vi vet at det er nære forbindelser mellom stortingspolitikere og vindbaroner. Vanlige skattebetalere får alle ulempene. Det er norske strømkunder som får alle de økonomiske og velferdsmessige ulempene og problemene som vindturbinindustrien representerer.

Så i stedet for vindkraft, må det satses stort på solenergi og energiøkonomisering, i tillegg til oppgradering og modernisering av vannkrafta. Dette vil gjøre at vi ikke trenger vindkraft i det hele tatt, selv om vi elektrifiserer hele transportsektoren.

Dessverre er flere vindkraftprosjekter igangsatt uten nasjonal høring og åpne demokratiske prosesser i forkant. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har innrømmet at man burde sagt nei til noen av de prosjektene som nå er igangsatt. Dette viser at man har gått for raskt fram.

Skrekkeksempler på konsesjoner gitt av NVE:

Andmyra på Andøya i Nordland, er Norges største sammenhengende torvmyr. Konsesjon ble gitt i 2011, revidert konsesjon i 2015, med driftsutsettelse til 31.12.2020.
Vurderinger fra konsesjonsutredelse fra 2005, siden den gang er jordlov endra slik at en skal verne myr mot nydyrking. Men dette gjelder altså ikke for kystmyr, som i dette tilfellet er den mest verdifulle vi har!!

Haramsøya vindkraftverk – kort og godt tragisk! Ingen skjønner at det kan være mulig å gi konsesjon her. Tenk å ødelegge ei lita øy med 600 innbyggere for 8 turbiner! Alle vil få kun 500-600m avstand til nærmeste turbin! I tillegg grensende til naturvernområder.

Sørmarkfjellet: Utbyggingen på Sørmarkfjellet i Flatanger skjer uten hensyn til kulturminner, friluftsliv eller hubro. Den norske stat ved NVE og OED ser bort fra sterke faglige innvendinger.

Frøya: Kan skrives en lang rapport om denne tragedien som viser en forvaltning vi ikke kan ha. 180 meter høye turbiner på ei øy der høyeste punkt er 78 m over havet. Demokratiet satt til side, først blir de nektet folkeavstemning, selv med nok antall underskrifter. Ved folkeavstemning flere år sener, sier 78% Nei til vindkraftanlegg på øya.

Som om ikke dette er nok, har dere sørget for et system der utenlandske investorer kan (og det gjør de) kjøpe opp disse anleggene. Det medfører at både energien og pengene (subsidiert av oss i form av elavgiftene) sendes til utlandet! Vi står da igjen med alle ulempene i form av en rasert natur, støyplager, infralyd, skyggekast, og på vinterstid et avstengt industriområde som må stenges av pga. faren for iskast.

Det virker naivt å tro at de alvorlige miljøproblemene våre skal kunne løses gjennom å la kapitalistiske krefter få fritt spillerom. Frasen «det grønne skiftet» har blitt en løgn og en hån mot det norske folk. Dette er symbolpolitikk, og det er en politikk som ikke er bærekraftig. Vi reagerer på at sentralmakten ikke tar innover seg desperasjonen som brer seg flere steder i landet. Denne maktarrogansen er ikke et demokrati verdig.

Konklusjon:

- Nasjonal ramme for vindkraft trekkes tilbake.

- Forbud mot vindkraft i norsk natur og utmark innføres.

- Alle gitte konsesjoner, de under utbygging og de som ikke er påbegynt, trekkes tilbake og forkastes. Naturen tilbakeføres til opprinnelig stand på utbyggers regning.

- Ferdige vindkraftanlegg gis 5 år på fondsavsetning for tilbakeføring. Etter 7 år skal alle vindkraftanlegg være demontert og naturen tilbakeført.

Med hilsen

Stig Eidesmo