Jeg tillater meg med dette å sende inn høringssvar på Norges Vassdrags- og energidirektorats (NVEs) forslag til nasjonal ramme for vindkraft.

Som kjent er det en økende motstand til å etablere landbaserte vindmøller i norsk natur.

Motstanden er blant annet basert på:

FNs siste klimarapport som påpeker at ødeleggelse av naturmangfoldet er en mye større trussel enn klimautfordringene.

Produksjonen av vindturbinene, der råvarer som er både mangelvare og svært farlige, brukes.

Enormt arealbehov av urørt natur som kreves for å lage veier og plass til vindturbinene

Økonomi: Mange av konsesjonene utløses nå, fordi det først nå er lønnsomt å produsere vindkraft. Lønnsomt fordi staten går inn med store penger. Profitten havner stort sett i utenlandske eierselskaper, mens det er norske skattebetalere som står for finansieringen.

Formelle sider: Hvordan gis vindkraftkonsesjoner? Mange er utløst først nå, og på annet grunnlag enn da de først ble tildelt. Turbinene er f.eks. mye større enn i opprinnelig konsesjonstildeling. I en rapport til Klima- og miljødepartementet kommer videre Miljødirektoratet med kraftig kritikk av Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) praksis for å gi vindkraftkonsesjoner. «Det er svært mangelfullt dokumentert hvordan miljøhensyn faktisk er vektlagt i NVEs prioriteringsrunder», skriver Miljødirektoratet. Det er forstemmende å oppleve hvordan vi gang på gang opplever at naturen taper for økonomiske interesser.

Mange grunneiere og kommuner føler seg lurt, og kjemper nå en desperat kamp for å få omgjort vedtak som tidligere er fattet, under andre vilkår.

Kraftproduksjonen: Norge er allerede selvforsynt med miljøvennlig og stabilt tilgjengelig strøm, gjennom utbygging av vannkraft. Noen sammenligner motstanden mot vannkraft- utbygging med motstanden mot vindkraftutbygging. De to er ikke sammenlignbare! Mens vannkraften gjør inngrep gjennom vei og damutbygging, rasererer vindturbinene naturen på en mye mer gjennomgripende måte, gjennom å utgjøre en vedvarende trussel for dyrelivet.

Det er relativt lite kraft som kan hentes ut fra vindturbinene. Tyskland har satset stort på vindkraft, og er nå i ferd med å bygge det ned. Til tross for storsatsingen, er det kun 3,2% av Tysklands totale energimix som dekkes av vindkraft!

Norge har mye mer å hente på å ruste opp dagens vannkraftverk, enn å satse på vindturbiner. Forskere på feltet hevder at å ruste opp vannkraftverk vi allerede har, vil gi mer kraft, enn all planlagt etablering av vindanlegg. Det gjør hele satsingen på vindturbiner enda mer uforståelig.

Konsekvenser for dyrelivet: Konsekvensene for dyrelivet er store. Fugler skjønner ikke grenser for vindturbiner. Tonnevis av insekter dør hvert år i en vindturbin. Som kjent er en av våre store trusler rasering av naturmangfoldet. For å ta Tyskland som eksempel igjen, så iverksetter de nå et stort prosjekt for å forsøke å bygge opp igjen insektene, som er i ferd med å forsvinne, med de katastrofale følger det vil få for menneskene og naturen forøvrig. Når vi vet at vindturbiner dreper så mange insekter, så behøver vi ikke gjenta feilene som andre land har gjort. Når vi vet at mange fuglearter allerede er sterkt redusert gjennom annen forurensning, så behøver vi ikke å tilføre enda mer skade og vansker for dem i naturen. Miljødirektoratet vurderer konfliktnivået som relativt høyt mellom fugl og vindturbiner. NVE mener dette ikke er riktig. Hvem har egentlig ekspertise her – man skulle tro at det var Miljødirektoratet og ikke NVE…. Igjen ofres naturen for økonomiske interesser. Det samme er tilfellet for villreinen som presses fra skanse til skanse, av alt fra kommunale hytteutbygginger til – i dette tilfellet – vindturbiner.

Plassering av vindturbiner: Ja, de plasseres naturlig nok der det er mest vind, på toppen av fjell. Dermed ruver de i terrenget på en helt annen måte i Norge enn i mange andre land. Dette ses på som forsøpling av naturen av mange. Det ødelegger også turområder for mennesker. Friluftsorganisasjoner har unisont vært negativ til etablering av anleggsområder for vindturbiner.

Støy: Støy er interessant, og et hittil underforsket område. Flere forskere hevder at infrarød støy, som kommer fra vindturbiner, er mer skadelig for mennesker og dyr, enn det man hittil har vært klar over. Grensene for hvor nær vindturbinene kan stå områder der det bor mennesker er også ulike mellom forskjellige land. Hvorfor det?

Drikkevann: Det er mange måter å formulere seg på: «Det vurderes på generelt grunnlag at lokalisering av vindkraftverk i nærheten av drikkevannskilder ikke nødvendigvis gir en uakseptabel risiko for forurensning». Det kan jo bare tolkes som at det kan være en risiko for drikkevannskildene. Også dette er et underforsket område.

Levetid på vindturbinene og hva skjer med dem i ettertid: Levetiden på vindturbinene er relativt kort 10-15 år. Så vidt jeg har sett, så finnes det ingen plan for hva som skal skje med dem når de ikke lenger kan brukes. Før den tid, har avskallinger fra turbinbladene ført til mye forurensning av farlige stoffer, som turbinen består av. I Tyskland vurderes det visstnok å grave turbinene ned i jorden.

Iskast – fare for iskast øker radiusen for området som det ikke er trygt å bevege seg innenfor.

Jeg har ikke nevnt kulturinteresser, samiske interesser, mineralske ressurser, landbruk osv. Det er forstemmende å lese rapporten fra NVE. Problematikken om vindturbiner burde først og fremst dreie seg om behovet for å bygge ut vindturbiner. Gjennomgående er det også trist å lese hvordan Miljødirektoratets innspill blir forkastet. Det lengste man kommer dem og Folkehelseinstituttet i møte, er at det et par steder erkjennes at det er behov for mer forskning. Det virker som om konklusjonen mange steder er gitt på forhånd.

Dette er IKKE det grønne skiftet, dette er rasering av verdifull norsk fauna og natur – ødelagte levevilkår for mennesker. Det verste av alt er at vi får ikke særlig energi av all denne raseringen heller, tvert imot sager vi over grenen vi sitter ved å gå inn i en utvikling som er stikk i strid med det forskere på klima anbefaler.