Det er med økende bekymring og uro jeg ser hvordan ansvaret for samtiden og fremtiden vår blir forvaltet. I denne høringen går det på vindkraft. Bare gjennom utbyggingen som er gjort og som er igangsatt ser man hvor massive inngrepene er. Ifølge høringsbrevet som er lagt ut er under halvparten av konsesjonen i drift eller under utbygging. 10 av 23 TWH er utbygd. Smak litt på det, godt under halvparten. Det vil si at vi har veldig mye ødeleggelse av norsk natur og landskap foran oss. Allerede nå er det stor lokal motstand der utbyggingen er i gang. Mønsteret som tegner seg, er faktisk uhyggelige. Det ofres kolossale områder av inngrepsfri natur for at naturen skal reddes. Det er ikke logisk. Det som argumenter for vindkraft mener at dette skal være med på å redde klimaet. Det påstås med at vindkraft er den mest miljøvennlige og utslippsfrie kraftproduksjonen vi har. Det er jo rett og slett ikke sant. Miljøkonsekvensene av denne typen utbygging er svært store. FN har gjennom sine store rapporter slått fast at det er to store områder som er under særlig trussel; klimaet vårt OG det store forbruk av arealer. Det er da underlig at man skal redde klimaet med å ytterlige øke forbruket av landarealet, nettopp det som av FN fremheves som en av våre tids største trusler mot oss selv og naturen. Det er uforståelig at dette enorme forbruket av land kan gis så store tilståelser. Du får ikke lov til å bygge ei lita bu i strandsonen, men du må gjerne fylle fjellheimen med turbiner som rager godt over 200 meter i været og større kan de komme til å bli.

Hvor ble det av varsomheten og veloverveide beslutninger? Hvor er tanken for de fremtidige generasjonene? Det er ikke så enkelt, at bare man kommer seg igjennom anleggsfasen går det seg til som utbyggeren ved Haram har påstått. Myra er for alltid drenert, skjæringene er for alltid sprengt ut, fyllingene vil for alltid sette sine spor og møllene står og veiver høyt over landskapet, på steder som er synlige over mange mil. Naturen som skulle reddes har blitt ødelagt at inngrepet som skulle redde den.

De store vannkraftutbyggingene måtte gjennom lange prosesser i landets øverste lovgivende organ, Stortinget. Flere av utbyggingene måtte gjennom flere behandlinger. Slik er det ikke lengre. Disse svært viktige avgjørelsene har blitt satt bort til et byråkratisk organ underlagt olje og energidepartementet. Du trenger bare et ja fra NVE og så er det å sette i gang, selv ikke vertskommunen eller fylkesmannen har noe de skulle ha sagt. Du får lov til å bygge digre motorveier gjennom uberørt natur, i områder du ellers knapt får ta med deg en spade. Det virker helt urimelig. Du kan ikke redde naturen gjennom å ødelegge den. Om man får ned utslippene noe med å sette opp disse monstrøse vindturbinene vil det ikke hjelpe den samme naturen som da ikke finnes lengre. Jeg synes det blir tatt alt for lett på når vi vet hvor store konsekvensene denne typen kraftutbygging har for naturen, artsmangfoldet, landskapet, dyr og mennesker. På Smøla har man telling av hvor mange fugler som drepes av vindturbinene. Nå har man funnet havørn nr 100 som med sikkerhet er drept av bare dette ene vindkraftanlegget. De som teller sier også at dette er minimumstall, altså ikke et anslag, men en telling av hvor mange drepte fugler som faktisk har blitt funnet. Det er ikke bare havørn som tas av møllene, mange andre arter lider den samme skjebnen. Det burde være et varsel sterkt nok om hva slags konsekvenser slike anlegg får for det området som er berørt. Gang dette funnet opp med de mange hundre og tusen turbinene som allerede har blitt tillatt satt opp så sier det seg selv hvilken trussel denne typen utbygging utgjør mot faunaen vår.

Mange før meg har også påpekt både visuell støy og hørbar støy. Disse tårnene er ikke lydløse. De gir fra seg en tydelig hørbar lyd over store områder så lenge vingene roterer. De lager så mye støy at det skal være en betydelig minsteavstand til nærmeste bebyggelse. Disse mastene er høyglanspolerte hvite, de synes og blinker i sollyset på mange kilometers avstand, og nattestid blinker de synkront i aggressivt rødt for at flysikkerheten skal ivaretas. Hva vi ser rundt oss betyr faktisk noe, selv om forkjemperne for dette mener at man ikke skal skape seg, det er jo «bare» en vindmølle. De tar feil, opplevelsen av landskapet forringes og endres for alltid med slikt.

Man kan undre seg på hvorfor det ikke foregår en massiv utbygging av disse store vindturbinene i andre steder i Europa. Langs hele Atlanterhavskysten finnes det rikelig med områder som kunne egnet seg, fra Portugal og Spania via Frankrike til Storbritannia og Irland. Hvorfor finnes det ikke et stort press på områdene her? Hvorfor strømmer store investorer, profitører, hedgefond og representanter for utenlandske byer til Norge for å bygge ut vindkraft her? Kan de ikke bygge på egne områder? Rett og slett fordi det ikke tillates i deres egne områder. Det ligger snublende nær å tenke at der tillattes det ikke slikt, nettopp fordi man tar seriøst bekymringene og innsigelsene mot slike anlegg. Dette tilbakeholdet finnes ikke i Norge. Når man tar i betraktning hvor mange som allerede har fått konsesjon på å bygge ned landet vårt og forvandle uberørt natur til industrianlegg så er det all grunn til å si ifra og be om en kraftig revidering av planer og gitte konsesjoner.

Jeg bor på et sted som det er helt usannsynlig at det vil komme noe vindkraftanlegg, men jeg blir likevel engasjert i dette, faktisk så engasjert at jeg for første gang i hele mitt 45-årige liv skriver et innlegg, et svar på en høring. Dette er altfor viktig til at man ikke kan si ifra. Vindkraftanlegg på land slik det legges opp til nå kan det ikke gis tillatelse til. Konsekvensene er altfor store, og vinningen er altfor liten. Kraften som produseres er ikke tiltenkt å dekke et behov her, til det produseres det allerede tilstrekkelig. Det finnes betydelige muligheter i den utbyggingen som allerede har blitt gjort opp igjennom 100 år. Nettet kunne ha blitt tilstrekkelig modernisert slik at overføringene går mest mulig effektivt og med minst mulig tap og ikke har man hentet ut potensialet i modernisering av eksisterende anlegg heller. Det vil si at man kan satse og hente ut mye mer av det vi allerede har bygd ut enn å måtte båndlegge enda mer av den kostbare jorda vår. Det vil ikke komme landet og fremtidige generasjoner til gode det som tillates nå, det er derfor på høy tid å stoppe opp og bruke andre alternativer.

Johannes Nakling