Høringssvar på NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land.

Utbygging av vindinsdustri har skapt stort engasjement i den norske befolkningen og med tanke på at sentrale politikere nå går ut og tar til ordet for at staten skal overkjøre kommunenes vilje så er det fullt forståelig. Fra å være en ren miljøsak gjør dette at det også blir et spørsmål om demokratiske verdier.

Som en sterkt miljøengasjert person ønsker jeg å gi klart uttrykk for min motvilje mot den raseringen som nå finner sted i norsk natur. All menneskelig aktivitet har konsekvenser for naturen rundt oss. Av den grunn må det gjøres grundige avveininger av den potensielle nytten opp mot de negative konsekvensene som forårsakes. Tilhengerne av vindindustri mener at inngrepene må gjøres og kan rettferdiggjøres av nødvendigheten for å redusere menneskeskapte CO2 utslipp. De mener raseringen av naturen er en nødvendig pris å betale for å redusere CO2 utslippene.

Om dette argumentet skal legges til grunn er den første forutsetningen at utbyggingen faktisk fører til reduserte CO2 utslipp. Svaret på det vil nok variere alt etter hvem man spør, men det synes vanskelig å uttale et klart "ja" til det. Norge har vannkraft nok til å dekke eget behov det meste av tiden. Enkle oppgraderinger av eksisterende vannkraftverk vil gi minst like stor økning i strømproduksjonen som all planlagt vindindustri i Norge, med små eller ingen nye naturinngrep. Når oppgraderingen ikke gjøres er det fordi statlige skattepolitikk gjør miljøødeleggende vindkraftutbygging lønnsomt, mens det ikke blir lønnsomt å oppgradere eksisterende vannkraftverk. Dette er en hårreisende politikk. Her må også hovedforskjellen på vannkraft og vindkraft poengteres. Vindkraft er en ustabil kraftkilde og fungerer kun når vinden blåser. Vannkraft derimot er en stabil kraftkilde så lenge magasinene disponeres fornuftig. Dersom målet er å redusere CO2 utslipp er vindkraft en dårlig vei å gå, alternative kraftkilder må uansett være tilgjengelige for perioder uten vind. Dette vil i Europa ofte si kullkraft, gasskraft eller atomkraft. På bakgrunn av det kan man spørre seg om vindkraften faktisk har den CO2 reduserende effekten de er påstått å ha?

Om man legger til grunn at de faktisk har den ønskede effekten må dette likevel ses opp mot konsekvensene. Norge er et av landene i Europa med størst areal i forhold til folketallet. Til tross for dette har vi svært lite uberørt natur på grunn av storstilt hytteutbygging, vannkraftutbygging osv. Dagens utbygging av vindindustri tar dette likevel til et nytt nivå med en storstilt rasering av noen av de viktigste uberørte områdene vi har i dag. FN har nylig pekt på habitatstap som en av de største miljøtruslene vi står overfor i dag og Norge går her i bresjen for en storstilt rasering av det lille som gjenstår av uberørt natur. Det bør være kjent hvilken effekt dette har på våres RØDLISTEDE fuglearter som har sitt habitat i disse områdene. Utobver dette bør følgende spørsmål besvares før man kan konkludere med om dette miljøregnskapet går opp:

-Gitt at det er en ustabil kraftkilde, vil vindturbinene klare å få CO2 regnskapet til å gå i pluss i løpet av sin levetid? Det er enorme utslipp knyttet til både anleggsarbeider, produksjon og transport av turbinene. Det er, så vidt meg bekjent, enda ikke presentert et regnskap som klart slår fast at turbinene klarer å gå i null, eller helst pluss, i løpet av sin levetid.

-Erfaring fra andre land viser til slitasjen man får på blader under bruk med blant annet oppflising og spredning av kompositt og plastmaterieler i terrenget. Spredning av plast er en av de største miljøutfordringene vi har i dag. Er det laget en tiltaksplan for å samle opp igjen dette? Dette bør naturligvis påkostes av eieren.

-Er det tatt stilling til hvordan turbinene skal håndteres når de er utslitt ? I USA er de ofte blitt gravd ned i bakken i mangel av hensiktsmessige måter å håndtere dem på. Dette er avhengig av materialene de er produsert i, men er dette konsekvensutredet i forkant? Jeg vil tro de fleste er enige i at det er en lite mijøvennlig avfallshåndtering.

-I kaldt vær kan det bli behov for de-icing. Det er gjort en del forskning på dette, men det konkluderes med at i dag finnes det ingen tilfredsstillende metode. Titakene deles inn i passive og aktive. Noen eksempler er dei-icing som på fly, ved bruk av kjemikalier. Et annet alternativ kan være oppvarming som legger beslag på en god del av kraften som produseres. I Sverige har det blitt brukt helikopter til å spraye varmt vann på bladene. De nevnte eksemplene gir en klar indikasjon på at dagens løsning vanskeliggjør løsing av denne utfordringen på en miljøvennlig måte.

-Produksjonen av vindturbiner krever tilgang på sjeldne jordmetaller. Disse utvinnes blant annet i DRC og Kina. Vestlige medier som har vært der beskriver utvinningsområdene som en giftpøl som tar livet av både dyr og planter, samt påfører menneskene varige skader. Er vår symbolikkpregede miljøpolitikk verdt den miljøkatastrofen vi påfører resten av verden?

-Professor Christian-Friedrich Vahl og hans team fra University Medical Center i Mainz viser til at den lavfrekvente støyen fra vindturbiner synes å svekke hjertemuskulaturen. Dette er omstridt, men også studier fra blant annet Canada viser til negative effekter på den menneskelige helsen som synes å kunne ha en sammenheng med nærheten til vindturbiner. Dette er ekstra aktuelt i Norge som ikke praktiserer de sikkerhetsavstandene som benyttes i andre europeiske land. Som utdannet sykepleier og en som har master i forebyggende helsearbeid vil jeg påpeke viktigheten av å praktisere føre-var prinsippet. Vi er dessverre generelt svært dårlige på dette i Norge. Dersom støyen fra vindturbiner kan påvirke menneskelig helse negativt er det også nærliggende å anta at det vil kunne påvirke dyre - og fugleliv.

Her vil det kunne tilføyes svært mange andre punkter, men jeg mener dette utgjør et mer enn tilstrekkelig grunnlag for å oppsummere. Dersom man legger til grunn at den ustabile vindkraften faktisk gir en liten reduksjon i CO2 utslipp, noe som synes høyst uklart, så er likevel de negative effektene av utbyggingen så dramatiske både lokalt i utbyggingsområdet og der materialer utvinnes at det på ingen måte kan rettferdiggjøre etableringen av denne industrien. Politisk bør fokuset heller rettes mot å sette inn insentivene på oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Energien fra denne stabile energiformen gir mye bedre effekt enn den ustabile vindkrafter gir, og det nesten uten ytterligere inngrep i naturen. Fortsetter utbyggingen av vindindustri i norsk natur kan jeg bare konkludere med at dette skyldes et ønske om å tjene økonomiske interesser hos utbyggerne samt et ønske om å føre en klar symbolpolitikk. Miljøvern er det absolutt ikke og det utgjør et svik mot landet vi er satt til å forvalte som våres etterkommere neppe til tilgi oss.

Mvh Knut Øvrebø

Link til de viktigste kildene:

https://www.huffingtonpost.ca/2019/05/06/un-biodiversity-report_a_23722118/?guccounter=1&guce_referrer=aHR0cHM6Ly9kdWNrZHVja2dvLmNvbS8&guce_referrer_sig=AQAAAI-lAWnfUmQ6-yvJhQCzk7RXUh_N5CVjTM0oTLtXwoISK71aEWF79lKeMvRvTxBW2MSIJngSC-BVriSLnbs_CdXTBvV5rl0Tpl1pXtuQDQ4BOsqsUmXrZAL3yPhLOg9qTgM51M8zmNUpM3jjA14wVL5Dd2rpuDgr1XlXYQCvcBX0

https://nordnorskdebatt.no/article/vindkraftpopulistene?fbclid=IwAR2Y1Jdmj_011eZJ9Od6AiyCWQFCGIKa9V581BGd9YbWemXMZteifRL7ATc

https://www.tv2.no/a/10767296?fbclid=IwAR3Cy4ectjWISnhPb3JF6_X8L2ulqsHE-tAUuoTCeEGYVgB3Gua59IDgsv0

https://www.researchgate.net/publication/317663092_Techniques_of_identifying_icing_and_de-icing_of_wind_turbines

https://energiforskmedia.blob.core.windows.net/media/21261/airborne-de-icing-solutions-for-wind-turbines-energiforskrapport-2016-300.pdf

https://www.dailymail.co.uk/home/moslive/article-1350811/In-China-true-cost-Britains-clean-green-wind-power-experiment-Pollution-disastrous-scale.html

https://www.nrk.no/urix/gronn-teknologi-fra-en-giftpol-1.12296571?fbclid=IwAR0nW-1HDeJV8i9fZZi5iVOu-ZXcXJ1uEVY_y1-A_PDtqnNfO4RrRFkqcec

https://www.allgemeine-zeitung.de/lokales/mainz/nachrichten-mainz/windkraft-storsender-furs-herz-mainzer-forscher-untersuchen-folgen-des-infraschalls_18566513#

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3653647/