Høringssvar fra Sandvatn Hytteeierlag (i Hægebostad kommune)

Høringsuttalelse til NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land

Med henvisning til Ojle- og energidepartementets høringsbrev (ref. 19/511) ønsker Sandvatn Hytteeierlag med dette å gi vår uttalelse til NVEs forslag.

Hytteeierlaget representerer hytteeiere rundt Eikeland Sandvann på Bakkeheia i Lidraget i Hægebostad kommune. Området ligger innenfor analyseområde 12 i NVEs forslag og inngår i et belte av hyttetomter på Bakkeheia/Lidraget, som strekker seg fra Årli-Sandvatn / Øygardslona i vest, via Eikeland-Sandvann og Fiskelausvatn og til Tengstølvatn i øst.

Lidraget ligger i umiddelbar nærhet til Torshei-området. I NVEs «Analyseskjema for område 12» (jf. underlagsmateriale til rapporten) viser LCOE-kartet (jf. side 3) at nettopp dette området i utgangspunktet har lav LCOE og dermed anføres som å ha «Veldig bra» potensial for vindkraftproduksjon. Samtidig fremgår det av samme analyseskjema at nettopp Torshei-området i denne fasen er ekskludert fra planforslaget i form av det som er betegnet som «myk eksklusjon», som følge av en 5 km buffersone rundt METs værradar som er plassert der.

Av planforslagets underlagsrapport om myke eksklusjoner (datert 31.05.2018) fremgår det imidlertid at metoden NVE har benyttet i forbindelse med disse eksklusjonene «gjør at det i noen tilfeller blir ekskludert arealer der det er aktuelt å gi konsesjon dersom det skulle komme en konkret søknad. Dette kan for eksempel gjelde der det er mulighet for gode avbøtende tiltak.» Vi er kjent med at en utbygger (Zephyr) jobber med et stort vindkraftprosjekt nettopp i Torshei-Espeland-området sørvest for Birkeland i Hægebostad kommune, altså helt på «dørstokken» til våre hytteområder. Siden NVEs «myke» eksklusjon ikke innebærer noen garanti mot fremtidig utbygging (i motsetning til «harde» eksklusjoner, som i prinsippet er sagt å være en konstatering av at et område er uaktuelt for vindkraft), vil vi i det følgende argumentere i forhold til at vårt nærområde fortsatt kan være aktuelt for slik utbygging.

Sandvatn Hytteeierlag ønsker ikke utbygging av vindkraft i våre områder. Etter vår vurdering vil slik utbygging i flere henseende få svært negative konsekvenser for våre nærområder og for oss som brukere av disse.

Vi vil i det følgende gruppere våre anførsler til NVEs forslag i forhold til den temainndelingen som NVE la til grunn på innspillsmøtet i Hægebostad kommune 20.06.2019.

Tema 1: Fugl, flaggermus, insekter

Området har et utrolig variert fugleliv. Etter å ha konferert med lokal ekspert - Svein Hovden, bosatt i Hægebostad kommune - har vi kommet frem til blant annet følgende; Rovfugl-artene er rikt representert ved Hubro, Kattugle, Jordugle, Haukugle, Perleugle, Kongeørn, Hønsehauk, Fjellvåk, Tårnfalk og Spurvehauk. Nå i slutten av september var en av våre hytteeiere på tur opp til værradaren på Torshei og så Tårnfalk kretse over den.

Orrfugl-leik er på alle kanter i dette området. Storfugl, Rugde, enkel Bekkasikt, Grønnstilk, Strandsnipe, Stokkand, Kvikkand, Bergand, Toppand, Kvinand observeres her og Lirype hekker her. Varsler finnes her også, og de finnes kun i Agder og Rogaland. Svarttrost, Måltrost, Rødvingetrost, Duetrost, Ringtrost, Furokorsnebb (frøspiser) Heipipplerke, Trepipplerke, Rødstjert, Gjøk, Fossekall, Dompapp, Grønnfink, Svaler, Bokfink, Sivspurv, Flakspett, Grønnspett, Gråspett, Hvitryggspett, Svartspett og Dvergspett er også en viktig del av den lokale fauna. Forskjellige arter av flaggermus finnes også, og mange forskjellige insektstyper som ikke vi har full oversikt over og derfor ikke nevner her.

Vi ønsker at dette rike fuglelivet skal bestå, vi ønsker at «natural selection» nettopp er noe som skjer naturlig og ikke påvirkes av vindturbiner, som både tiltrekker ved hjelp av lys i mørket og som skremmer fordi andre fugler tror det er rovdyr. Det finnes adekvat forskning som sier at vindturbiner dreper mye fugl av forskjellig art. Dette er NVE også klar over. Å se kvestet fugl som så vidt har overlevd et sammenstøt og så sakte dø, er totalt unødvendig og uakseptabelt.

Som hytteeiere har vi valgt dette området som vårt natur- og frilufts-eldorado nettopp for å leve i pakt med naturen. I dagens hektiske samfunn er det nok støyplager i byene vi kommer fra – og det å søke skogens og heias ro er viktigere enn noensinne. Skogens ro med det dyreliv det innbefatter. Vindturbiner er ikke en del av den pakken! Siden trekkrutene til mange av fuglene går over Torshei, vil det være katastrofalt om det skulle tillates store vindturbiner i dette området.

Tema 2: Ulv, rein, bjørn, gaupe og jerv, hjortevilt, amfibier og smågnagere

Vi holder til i et område der jakt alltid har vært viktig, og der enkelte arter naturlig nok har større bestand enn andre. Elg, hjort, rådyr, bever, hare, mår, røyskatt, snømus, markmus, lemen og nylig i uke 38 ble det observert ulv her også. Jerv og bjørn er blitt observert i Kvinesheia og streifer som kjent rundt.

Den store hjortestien går gjennom Torshei, og der går mange hundre dyr. Dette er et tråkk som kommer opp fra kysten gjennom Kvinesheia og videre gjennom Torshei.

Enkelte av disse dyrene vil vi muligens aldri se på våre turer, men de er en del av det økologiske mangfoldet i området og holder balanse i naturen. En balanse vi vet at vi mennesker har forstyrret i større og større grad opp gjennom historien og spesielt de siste 100 år. Dyr som forsvinner, eller det blir manko på, er ikke bare en utfordring for arten det gjelder. Alt henger sammen og påvirker artenes utfoldelse. Et eventuelt nærvær av vindturbiner vil være en negativ påvirkning i så måte.

Tema 3: Naturtyper og sammenhengende naturområder. Landskapets verdi, topografi og synlighet, kulturminner og kulturmiljøer

Den historiske Barnevandrerstien går fra Sandvann og til Snartemo, rett gjennom Torshei. Dette er en utfartsåre for mennesker av historiske og naturskjønne årsaker. Stien representerer en del av våre forfedres identitet, og dermed vår egen identitet og med det vår historie. Varder som er satt opp for lenge siden står her som bevis på den historiske tilknytning til området. Stien er et viktig kulturelt minnesmerke av stor betydning og verdi både lokalt, regionalt og nasjonalt. I tillegg er den mye benyttet som turområde til rekreasjon. Skulle det tillates utbygging av vindkraftverk i Torshei, ville bruksverdien av dette kultur- og turområdet bli sterkt redusert.

Værradaren på Torshei står der av naturlige grunner. Det er det høyeste punktet i vid omkrets og man kan se milevis i alle retninger. Det er naturlig nok også et av de områdene som turgåere drar til for å oppleve og nyte en fantastisk utsikt.

For oss har ikke anskaffelsen av eiendom her kommet tilfeldig. Vi har søkt til dette området nettopp på grunn av naturområdenes kvaliteter og landskapets verdi som rekreasjonsområder. For noen av oss er tilknytningen enda sterkere: Her har slekta vår i generasjoner eid og drevet områder som muligens vil bli berørt av en eventuell utbygging av vindkraftverk. En del av vår identitet og historie ligger i disse områdene. Verdien er umulig å erstatte. Det kan da ikke være meningen at en del av vår identitet og historie skal bli tatt fra oss?

Tema 4: Bo og besøkslyst. Naboer

Hele nærområdet vårt – både Torshei og heiene på andre siden av Eikeland Sandvann (mot vest og nordvest) - brukes av både hytteeiere og lokalbefolkning som sitt rekreasjonsområde, og vi hyttefolk har anskaffet oss fritidsboligene våre nettopp av den grunn.

Vi er sterkt bekymret for hvordan eventuelt skyggekast, iskast, støy og synlighet vil påvirke oss. Av erfaring vet vi at både iskast og støy av forskjellig grad påvirker mennesker negativt. Nøyaktig hvordan infralyd påvirker oss, har vi ikke nok kunnskap om, men at det skaper stress, er noe forskere er enige om. Den lyden vi hører vil garantert skape stressreaksjoner. Stress påvirker all sykdom og er en stor utfordring for folkehelsen.

Lydpåvirking og visuell påvirkning fra vindturbiner i norsk fjellandskap er noe annet og langt mer negativt enn fra turbiner som står i et slettelandskap (f.eks. i Danmarks flate topografi). I forhold til en eventuell vindkraftutbygging i vårt nærområde, ligger de nærmeste hyttene bare ca. 1.000 m i horisontal luftlinje fra METs værradar på toppen av Torshei (med en vertikal høydeforskjell på ca 200 m). I dette landskapet med fjell og daler vil ikke bare den korte avstanden mellom utbyggingsområde og hytteområde gi negative virkninger; lyden vil også bli kastet tilbake til dalen nedenfor fra høydedragene på motsatt side. Vi mener at foreliggende kunnskap om lydpåvirkningens negative betydning for naboer til vindkraftverk er for dårlig til at det vil være forsvarlig å åpne opp for nye utbyggingsområder i nærheten av fast bebyggelse og fritidsbebyggelse. Vi støtter oss her til NVEs underlagsrapport (nr 72/2018) om nabovirkninger, punkt 9.4, der det blant annet heter:

«I følge Folkehelseinstituttet er det gjort få studier av tilstrekkelig kvalitet om støy og helse. ….. Det kan derfor være grunn til å forske mer på dette, …. I norsk sammenheng kan det være mer relevant å studere støyutbredelse fra vindturbiner i typisk norsk terreng.»

Hytteområdet vi representerer har Torshei i synsfeltet mot sør. Med den nevnte høydeforskjellen på ca 200 m fra hytteområdet og opp til toppen av Torshei, vil vindturbiner som eventuelt skulle bli plassert der være ekstremt synlige for oss, og derved representere en svært negativ visuell forurensning. Her vil vi igjen trekke frem følgende utdrag fra NVE-rapport nr 72/2018, punkt 9.4:

«Det er gjort få undersøkelser knyttet til naboenes opplevelse av vindturbinenes synlighet, og hvordan teknologisk utvikling med stadig høyere turbiner virker inn på opplevelsen av vindkraftverk. NVE mener at det kan være behov for økt kunnskap om hvordan naboer med utsikt til vindkraftverk opplever den visuelle eksponeringen over tid.

De forskjellige nabovirkningene henger sammen. Det kan derfor være hensiktsmessig å gjennomføre studier der for eksempel støy og visuelle virkninger ses i sammenheng med hverandre ….. og vurdere alle virkninger for naboer, inkludert virkninger for det lokale friluftslivet.»

Vi vil også vise til underlagsrapporten om visuelle virkninger av vindkraft (Norconsult 27.11.2017), der det i avsnittet Lysforhold og silhuettvirkning (side 17) blant annet fremholdes:

«De fleste turbiner i et vindkraftverk vil på grunn av sine dimensjoner og sin vindeksponerte plassering normalt betraktes mot en lys himmelbakgrunn. Da blir graden av kontrast mellom turbin og himmel en faktor som har stor betydning for visuell virkning, dog i første rekke på solskinnsdager. I motlys står turbinene med skyggeflate mot betrakter, og danner en mer eller mindre skarp kontrast og silhuettvirkning mot himmelen bak, og turbinene kan ses på ganske lange avstander.» (Vår uthevelse.)

Området rundt vindturbiner vil være livsfarlig å ferdes i om vinteren grunnet iskasting. Det betyr at vi ikke kan gå på ski i dette området. For å gjøre akkurat dette momentet enda mer konkret og aktuelt, så snakker vi nå om et område der jogling (nedising) er utbredt. Kaldluften kommer ned fra langfjellene og møter den fuktige luften fra kysten. De møtes over Hægebostad, og da jogler det. Friluftsområdet her er flittig i bruk hele året, både av hytteeiere i forhold til omkringliggende hytteområder, og av andre lokale og tilreisende brukere av vei og tråkk opp til værradaren på Torshei, på sti fra Årlia til Høge varden – til bakken og på barnevandrerstien.

Vi hytteeiere har ikke kjøpt hyttetomt og bygget hytter for så å få tatt bruksverdien vekk fra oss. Å kunne oppleve roen fra en travel hverdag i stillheten på heia, nyte naturens mangfold med et aktivt friluftsliv, og lade batteriene for å gå den travle hverdagen i møte igjen, er noen av gevinstene vi høster ved å ha tilhold i - og tilgang til - dette området som fortsatt er preget av uberørt natur og helt fritt for industrielle forstyrrelser.

Det vil være totalt uakseptabelt for oss om etablering av vindturbiner i vårt nærområde skal være en årsak til at disse godene tas fra oss.

Tema 5: (Blant annet) værradar, veier

Som nevnt ovenfor fremgår det av forslaget til nasjonal ramme at området rundt METs værradar på Torshei (med en radius på 5 km) er fjernet fra NVEs analyse av aktuelle områder for utbygging, gjennom en såkalt «myk eksklusjon».

Vi legger til grunn at denne eksklusjonen vil bli opprettholdt.

Tema 6: Næringsvirksomhet, landbruk, mineralske ressurser, reiseliv, hyttebygging, jakt og fiske

Som anført innledningsvis inngår vårt hytteområde i et belte av hyttetomter på Bakkeheia/Lidraget, som strekker seg fra Årli-Sandvatn / Øygardslona i vest, via Eikeland-Sandvann og Fiskelausvatn og til Tengstølvatn i øst. Langs denne aksen er det regulert inn et betydelig antall hyttetomter. Dette er uttrykk for en bevisst arealdisponering fra Hægebostad kommunes side: I dette området legger kommunen til rette for, og vil oppmuntre til, hyttebygging. Grunneiere har innrettet seg etter dette gjennom å opparbeide infrastruktur (veier o.l.) for langsiktig utbygging, og vi som allerede har etablert oss med fritidsbolig her har også gjort det i tillit til at områdets karakter preget av flott og uberørt natur vil bli opprettholdt og beskyttet av de samme myndighetene.

Skulle nasjonale myndigheter gjennom Nasjonal ramme for vindkraft åpne opp for storstilt industriell utbygging av vindkraftverk midt i et slikt område, vil det bety at en tillater et industrielt fremmedelement som vil medføre en rasering av disse kvalitetene. Dette vil i realiteten innebære at en på vår bekostning «eksproprierer» verdien av eksisterende arealdisponering til fordel for eksterne, sterke økonomiske interesser som opptrer i grønn forkledning.

I sin ytterste konsekvens vil det være meningsløst å skulle beregne et økonomisk verditap for oss hytteeiere ved en eventuell utbygging av vindkraftverk i Torshei-området. Skulle det skje, vil vår naturopplevelse for all fremtid være sterkt redusert. Like fullt vil våre fritidseiendommer komme til å lide et økonomisk verditap, i en størrelsesorden som ingen i dag har en begrunnet formening om. Vi viser her til underlagsrapporten Vindkraftverks påvirkning på eiendomspriser (Norconsult 13.11.2017). Denne redegjør for noen internasjonale studier om temaet, og i oppsummeringskapittelet (side 18 og 19) er det blant annet anført følgende om en eventuell overføringsverdi til norske forhold:

«En har klart å påvise at det er en negativ sammenheng mellom synlighet av vindturbiner og salgsprisen på nærliggende boliger. Det gjelder sannsynligvis også i Norge. Undersøkelsene har videre påvist at denne negative effekten på boligprisene ….. er klart størst innenfor en avstand på 2 km fra nærmeste vindturbin.»

Avstanden fra vindradaren på toppen av Torshei og til de nærmeste hyttene i vårt hytteområde er ca 1 km.

Hvem vil ønske å kjøpe tomter i et område som er infisert av vindturbiner? Hvem vil ønske å beholde allerede opparbeidede hyttetomter i et slikt miljø? Hvem skal da eventuelt erstatte de tap en storstilt industriell utbygging vil medføre?

Vi som tilbringer en stor del av vår fritid på våre hytter i dette området, legger samlet igjen betydelige summer i både Kvinesdal kommune og Hægebostad kommune gjennom kjøp av varer og tjenester. Det gjelder eksempelvis i forhold til handel av dagligvarer, energi, materialer fra lokale byggvarefirmaer m.m. og kjøp av tjenester fra forskjellige næringsdrivende. Vår tilstedeværelse er et verdifullt bidrag til å holde distriktene levende og levedyktige.

Avsluttende kommentarer

NVEs rapport redegjør i kapittel 6 for Drivere for utbygging av landbasert vindkraft i Norge. Punkt 6.5 (side 24) omhandler reduksjon av klimagassutslipp. Her fremholdes det blant annet:

«Norsk kraftproduksjon er en del av det europeiske kvotesystemet (EU ETS). …….. Norge har gode naturgitte forutsetninger for å skape verdier av å levere utslippsfri kraft til erstatning for fossil kraft som fases ut. Mer fornybar kraftproduksjon i det europeiske kraftmarkedet, inkludert fra Norge, bidrar til mindre bruk av de fossile kraftverkene.»

Det slås her fast at det er en sammenheng mellom total mengde klimagassutslipp fra europeisk kraftproduksjon og utbygging av landbasert vindkraft i Norge.

Satt på spissen: Hvis det foreslåtte analyseområde 12 som et resultat av denne planprosessen innlemmes i Nasjonal ramme for vindkraft på land i Norge, vil dette med andre ord ikke være en konsekvens av økt kraftbehov regionalt i Agder, ei heller (nødvendigvis) nasjonalt i Norge. Beslutningen vil tvert imot hvile på en vektlegging og prioritering av overordnede europeiske interesser og behov, der ulempene og kostnadene ensidig må bæres av berørte lokale interesser i Norge.

Sandvatn Hytteeierlag v/styret ønsker ikke utbygging av vindkraft i våre områder. Etter vår vurdering vil slik utbygging i flere henseende få svært negative konsekvenser for våre nærområder og for oss som brukere av disse.

Vi vil på det sterkeste anmode Olje- og energidepartementet om at en i den endelige fastsettelsen av Nasjonal ramme kanaliserer fremtidig utbygging av vindkraftverk på land til områder som ikke kommer i sterk konflikt med allerede vedtatt arealdisponering, og hvor slik utbygging kan skje uten at en derved ensidig lesser de negative konsekvensene over på berørte eiere av nærliggende boliger og fritidsboliger, som har gjort sine investeringer i tillit til den vedtatte arealdisponeringen.