Høringssvar fra Elisabeth Kaarø Nøttestad
Elisabeth Kaarø Nøttestad
Jan Baalsruds plass 3
1410 Kolbotn
Olje og Energidepartementet
Kolbotn 18.08.19
HØRING – NVES FORSLAG TIL EN NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT PÅ LAND – GRENSOMRÅDET MELLOM TRØNDELAG OG MØRE.
Undertegnede ønsker ikke landbasert vindkraft i grenseområdet mellom Trøndelag og Møre og ber om at området tas ut av planen. Hensynet til urørt natur, dyre- og fugleliv og friluftsinteressene er de viktigste argumentene mot landbasert vindkraft i området. Det må i stedet åpnes for en planmessig utbygging av havbasert vindkraft.
Med sterk tilknytning til området mellom Trøndelag og Møre ser jeg med bekymring på de planene som foreligger i høringsutkastet. Med røtter i området Kårøyan, Kyrksæterøra og Søvassli har jeg et sterkt ønske om at området ikke må bli utbygget med vindmøller.
Det ligger viktige regionale friluftsområder innen utredningsområdet på grensen mellom Trøndelag og Møre som fjellområdet rundt Hemnekjølen og området rundt Vinjefjorden med Fjordruta. Hemnekjølen er mye brukt kanskje spesielt om vinteren. Det er kort avstand fra Trondheim og egner seg derfor også til dagsutflukter for skiturer. I tillegg har en på møresiden Fjordruta hvor KNT har gjort et fantastisk arbeid med å bygge ut et hyttenett og turstier rundt Vinjefjorden. Det er i et folkehelseperspektiv viktig at befolkningen både i byer og på landet har relativt uberørte naturområder innen en kort reiseavstand. Korte reiseavstander er også viktig som et klimatiltak. Dette virker det som er lagt for liten vekt på i utredningen.
Friluftslivet – både sommer og vinter – har lange røtter på Hemnekjølen. Turismen gjorde sitt inntog her allerede på begynnelsen av 1930-tallet da Søvassli Hotell åpnet og det var i drift fram til 1952. Dette ble ferie- og utfartssted for folk fra Trondheim lenge før det ble bygget hytter på Hemnekjølen. Senere er det mange som har fått hytte på Kjølen. Området ligger i forholdsvis kort reiseavstand fra Trondheim og er et naturlig utgangspunkt som et viktig friluftsområde for en stor befolkningsgruppe. Til nå har store områder fått ligget relativt uberørt til stor glede for dyre-, fugle- og friluftslivet. Det er å håpe at det kan fortsette slik. Vindkraftutbyggingen som er planlagt vil gjøre naturen utilgjengelig som rekreasjonsområde.
Utbygging av vindkraft på land er enormt plasskrevende og forutsetter at store områder med uberørt natur ødelegges med utsprengt fjell og milevis med store anleggsveier og kabelgrøfter. Inngrepene påfører fjell og fauna store, irreversible og uopprettelige skader. De er et angrep på naturmangfoldet, og kan ødelegge sårbare økosystemer på måter vi ikke fullt ut vet konsekvensene av.
I tillegg er det en støymessig forurensing i form av mekanisk, lavfrekvent lyd. Den kan være en sterk sykdomsfremkallende faktor for mennesker som bor og oppholder seg i et stort område nær disse enorme industriturbinene. Denne lavfrekvente lyden bærer veldig langt i åpent fjord- og fjellandskap. Dette vil påvirke naturopplevelsene både ved sitt dominerende synsinntrykk og ved den evige susen av vingene.
Jeg ser at NVE i sine analyser mener det vil være et lavere konfliktnivå i dette området enn i store deler av landet. I tillegg sier NVE at det i teorien er plass til flere større vindkraftverk og at fjellområdene peker seg ut som mest aktuelle. Men det er nettopp fjellområdene her som er aktuelle for friluftslivet. Når vindmøllene nå er blir dobbelt så høye som de var for noen år siden og dermed mer dominerende er det skremmende at NVE ser på dette området som attraktivt. Med utbyggingen og protestene på Frøya friskt i minne er det ønskelig at NVE ikke ødelegger enda et naturskjønt område, men naturen selv kan ikke protestere Jeg ser likevel at de som er glad i friluftslivet og naturen prøver å rope et varsku. I fjell og vidde (DNT) ble jeg gjort oppmerksom på at dette området var truet. Det gjelder også for KNTs hytte- og rutenett på Fjordruta. Da jeg og min mann gikk der for noen år siden kunne vi fra noen av hyttene se ut over havet til Smøla hvor vindmøllene dominerte bildet. Dette må ikke bli bildet på Fjordruta også.
Bakgrunnen for planen er å sikre en betydelig regional produksjon av klimavennlig energi.
Jeg er enig i at Norge må produsere klimavennlig energi. Klimaendringene og et behov for grønt skifte og fornybar energi tilsier det. Dette kan gjøres på ulike andre måter enn landbaserte vindmøller. Andre løsninger kan være bølgekraft, solenergi, bioenergi, bedre utnyttelse og fornying av eldre vannkraftstasjoner og energisparetiltak.
I tillegg bør Regjeringen åpne flere områder for vindkraft til havs slik at Norge kan bli en stor produsent av el fra flytende vindmøller. Utenfor kysten av Skottland bygger Equinor nå ut en flytende vindmøllepark. Kan Equinor gjøre det der bør de også kunne gjøre det utenfor kysten av Norge. I følge Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning og professor i oseanografi ved Universitetet i Bergen, har vi utrolig mye mer muligheter for vindkraft til havs enn til lands. Professoren begrunner dette med at møllene kan ha større kapasitet til havs, det er mer vind der og en utbygging innebærer ikke på langt nært så store inngrep i naturen som på land. Han er overrasket over hvor lite oppmerksomhet Olje- og energidepartementet gir havvind. – I dette departementet er det mye fokus på olje og gass, og lite på fornybar energi, sier Furevik. Finn Gunnar Nielsen, professor innen havvindenergi ved Universitetet i Bergen, peker på hvor lite areal som trengs til havs for å erstatte all vannkraften i Norge til sammen. – På 80 ganger 80 kilometer hav kan vi få ut like mye energi fra vindturbinene tilsvarende hele vannkraftproduksjonen i Norge. Og det på bare en bitte liten flekk på norsk sokkel, sier Nielsen.
Trøndelag har tatt en stor del av utbyggingen av vindkraft. Med dagens utbygde og konsesjonsgitte anlegg har Trøndelag tatt sin del av vindkraftutbygging på land så langt og allerede gjort en betydelig innsats i «klimadugnaden».
Jeg ser at Trøndelag fylkeskommune fraråder den foreslåtte rammen for vindkraft på land og jeg slutter meg til dem. Når en i tillegg ser at mye av den produserte elektrisiteten går til eksport og at det er store utenlandske selskaper som profiterer på utbyggingen av vindkraft, blir det ennå mer meningsløst å bygge ut i Trøndelag som er selvforsynt med kraft.
Elisabeth Kaarø Nøttestad