Den første april i år presenterte NVE sin rapport om områder som er godt egnet til å bygges ut med vindkraft. 13 områder, deriblant et område på 1318 km2 i det som NVE kaller Nordre Hedmark. Rendalen Østfjell, Fonnåsfjellet, Tolga, Tynset, Os og Engerdal ligger i dette området. Rendalen er Sør-Norges største kommune i areal, og ligger midt mellom Oslo og Trondheim, og like langt fra Østersjøen som fra Nordsjøen.Jeg heter Hilde Fiskvik, og min familie har bodd i Rendalen i 13 generasjoner. Jeg er i dag bosatt i Oslo, men har foreldre som bor på gård i Rendalen, hvor jeg har odel, og jeg har hytte på Fiskevollen. Jeg er aktiv bruker av naturen i Rendalen hele året, med mer enn 30 døgn årlig i naturen her. Jeg benytter naturen til fiske, fotturer, toppturer, skiturer, teltturer, rein-hjort og småviltjakt, bærplukking, kajakk og kanopadling for å nevne noe.

Vi er nå kommet dit at vi, du og jeg, innbyggere i den norske stat, folkevalgt eller ei, må foreta et verdivalg. Vindkraft er meget arealkrevende og den største arealsaken i Norge noensinne. Trefjerdedeler av jordens overflate er endret av menneskelig aktivitet (rapport FNs klimapanel 2014). FN slår i samme rapport fast at tap av natur er en like stor trussel som klimaendringene, dette viser at vi må se klimaendringene i sammenheng med det store tapet av natur. I Norge har vi kun 12% villmarkspreget natur igjen, mot 50% ved starten av 1900-tallet (tall fra Miljødirektoratet 2013). Et av de få områdene med villmarkspreget natur på Østlandet finner vi i området NVE har kalt Nordre Hedmark. I Nordre Hedmark har vi i rikt monn det resten av verden lengter etter, verdsetter og drømmer om, og som i økende grad vil være mangelvare i fremtiden, nemlig urørt og intakt natur, frisk luft, stillhet, rent vann, egenartet flora og fauna, og rike muligheter for fangst, jakt og fiske. Vi har et rikt dyreliv, som innebefatter de store rovdyrene, fugleliv med rype og ørn, og hjortevilt og en reinsstamme, som har gitt kommunen navnet Rendalen. Vi har Norges best bevarte og mest autentiske innenlands fiskevær, Fiskevollen med røtter mer enn 1000 år tilbake, Sølen landskapsvernområde, seterdrift og samiske kulturminner som vil miste sin verdi med en evt utbygging av vindkraft i dette området.

I NVE sin rapport heter det at det utpekte området har veldig gode produksjonsforhold, men lite kapasitet i transmisjonsnettet, noe som vil føre med seg ytterligere utbygging. Det står videre at ny vindkraft vil kreve betydelige nettinvesteringer lokalt (uten at det er klargjort hvem som skal betale for dette, oss forbrukere via nettleie?). De pekes på at det erviktige miljøinteresser i området med fugl, villrein, og et kulturhistorisk landskap. Det legges altså vekt på nettopp at det er urørt natur med lite bebyggelse og man mener derfor at det kan bygges et svært stort eller flere store vindkraftverk i området. Området er altså godt egnet fordi det består av urørt natur. Snaufjellet ansees som de beste områdene, altså der inngrepene blir størst. Jeg er rystet over konklusjonen, og spør meg selv, i dette regnestykket; Hva er prisen på natur. I dette regnestykket gis den bort gratis.

Naturen som er utviklet og formet gjennom millioner av år og som har vært og er livsgrunnlaget, faktisk er naturen livsgrunnlaget for alt liv, dette skal vi nå ofre. Og frata fremtidige generasjoner. Vi skal forandre landskapet for alltid, sprenge, rette av og jevne ut landskap, støpe, bygge 800 meter anleggsvei pr vindturbin, veier opptil 10-12 meter brede, drenere myrer, forandre habitat. Vi skal sette opp 250 meter høye glassfiberturbiner, som er synlige på 50km hold, som lager skyggekast, iskast om vinteren, som lager støy, og som gir en visuell forurensing. Og som dessuten har begrenset levetid. Og hvor ingen kan vise frem regnestykket over karbon og klimaregnskapet totalt sett. Jeg har bedt olje og energiministeren om dette regnestykket, tre ganger! Men svaret mangler.

Norge er i dag en av Europas viktigste produsenter av vannkraft, og leverer til hjemmemarkedet, i tillegg til at vi eksporterer betydelig volum. I forbindelse med utbygging av vannkraft ble det regulert og tatt (i bruk) store naturområder for å forsyne Norge og Europa med fornybar energi. I vår kommune Rendalen har vårt eget kraftverk nettopp oppgradert med en ekstra turbin og økt sin produksjon med 65 GWh til 740 GWh, altså nær 10% økning. Med tilsvarende oppgradering av øvrige gamle vannkraftanlegg blir det en del vindturbiner. Oppgradering av eksisterende vannkraft vil gi mer enn all planlagt vindkraft, med minimale naturinngrep. Fjern skattereglene som gjør oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg ulønnsomt.

Politikere, forvaltning, OED, og NVE må ta inn over seg at de tiltak som virkelig kunne monne for å bremse klimaendringer er energieffektivisering og energisparing i form av redusert forbruk. Grønne sertifikater kalles det som gis til ny-fornybar energi. Det høres jo fantastisk ut, men det er egentlig slik at kostnadene knyttet til norsk vindkraftutbygging er sosialisert ved at du og jeg betaler, mens inntektene i all hovedsak er privatisert.

Villmark, intakt natur og stillhet står øverst på listen over de naturopplevelser nordmenn er mest redd for å miste i en undersøkelse utført av WFF og Norsk Friluftsliv.

Jeg er imot vindindustri i Rendalen Østfjell/Fonnåsfjellet, og i all norsk natur. Vi må bevare naturen for fremtidige generasjoner, og samtidig finne gode løsninger på klimautfordringene. Vindindustri er ikke veien, naturødeleggelsene blir for store. Vi får aldri naturen tilbake, tap av natur og habitat er den største trusselen mot miljø, natur og klima i Norge og verden. Jeg ønsker at de som kommer etter oss skal få muligheten til å oppleve naturen som oss, som de før oss.

Det er et raskt voksende opprør i det norske folk, og det er på tide å høre på folket i denne saken. Javisst, er de demokratisk valgte de som har bedt om denne utredningen, men demokratiske beslutningsprosesser kan også være utilstrekkelige, for lite kunnskapsbaserte og rett ut farlige. Min uttalelse kommer som et innspill for å minne de som styrer om hvilke verdier de har glemt.