Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Referanse: 176633

Dato: 29.09.2019

Jeg skriver på vegne av meg selv, ung voksen fra Haram kommune, hvor det er planer om å igangsette utbygging av vindkraft på Haramsøya.

Det er ikke lengre siden enn i fjor høst/vinter at det ble vedtatt av fylket at veiprosjekt til flere milliarder kroner skulle bygges fra fastlandet og over til bl.a Haramsøya. Dette for å bedre forhold for industri på øyene, og gjøre stedet et mer attraktivt område å bo i for folk flest, og også dem på min alder som flytter "hjem" etter fullførte studier. Haramsøya er en perle, men har alltid vært litt uaktuell å bosette seg på for ungdommen grunnet avhengighet av ferge til fastlandet. Mange øynet håp om at dette skulle endre seg når "Nordøyvegen" står ferdig i 2022/23.

Da er det svært betenkelig at vindkraft planlegges utbygget, selv etter flere vedtak om at kommunen er i mot dette, og sterk motstand mot vindkraft hos kommunens innbyggere. Infralyd, iskast mot bebyggelse og bilvei og rasering av et flott turområde vil etter alt å dømme gjøre øya mindre beboelig enn den var før. Det dyre veiprosjektet vil ikke komme like mange av kommunenes beboere til gode, dersom resultatet av vindmøllepark blir fraflytting grunnet støy og plager, og nedsatt fremkommelighet de deler av året da iskast er en fare.

Og hva med dyrelivet? Jeg og mine sambygdinger har vært så heldige at vi har vokst opp med hekkende havørn like over husene våre. Det er en fryd å se disse majestetiske skapningene sveve på vinden en sen vårdag.

Om man ser på erfaringer gjort på øya Smøla på Nordmøre, hvor vindmøllepark ble oppført allerede på begynnelsen av 00-tallet (riktignok mye lengre fra folk enn det som er tilfelle planlagt i Haram) så er vindmøller en dødsfelle for truet fugleliv. Havørner flyr inn i møllene og kan ligge i timesvis, kanskje dagesvis lidende med av kappet vinge eller store skader før de dør.

Det sies at en gang i tiden ble konsesjonene gitt ut i fra et forsyningssikkerhetsgrunnlag. I dag har vi mer enn nok strøm til egen befolkning. Med mindre det er forsyningssikkerhet til folk i Tyskland man har tenkt på, så er grunnlaget falt bort og hele planen bør revurderes.

Resultatet av vindkraft er redusert livskvalitet for dem som bor på Haramsøya, fraflytning og større risiko for truet dyreliv og biologisk mangfold. Alt for at noen kommuner på Østlandet skal sko seg på ødelagt natur i helt andre kommuner. (Ref eierskapet i selskapet Zephyr som står bak utbygging på Haramsøya. )

I et klimaperspektiv kan det spørres om man har regnet med utslippene fra produksjon og frakt av vindmøllene og deres komponenter og støttesystemer, og at disse må byttes med jevne mellomrom, samt miljøskadelige utslipp fra vindmøller til nærmiljøet. Da spørs det hvor grønn energien er til slutt, likevel.

Utbygging av vindmøller i områder hvor lokalbefolkningen og kommunestyret er imot det er et grovt overtramp mot befolkningens medbestemmelse, demokratiet, og de stille stemmene til alle andre skapninger som lever i områdene det planlegges utbygging. Derfor bør ikke utbygging finne sted, og planene bør revurderes.