Klimatiltak som skader mer enn de gavner.

Vegar Skogland

Zero, Bellona, kraftbransjen, og regjeringen ønsker å rasere store deler av norsk natur, og aksepterer (på vegne av oss alle?) en reduksjon i urørt natur og biologisk mangfold, særlig da fugler, for å delvis elektrifisere sokkelen ,eksportere litt til Europa, og dermed kanskje redusere klimagassutslipp marginalt på global basis. At dette er helt i mot vedtatte nasjonale retningslinjer synes de er uviktig.

Det er hevet over tvil at verden må få et grønt skifte, et paradigmeskifte fra en fossil motor og over på en langsiktig strategi hvor bærekraft er i fokus. Likevel er det grunn til å spørre om metodene som ønskes brukt her hjemme er de mest hensiktsmessige; er det tvingende nødvendig å ødelegge så mye natur og landskap med svære industrielle utbygginger av vind- og småkraft?

Svært mange synes ikke det, og gir uttrykk for det, bl.a. Sabima (se deres ti bud), Norsk Ornitologisk Forening, Naturvernforbundet, Den Norske Turistforening, samt et flertall av Norges befolkning, gitt at de får korrekt informasjon.

Norge har i dag et overskudd på fornybar energi som ikke brukes innenlands, så behovet for mer energi er ikke direkte presserende. I framtiden vil dette overskuddet øke, selv uten nye utbygginger, beregnet til 40-50twh/år i 2050. Sammen med gode enøk-tiltak og modernisering av kraftstasjoner og nett, vil dette sanns. være mer enn nok til å i hvertfall dekke privat-transport (tog, trikk, buss, bil), og noe varetransport i sentra. I tillegg kan bruken av solceller, solpaneler og varmepumper, særlig i offentlige og industribygg økes vesentlig. Et viktig spørsmål jeg ikke har sett besvart er; hvor mye mer fornybar energi trenger vi, og til hva, hvert ti-år framover, i tillegg til det overskuddet vi allerede har? Her kan vi og ha i bakhodet at Norge allerede har over 60% fornybar (65% i 2011) av totalforbruket, noe de fleste andre land er svært langt unna, samt at vi i folketall utgjør en bydel i en storby i verden.

“Friluftsliv er noe av det viktigste i livet – og må derfor være det viktigste i politikken!” sier tidl. miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, og fortsetter; ”friluftsliv er en viktig faktor for at vi har god folkehelse i Norge”. Friluftsliv med støy og visuell forsøpling er vel ikke særlig helsebringende, snarere tvert i mot. Vi kan lese om sorg som følge av tapt natur. Det dreier seg om grove og irreversible inngrep i urørte naturarealer, som fra før er truet fra mange hold, og spises opp bit for bit, bl.a. av skogsnæringen, gruvedrift, motorferdsel, hyttebygging etc. Vindindustrien beslaglegger store arealer, og er overveiende skadelig, i tillegg til at samfunnsøkonomien er tvilsom. Også den massive utbyggingen av de siste bekker og små elver med småkraftverk gir betydelige skader og endrer de lokale økosystemene med tap av arter, og forringelse av nærturområder. Naturen er, sammen med menneskene, Norges viktigste kapital, og bør ikke forringes i unøde.

Et løsrevet utdrag fra scooterdebatten av Dag. O. Hessen kan passe her; ” Vi blir flere og flere mennesker, men stadig mindre natur – spesielt «urørt» natur. Her finnes et godt økonomisk argument for vern; det er nettopp det urørte som blir noe av Norges fremste trekkplaster framover. Det hevdes, med krav på troverdighet, at følgende replikkveksling fant sted mellom en norsk turbussjåfør og et nederlandsk turfølge som ba sjåføren stoppe på et øde sted de passerte: «Why stop here? There is nothing to see here.» «That´s the point. We have never seen nothing before.». Og her ligger noe av essensen, det er det urørte og stillhet som er de verdier vi søker i naturen generelt og fjellet spesielt. Vi er til daglig omgitt av jag og støy, og stressrelaterte livsstilsykdommer er et økende problem. Desto viktigere blir da de oaser av frihet og stillhet som fortsatt finnes, og et av de sentrale goder naturen kan by på er nettopp fraværet av støy."

I klimaets navn skal altså Norges natur raseres, men de forskjellige aktørene, som sammen er sterke, har divergerende incentiv:
• Klimaorganisasjonene argumenterer for mindre utslipp, nær sagt koste hva det koste vil; man må knuse egg for å lage omelett, eller noen tusen fugler (mest truede rovfugler) for å lage vindkraft. Der drepes millioner lokalt og langs trekkruter.
• Kraftbransjen og turbinprodusenter sier ikke nei takk til økt aktivitet og et sugerør i statskassa, penger er penger, selv om det er subsidier. I følge Bjørn Økern er vår EL-forsyning tatt ut av demokratisk og politisk styring og overlatt finanskapitalens interesser.
• Staten synes det er fint med litt klimapynt, gjør seg og i festtaler og renvasker litt av det skitne oljeimaget.

Kvotesystemet er også et hinder for at ny produksjon av strøm i Norge gir klimagassreduksjoner globalt. Kun lavere olje- og gassutvinning, lavere utslippskvoter og kvoter som binder kan redusere klimagassutslipp. Samtidig kan en også tenke at elektrifiseringen av sokkelen, som Zero, Bellona, m.fl. i tett samarbeid med bransjen ønsker, legitimerer og oppmuntrer en økt aktivitet i olje- og gassnæringen, og dermed oppnår de det motsatte av hva de sier de ønsker.

Ved de store vannkraftutbyggingsprosjektene i 1950- og 1960-årene, da Norge var en nokså fattig nasjon og trengte mye kraft, var neglisjering av natur- og miljøverdier forståelig og nødvendig. Samtidig var disse prosjektene svært lønnsomme, og det dreide seg om bygging av velferdssamfunnet. Dagens situasjon er annerledes med høy levestandard, og overskudd på det meste, også fornybar energi. Vind-industri bør da i hovedsak forbys i ubebygde områder, og småkraftutbygging må undergis strengere naturfaglige vurderinger med bedre konsekvensutredelser. All slik ny utbygging gir både store skader på natur og arter, negative helse-effekter, konflikter, og mest sannsynlig mer utslipp. Stopp galskapen!