Høringssvar til Nasjonal ramme for vindkraft på land.

Frank Bertelsen, hytteeier i Sirdal og beboer i Sandnes.

Innstilling:

1. Jeg ber om at de utpekte områdene i Vest-Agder og Rogaland tas ut av Nasjonal ramme for vindkraft på land. Dette fordi Vest-Agder og Rogaland allerede har ofret store arealer, naturmangfold og friluftsområder i forbindelse med produksjon av fornybar energi, herunder både vindkraft og vannkraft.

2. Jeg ber om at NVE og OED i det videre arbeidet med Nasjonal ramme for vindkraft på land utarbeider en rammeplan i henhold til kommunenes høringssvar, og at rammeplanen ikke «skrotes».

Bakgrunn og argumenter, punkt 1:

Kommuner i Vest-Agder og Rogaland opplever allerede en massiv vindkraftutbygging. Et stort antall vindkraftanlegg er fullført. Flere er under oppføring basert på gamle konsesjoner. I tillegg kommer et betydelig antall gitte konsesjoner der anleggsarbeidet ikke er påbegynt. Til sammen blir dette hele 35 vindkraftkonsesjoner i Vest-Agder og Rogaland.

Det finnes ingen overordnet konsekvensutredning som vurderer de samlede ulempene fra alle disse 35 konsesjonene, og hva konsesjonene innebærer for naturmangfold, friluftsområder og innbyggere i Vest-Agder og Rogaland. En slik overordnet konsekvensutredning må på plass før det eventuelt kan vurderes nye konsesjonssøknader for enkeltprosjekter.

I denne forbindelse er det relevant å påpeke Vest-Agder og Rogaland er et område som også har avsatt betydelige arealer til vannkraft. Summen av arealer brukt til produksjon av fornybar energi i Vest-Agder og Rogaland er dermed større enn det kun vindkraftanlegg tilsier. Ulempene for naturmangfold og friluftsområder forårsaket av vindkraftanlegg og vannkraftanlegg må derfor vurderes i sammenheng, de to kan ikke vurderes isolert.

Ytterligere produksjon av fornybar energi i Vest-Agder og Rogaland kan skje gjennom modernisering av vannkraftanlegg der oppgradering er mulig uten store arealendringer. I Rogaland viser Lyse Energis oppgradering av vannkraftanlegget Lysebotn 2 at det er mulig. Det samme viser Sira Kvina i Agder, der sideelven Knabenåni skal overføres til eksisterende magasin i tråd med det nasjonale forskningssenteret Cedrens metodikk rundt miljødesign. Samlet økt energiproduksjon fra de to nevnte prosjektene anslås til 320 GwH – uten store arealendringer.

I sum innebærer Vest-Agder og Rogalands vindkraftanlegg (35 konsesjoner) og vannkraftanlegg at det allerede er ofret betydelige arealer til produksjon av fornybar energi, uten at det foreligger en konsekvensutredning som beskriver de samlede konsekvensene. Jeg mener derfor at Vest-Agder og Rogaland må tas ut av Nasjonal ramme for vindkraft på land. Dette aktualiseres særlig ved arealet som inngår i Bergeheia Vindpark i Sirdal og Lund kommuner, hvor Norsk Vind Energi har levert forhåndsmelding. Dette er et anlegg som vil medføre ytterlige arealendinger og enda flere ulemper for naturmangfold, friluftsområder og innbyggere i begge fylker.

Bakgrunn og argumenter, punkt 2:

I det videre arbeidet med Nasjonal ramme for vindkraft på land mener jeg kommunenes høringssvar må ligge til grunn, da ulempene av vindkraftanlegg i høyeste grad er et lokalt anliggende. Samtlige kommuner i Vest-Agder og Rogaland som har levert høringssvar til Nasjonal ramme for vindkraft på land pr. 30. september, har sagt et nei til å stille ytterligere areal til disposisjon for vindkraft. Jeg mener kommunenes høringssvar må være styrende i det videre arbeidet av følgende grunner:

2-1.

Høringsbrevet i forbindelse med Nasjonal ramme for vindkraft på land står følgende: «Olje- og energidepartementet vil legge til rette for god lokal og regional medvirkning». Jeg mener derfor at Høringsbrevet er forpliktende i den forstand at kommuners høringssvar må være styrende i det videre arbeidet med Nasjonal ramme for vindkraft på land.

2-2.

Gjennom et vedtak fattet av Stortinget 31. mars 2016 fikk Grunnlovens § 49 en tilføyelse om at "Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer". Bygging av et vindkraftanlegg må defineres som et «lokalt anliggende». Dette bekreftes også av Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg, blant annet i et intervju med Aftenposten 15. juni 2019: «Prosjektene skal ha lokal støtte.» Det samme bekrefter statssekretær Liv Lønnum i et intervju med Avisen Agder 30. september: «Vi har hele tiden lagt stor vekt på kommunens syn når vi avveier fordeler og ulemper ved utbygging». Kommunenes høringssvar må derfor ligge til grunn for videre arbeid med Nasjonal ramme for vindkraft på land.

2-3.

De kommuner som har levert høringssvar har brukt betydelig tid og ressurser i utarbeidelsen av sine høringssvar. Å «skrote» nasjonal ramme vil være derfor en hån mot investeringene kommunene har gjort for å bidra til en rammeplan som i høyeste grad angår dem. Et aktuelt eksempel for Vest-Agder og Rogaland i så måte, er Sirdal og Lund kommuner som begge har sagt nei i sine høringssvar til Nasjonal ramme for vindkraft på land. Det må være unødvendig for begge kommuner å bruke ytterligere ressurser på å utarbeide innstilling til en eventuell konsesjonssøknad for Bergeheia Vindpark, hvis forhåndsmelding må avslås som følge av kommunenes høringssvar til Nasjonal ramme for vindkraft på land.

Med vennlig hilsen,
Frank Bertelsen