Høringssvar Nasjonal Ramme for Vindkraft på land

I hvilken grad skal rasering av naturmangfold, livsmiljø og rekreasjonsområde når såkalt grønn energi bygges ut ? I Norge ser vi at utbygging skjer i tidligere tilnærmet urørte landområder, ofte med rikt fugleliv, dette gjelder ikke minst langs kysten som på Haramsøy, men også større vindkraftverk planlagt i innlandet som på Finnskogen.

Prosessene bak vindkraftutbygging er mange steder gjennomført uten medvirkning fra lokalbefolkning og de som har tilhørighet til naturen i området, mange prosesser synes å ha foregått helt i det skjulte og konsesjoner har lagt i dvale i mange år. Svært mange av planlagte vindkraftverk bygger på gamle konsesjoner som burde ha krav om ny konsekvensutredning med oppdatert kunnskap. Et hovedargument må være at vindkraftutbygging må skje i takt med folket som bor i de aktuelle områdene, og ikke stikk i strid med befolkningen. Ulemper for lokalmiljøet kan være svært store og må definitivt tas hensyn til ! Lokal involvering, medbestemmelse og medvirkning vil være sentralt her.

Vernede områder og naturreservater må respekteres. Enorme vindturbiner som er drapsmaskiner for fugl må legges utenom viktige fugletrekkruter.

I forhold til støyforurensning må siste anbefalinger fra utlandet tas hensyn til i forhold til minsteavstand til bebyggelse. Dette er noe som NVE for øyeblikket ikke følger opp til beste for befolkningen. Det burde være en plikt å benytte føre var prinsippet i forhold til helserisiko forbundet med vindindustri, og ny forskning om infralyd må tas i bruk i Norge som eksempelvis i Tyskland. Det samme gjelder skyggekast/solblink, iskast og lysmerking for luftfart. I ny nasjonal ramme for vindkraft er det essensielt at vi tar hensyn til landskapet vårt, vi får det ikke tilbake. Helsemessig risiko som forurensning av drikkevann må tas på største alvor. Mikroplastforurensning relatert til vindturbiner er underkjent og er betydelig; for store vindturbiner 15-20 kg mikroplast årlig etter 2 år for hver enkelt turbin av størrelsesorden 150 m eksempelvis.

Vindindustri er svært arealkrevende og gjør tidligere kjære stolte naturområder om til nettopp industriområder med støy, ulevelige vilkår for fugl. Nettopp den veibygging og sprengning i urørt natur er svært ødeleggende. Her står det grønne skiftet opp mot naturmangfoldet og vårt virkelige arvesølv; landskapet vårt slik vi kjenner det. Dette sitter dypt i folkesjela. Viser her til FNs rapport om naturmangfold. På samme måte kommer våre rekreasjons og LNF områder inn her, vi trenger vår natur for å holde oss friske. Med den gigantiske boom av vindkraftprosjekter i deler av Norge risikerer vi å gjøre områder som er attraktive i kraft av sin natur om til rene industriområder som blir fraflyttet. Dette må tas hensyn til på en mye bedre måte.

Konsekvensutredning og kartlegging av fugleliv må bygges på oppdaterte data, miljøorganisasjoner må tas på alvor, norsk ornitologisk forening må tas på alvor, vi er avhengige av vår natur og kan ikke rasere den med arealkrevende vindindustri.

Det mest tankevekkende i utviklingen av norsk vindindustri er at den i stor grad ikke er norsk, vårt landskap er solgt til utenlandske investorer, og vårt landskap er dermed også tapt for utenlandske investorer, hvordan kan dette tillates, dette er skremmende. Hvorfor skal stolt landskap ofres til utenlandske kapitalkrefter med vesentlige ulemper for lokalbefolkning ? Kan det naturens skattkammer som viser seg eksempelvis på Haramsøy og Ulla i Haram måles i penger ? Hvorfor er dette området utelatt fra NVEs nasjonale ramme for vindkraft med sterke eksklusjoner ? Hvis det er styrke i nettopp dette bør NVE stoppe opp og si; vent, tenk, og vurdere disse konsesjonene som ikke er kommet igang i lys av ny kunnskap og oppdaterte veiledere og vurdere sterkt å trekke konsesjoner tilbake. Dette vil være en styrke for NVE på lang sikt. Det vil etterhvert bli umulig å bygge ut landbasert vindkraft uten å ha samtykke fra folket, hvis demokratiske prinsipper slik vi kjenner det skal følges. Det vil være svært uheldig om kommuner mister makt i forhold til dette.

I Sverige finnes en god del vindkraft i umiddelbar nærhet til allerede eksisterende infrastruktur som større veier, dette gjør at vindindustri bygges i områder der støy fra trafikk allerede har vesentlig betydning og store naturinngrep som følge av veibygging begrenses kraftig. Hvorfor har Norge valgt en strategi som i stor grad bygger ut vindindustri i urørte naturområder ? Det krever enorme inngrep å planlegge vindturbiner på toppen av fjell. Dette er ekstremt arealkrevende og krever et stort CO2 avtrykk for å realisere prosjekter.

Er det riktig at energiloven skal veie tyngre og trumfe alle andre norske lover ? Hvem forvalter naturmangfoldloven innad i NVE ? Hvem i NVE har miljøaspektet som sin viktigste agenda ? Med hvilken faglig tyngde ivaretas det faktum at moderne vindturbiner er drapsmaskiner for fugl ? Hvem forvalter Kulturminneloven ? Er helsemyndigheter representert for å ivareta den forskning som nå er kjent blant annet i forhold til infralyd som øker med økende størrelse på vindturbiner ?

Det er grunn til full gjennomgang av alle planer om landbasert vindkraft i Norge med kritisk blikk, da NVE rett og slett har altfor stor makt og mangler motstand fra viktige aktører som kan ta vare på vår natur og våre leveområder. Kriterier for landbasert vindkraft bør være svært strenge. Det faktum at kommersielle aktører bent fram ødelegger store naturområder kan ikke godtas, det kan heller ikke godtas at kommersielle aktører blir søkkrike som følge av dette, det må bygges ut i takt med folket og det må komme folket til gode som vannkraften tidligere har gjort. Alle gitte vindkraftkonsesjoner som ikke er påbegynt bør legges på is for full ny gjennomgang, grunnet NVEs manglende kapasitet til å gå i dybden i forhold til ivaretagelse av naturmangfold, fugleliv, folks helse og et landskap som fortjener å bli ivaretatt for fremtidige generasjoner.

Vindkraft må bygges ut i takt med folket. Nye prosesser må til og ja, en ting er sikkert; naturen er hellig og må tas hensyn til. Rasering av vårt naturmangfold er ikke begynnelsen på et grønt skifte, det kan være det stikk motsatte.