Den norske befolkningen deltar ufrivillig i å subsidiere vindkraftindustrien. Med de økonomiske insentiver som våre rikspolitikere i Stortinget har bestemt, er det klart vindkraftlakeiene i konsulentselskap, vindkraftselskap og utenlandske investorer gnir seg i hendene og lirer av seg uendelige mengder fraser om å redde klima.

Det er vi, befolkningen, som også betaler for at vår felles naturarv ødelegges slik politikere i Norge har bestemt, med unntak av et fåtall politikere som har forstått at dette handler om økonomisk gevinst i hundremillionersklassen per år til kraftselskap og investorer (aksjonærer) og knapper og glansbilder til kommuner = befolkningen og grunneiere.

De direkte subsidiene kommer fra de såkalte "grønne sertifikatene". Disse er teknologinøytrale og ble innført i 2012. Gjennom denne ordningen pålegges alle husholdningene en ekstra avgift på strømforbruket. Ordningen er bestemt til å gjelde frem til 2035. Vi i husholdningene vil betale inn flere titalls milliarder kroner som direkte støtte til alle vindkraftverk som kommer i produksjon innen utgangen av 2021. Derfor er det nå hastverk og arbeid igangsettes selv om kommuner eller fylkeskommuner har inne berettigede klager på vedtak som iht lover skal behandles på forsvarlig måte.

Saksbehandlingen og prosesser basert på utdaterte og mangelfulle konsekvensutredninger er uforsvarlig. Sakene på Haramsøya og Andmyran er typiske eksempler. Begge områder skulle for lenge siden vært i en nasjonal plan for vern mot industrianlegg som ødelegger unike naturområder for all fremtid.

Lenken nedenfor gir generell informasjon om elsertifikat også med betegnelsen "grønne sertifikat" som altså er teknologinøytrale mht produksjon av fornybar energi:

"Elsertifikater er en støtteordning for produksjon av fornybar strøm. Et kraftverk godkjent for elsertifikater vil motta ett elsertifikat per produserte megawattime (MWh). Etterspørselen etter elsertifikater dannes ved at kraftleverandører og visse strømkunder er pålagt å dekke en gitt andel av strømmen de selger med kjøp av elsertifikater. Fornybarprodusentene får på den måten inntekten fra salg av elsertifikater i tillegg til kraftprisen, noe som øker lønnsomheten av produksjonen. Kraftleverandørene legger kostnaden for elsertifikater inn i strømregningen. På den måten er det i praksis strømkundene som finansierer elsertifikatordningen." Kilde: NVE energiforsyning og elsertifikat

Forenklet, vi bor i et kaldt land og SSBs tabeller viser at befolkningen rammes med store økninger i strømpriser til urimelig fordel for vindkraftaksjonærer.

I tillegg er det indirekte subsidier gjennom skattesystemet. Både vannkraftverk og vindkraftverk betaler vanlig selskapsskatt på 22 % Vannkraftverkene betaler dessuten grunnrenteskatt og naturressursskatt slik at det kommer opp mot totalt ca 37 %. Vindkraftverkene er unntatt disse skattene. Dette er usaklig forskjellsbehandling.

Vindkraftverk kan avskrives på 5 år, mens vannkraftverk avskrives på 40 eller 67 år. En ytterligere økonomisk begunstigelse av vindkraft, er at vannkraftverk må levere inntil 10 % av kraften sin billig til vertskommunen, såkalt konsesjonskraft. Igjen oppnår vindkraft urimelige fordeler på bekostning av naturens og befolkningens interesser.

Med andre ord, konsekvensene er irreversible ødeleggelser av inngrepsfri natur i Norge og dette er til dels betalt ved subsidier fra oss alle + usaklig forskjellsbehandling med skatterabatt. Vindkraftaksjer selges med stor fortjeneste slik at utenlandske selskap eier mer enn 2/3 av aksjene og har dermed full styring og kontroll. Dersom ikke norske eiere kan delta i senere kontantemisjoner, er det beinvegen til 100 % utenlandsk eierskap som får disponere og varig ødelegge areal med urørt natur for småpenger, relativt sett.

Pengene er språket og det hele pyntes med fraser som 'det grønne skiftet'.

Verken 1 000 eller 10 000 vindturbiner i Norge vil bidra til noe som helst vedrørende klima. Tvilere anbefales å lese FNs nylige rapporter om status for denne planeten (eller en av de mange presentasjoner av innholdet i norske offentlige dokument). Av dette er det mulig å forstå at tap av landareal, ødeleggelser av myrområder og destruksjon av habitat for ville dyr også er klassifisert som vår tids største trussel.

Det er en kjennsgjerning at profittjagende selskap ikke tar hensyn til vår felles naturarv. Historien viser at personer som arbeider for å verne natur og miljø i ettertid får aksept for at de hadde rett. Kunnskapsnivået er høyt.

Å arbeide for både klima og natur betyr ikke å gå i knefall for vindkraft som eksporteres til europeiske nasjoner fordi:

Oljeproduksjonen er økende fordi forbruket er økende - befolkningen er estimert til å nå 10 milliarder i 2050 - om bare 30 år.

Her er en liste av oljeproduserende land rangert etter produksjon (2017) og det er ingen grunn til å anta reduksjon, tvert om.

1. Russland: 10,34 millioner fat per dag

2. Saudi-Arabia: 9,95 millioner fat per dag

3. USA: 9,34 millioner fat per dag

4. Irak: 4,38 millioner fat per dag

5. Canada: 3,13 millioner fat per dag

6. Venezuela: 2,1 millioner fat per dag

7. Nigeria: 1,99 millioner fat per dag

8. Mexico: 1,94 millioner fat per dag

9. Angola: 1,68 millioner fat per dag

10. Norge: 1,57 millioner fat per dag

Norges rolle og politikeres utsagn om at vindkraft bidrar til å redde klima blir mer enn hule når «Oljefondet investerer i selskaper som bidrar til utbyggingen av 39 nye kullkraftverk»

Det vil si, vi investerer indirekte via tredjeparter som skal utvinne mer kull. Irreversible ødeleggelser av inngrepsfri natur i Norge vil ikke på noen som helst måte bidra til å såkalt redde verdens klima når man vet at eneste løsning er redusert forbruk som ikke vil skje grunnet økende befolkning og økende hig etter varer som er oljeavhengige.

Hele modellen for vår såkalte velferd er basert på den økonomiske karusellen med mer forbruk.

Dette handler om grønne alibi til f eks bilindustrien som produserer er ukjent antall millioner biler hvorav en brøkdel drives ikkefossilt.

78.6 millioner biler ble solgt i 2018 og f eks er Volkswagens markedsandel 7.4 %. Det er ikke mulig å produsere og transportere millionvis av biler verden rundt med basis i ustabil vindkraft. Kilde:

Global car sales 1990-2019 | Statista

Fordi det nå er viktig med grønn markedsføring, er det greit med litt vindkraft fra Norge selv om produktene og bruken av dem er avhengig av svart energi.

Stadig flere vurderer det slik at Stortinget og Regjeringer i serie har handlet i strid med grunnlovens paragraf 112 - grunnlovens milhøbestemnelse som har til intebsjon å beskytre befolkningen og kommende generasjoner.