Høringssvar fra Geir Marthin Helland

Dato: 30.09.2019

Etter å ha sett gjennom Forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land har jeg følgende innvendinger mot planen:

1. Ødeleggelse av unik natur med tilhørende arter

Hvordan kan et statlig organ heve seg over FNs klimarapport som klart beskriver viktigheten av å verne og beskytte natur mot inngrep?

Hvorfor foreslår man å ødelegge den faktoren som ene og alene faktisk kan få kontroll over klimautfordringene verden har?

Hvordan kan et statlig organ bryte med en rekke bestemmelser og lover som beskytter og freder arter og habitater?

Hvordan kan man forholde seg til et statsapparat som på den ene siden bøtelegger og straffer enkeltpersoner for å avlive måker eller andre vernede og fredede arter, mens man lar andre få grave, sprenge og ødelegge områder der rødlistede fugle- og andre dyrearter lever?

2. Rekreasjon og psykisk helse

Hvordan kan staten ved NVE og Olje- og Energidepartementet tillate at nærområder, unik og urørt natur, samt bo- og levested for mennesker og dyr, blir fjernet og totalt ødelagt som rekreasjons- og avkoblingsområder for å bygge industrianlegg?

Når man vet hvilken ressurs naturen er for behandling av mennesker med stress, psykiske lidelser og andre tilstander som skaper alvorlig uro - hva slags verdisyn viser staten overfor de menneskene som er avhengig av naturen for å komme tilbake til hverdagen igjen?

Hva slags økonomisk tankegang er det å ødelegge det som gir best resultater til forbedring av psykisk helse i og utenfor behandlingsinstitusjon?

3. Fysisk helse

Som alvorlig hørselshemmet er det uforståelig at staten tillater å bygge industrianlegg som er direkte skadelig for hørselen til en stor gruppe mennesker. Vi vet at i 2020 vil ca 1 million mennesker i Norge ha et hørselsproblem som plager dem i hverdagen. En stor gruppe av disse opplever Tinnitus, nedsatt hørsel på grunn av støy eller langvarig påvirkning av uønsket lyd - både hørbar og ikke-hørbar --> Infralyd. Vi vet også at mange utvikler Hyperacusis - noe som psykiaterne som arbeider med dette definerer som livstruende med en selvmordandel på rundt 30%, i følge psykiater jeg har holdt kurs sammen med. Likevel bruker ikke staten sine kunnskaper på dette området. Det er faktisk ikke med i undersøkelsesmaterialet som NVE går ut med. Staten uføretrygder en masse mennesker på grunn av dette og lar likevel utbyggingen skje. Det er ikke til å forstå.

NVE velger å se bort fra temaet infralyd i sine konsekvensanalyser. Argumentene som er hørt de siste månedene fra NVE er manglende forskning på området. Dette stemmer ikke. Det er gjort omfattende studier av konsekvenser av infralyd, blant annet i NASAs apollo-program. Det er tilsvarende studier fra Russland, Kina og en rekke andre forskninsmiljøer. Og i stedet for å se og forstå at dette kan være et meget stort problem for befolkningen og dyrelivet i områdene rundt vindkraftindustiren, så hever de seg over funnene og tendensene som gjort, lukker øynene og lar utbyggingen fortsette. Hvordan er dette mulig?

En rekke undersøkelser som er gjort på området infralyd viser endringer i hjerte- og organtilstanden til en stor gruppe mennesker og dyr. Det er så langt ikke gjort cocklea-undersøkelser på døde mennesker som har hatt tilknytning til vindindustri, gruveindustri eller flybaser, men det er gjort på mus og rotter. Funnene er betydelige og viser det samme bildet. Hvorfor har ikke dette blitt tatt opp som forskninsområder i forbindelse med ideene om utbygging av vindkraftindustri i Norge?

4. Økonomisk vinning

Flere av de oppførte og planlagte vindturbinanleggene i Norge er gjort med tvilsommme metoder. Det viser uttalelser fra flere vitner som har vært direkte involvert i utbyggingsselskapenes påtrykk og - i mange tilfeller - direkte trusler mot grunneiere og kommuner. Min familie har selv erfart påtrykk fra selskaper og andre miljøer rundt dette.

Vi har sett en rekke eksempler på at områder og anlegg har blitt videresolgt umiddelbart etter at konsesjon er gitt. De fleste til utenlandske selskaper. Hvilke rettigheter sitter så grunneierne igjen med etter at områdene de faktisk eier, har blitt omgjort til noe som minner om anektering av landområder. Hvordan forklarer staten dette?

Hvorfor er subsidiene så betydelige for slike anlegg når verdiene som skal skapes forsvinner ut av landet? Hva slags økonomisk tankegang ligger til grunn for slike forretninger?

Vi har i sommer og høst lært at de store Europeiske selskapene tvinger gjennom sine planer uten å ta hensyn til eksisterende næringer der det bygges vindturbinindustri. Turistnæringen er særlig utsatt. Men vi ser også landbruksvirksomhet i form av reinområder og andre får sine områder ødelagt for uoverskuelig lang tid - kanskje for alltid. Hvordan forklarer staten og NVE dette overfor en næring som har vært der i tusener av år?

I hvilken grad tilføres lokalsammfunene økonomi i forhold til det de blir frarøvet ved utbyggingene? Det stilles store spørsmåltegn ved lønnsomhet uten subsidier fra flere solide institusjoner både i Norge og internasjonalt. Skal norske husholdninger dekke inn de enorme merkonstnadene over nettleien ved slike gigantiske utbygginger? En rask utregning i forhold til Acers mål om balanserte kostnader i hele Europa medfører en 4 - 5 dobling av energiutgiftene i Norge når vi sammenlikner med våre nederlandske venner. Og det skjer i et land - Norge - som er betydelig mer avhengig av varmekilder enn resten av Europa. Hvordan forklarer staten og NVE dette?

Etter å ha møtt representanter for NVE og politiske aktører, og hørt deres budskap, er det stor grunn til å stille spørsmåltegn ved NVEs håndtering av konsesjonsbehandlingen for vindkraftutbyggingen i Norge. Grunnlaget som er benyttet er enten for tynt, foreldet eller fullstendig mangelfullt.

Norge er ikke et land som skal ødelegges for at noen svært få skal tjene enorme summer på å yilintetgjøre unik og urørt natur. Det burde norske politiske og fagetater forstå av seg selv uten slike høringer.