Nei til vindkraftindustri i norsk natur

Det må bli stans på videre konsesjoner og utbygging av vindkraft i norsk natur.

Det må bli stans (midlertidig i sårbare perioder eller varig) i drift av anlegg som har stor skadelig virkning på norsk natur og dyrevelferd.

Det må bli stans i utbygging av godkjente områder inntil vi har bedre konsekvensutredninger og en mer fornuftig vurdering av kostnadene for natur og samfunn.

Klima, nedbygging av naturområder og biologisk mangfold

Bevaring av biologisk mangfold og bevaring av sammenhengende leveområder og en mosaikk av forbindelser mellom disse vil være de viktigste forsikringene vi har mot de negative effektene av fremtidige klimaendringer og mot andre uforutsigbare endringer. Dette er en lærdom vi har fått om og om igjen gjennom historien. Vi må slutte å utrydde arter, fragmentere og ødelegge leveområder! Bærekraft, utrydningstrusler, tålegrenser og økologiske sammenbrudd er ikke liksom-begreper. Brå negative vendinger er sjelden forutsigbare. Det er derfor føre var har vært og fremdeles burde være et viktigere forvaltningsverktøy enn hastverk når det gjelder natur og overlevelse.

Vi vil i fremtiden være avhengig av et bredt spekter av leveområder hvor dyr og planter kan tilpasse seg nye klimatiske forhold. Vi vil også være avhengig av variasjoner av arter (underarter, genetiske variasjoner etc) som kan vise seg å takle de kommende endringene bedre enn andre. Det er ikke forutsigbart hvilke arter og hvilke variasjoner innen artene som vil være best egnet for lokale forhold under nye betingelser og hvilke som har evne/er tilpasningsdyktige nok til å fylle nisjer der andre arter kanskje forsvinner.

Det er med stor forundring jeg som tidligere naturforvalter ser at nasjonal og lokal naturforvaltning, lokal kunnskap og tradisjon samt prinsipper om vern, aktsomhet og føre var ser ut til å bli fullstendig tilsidesatt i et økonomisk jag under dekke av klimavennlighet. Argumentasjonen om klimatiltak faller på sin egen urimelighet når utbyggingen gjør vår natur og dermed oss KRITISK MER SÅRBAR mot klimaendringene. Flere internasjonale rapporter den siste tiden peker på akkurat det samme. Det er en mye større trussel med nedbygging, fragmentering og utrydding av arter enn klimaendringer selv om begge er reelle.

Det er vist – uten noe tvil – at vindkraftverkene gjør stor skade. De dreper store mengder dyr fra insekter og flaggermus til fugl. Selve utbyggingen skader, ødelegger og fragmenterer leveområder, støy og vindkast samt forurensning påvirker dyrelivet som er i nærheten. De påvirker beitedyr, jaktområder og trekkruter. Ringvirkningene er enorme mht veibygging for å få frem utstyr, forurensing og forbruksøkning.

Det er i dag stor bekymring i fagmiljøene omkring den betydelige nedgangen man allerede ser på flere viktige arter både nasjonalt og internasjonalt. Dette påvirker resten av naturen på alle nivå. Å øke belastningen betydningsfullt, slik man vil gjøre ved utbygging av vindindustri grenser til galskap.

Det er også en stor negativ faktor at man ved utbygging ødelegger myr enten direkte ved oppgraving eller ved å ødelegge vannveier som igjen tørker ut områder. Dette gir direkte utslipp av nettopp klimanegative gasser/stoffer samtidig som det påvirker negativt en rekke arter som lever i myr.

En reell naturforvaltning

Det er gitt en rekke innspill og innsigelser fra store kunnskapsrike miljø nasjonalt. Det er også en rekke store internasjonale miljø som advarer mot effektene av vindkraftindustri. Det er sjokkerende hvordan disse argumentene rett og slett ignoreres av beslutningstagere her i landet. Det kan se ut som om man med vilje nedsnakker og latterliggjør faglige motargumenter. Dette har blitt en stor samfunnsmessig utfordring og det står ofte politiske eller økonomiske interesser bak. Dette er ikke landet tjent med.

Det må være et krav at vi får tilbake en reell upåvirket nasjonal naturforvaltning som jobber med nettopp naturforvaltning basert på god og bred naturfaglig forskning. Det er med sorg jeg ser hvordan naturforvaltningen i dag sliter med å nå frem. De er økonomisk og byråkratisk presset. Eksisterende forvaltningsverktøy virker ikke etter hensikten. Man ignorerer kartleggingsverktøy eller bruker dem feil i konsekvensutredninger. Man unnlater å undersøke konsekvenser lenge nok til å faktisk fange opp hva som er av mangfold og hvordan det vil påvirkes. Manglende kunnskap brukes av økonomiske interesser som at «det ikke er noe konflikt». Fredning og vern ignoreres. Skoleeksempel på hva som er feil forvaltning i natursammenheng er plutselig akseptabelt på grunn av noe så uvesentlig i natursammenheng som økonomiske forpliktelser.

Om vi i Norge bygger ut mer vindkraft vil vi gjøre en av de mest dramatiske feil som er gjort noensinne her i landet.

Dyrevelferd

Det er også en svært alvorlig følge av vindkraftindustrien at det ikke legges mer vekt på de dyrevelferdsmessige følgene av vindturbinene. Det er drept 100 ørn på Smøla alene. Det er også et kjent stort tap av mange andre arter. Flere fuglearter, flaggermus, insekter. En rekke arter av disse er truede. En rekke av dem kan vi utgå fra at er nøkkelarter for andre igjen og ringvirkningene kan være uforutsigbare.

Det er ingen tvil om at innenfor disse dødstallene ligger det også mye lidelse. Det er dokumentert grundig at dyr ligger og lider etter å ha blitt lemlestet før de dør.

Ingen annen næring her i landet har vel fått et slikt «grønt lys» for lemlesting og drap av så store mengder dyr. Dette kan ikke aksepteres og bør anmeldes etter eksisterende lovverk.

En økt utbygging vil gi en ekstrem økning av disse drap og lemlestelser. Det er dokumentert at flere av utbyggingsplanene blir liggende i store, faste trekkruter for millioner av fugl. Vi har ikke i dag kunnskap om hva som skjer i forhold til insekter og flaggermus annet enn at det er store tap.

Dette er ikke akseptabelt. Og jeg etterlyser også likhet for loven når det gjelder dyrevelferd.

--

Jeg legger godt merke til hvordan en rekke politikere og økonomiske interessenter prøver å vifte bort gode motargumenter med distraherende utsagn om at det blant befolkingen hovedsakelig er en motstand mot forstyrrelse og endringer. At man bare må «selge inn vindindustrien bedre». Dette er fullstendig feilslått. Folk protesterer med bakgrunn i mye viktigere faktorer enn frykt for endring. Den nasjonale motstanden handler i tillegg til faglig godt fundamenterte motargumenter og om alvorlige inngrep i folk sine liv mht økonomi, trivsel, helse, næring, forutsigbarhet, tillit til politikk og administrasjon, kultur og tillit til at det er likhet for loven. Å bagatellisere dette er hårreisende.

Men det kan ikke være tvil om at faktorer som visuell forurensning, støy og is- og skyggekast også er helt konkrete negative faktorer. Ikke bare noe småtteri. Jeg har besøkt vindkraftindustriområder og det er kraftig negative faktorer som påvirker direkte knyttet til både det visuelle, støy, bevegelse og skyggekast. Jeg har ikke vært der vinterstid, men tviler ikke på at iskast er alvorlig. For oss - som kan lese – er det mulig å holde seg borte. Det er det ikke for dyr som ikke skjønner hva som kan treffe dem.

Om man ser bort fra natur og dyrevelferd er også vindkraftindustrien et enormt inngrep og overgrep mot norsk tradisjonell bruk av naturen. Plutselig – uten at de fleste av oss var klar over at dette kunne skje – går man seg på forbudsskilt i naturen. Områder, stier, vann… Steder vi har tradisjon for allemannsrett på er plutselig stengte. Folk blir bortviste og bøtelagte om de trosser forbud. I naturen!! Eventuelt får man oppholde seg der på nåde og under vilkår...

Om jeg som grunneier skulle innskrenke andres bruk av naturen på min eiendom på den måten, ville det straks blitt stanset av myndighetene.

Slik ønsker vi som allmennheten å stanse disse overgrep mot oss.

Jeg er ikke i tvil om at min tekst nå oppfattes som overdreven og litt vel blomstrende. Men som en med bena plantet svært godt på jorda på alle måter, vil jeg uten å nøle kalle det som skjer nå for overgrep.

At vi i tillegg ser at politikere går ut med ønske om å overstyre lokale nei til vindkraft vitner bare om at det er svært viktig å holde det fokus og bruke nettopp det ordet.

Overgrep.

Det er en rekke faktorer jeg enda ikke har tatt opp. Men det er en rekke dyktige folk som tar tak i dette på en bedre måte enn meg.

Det jeg vil si i den anledning er at min – og mange, mange andres – tillit til saksbehandlingen i vindkraftsakene er kraftig svekket / nærmest ikke-eksisterende etter hva vi har sett i den siste tiden. Det ser ut til at uansett hva man finner av manglende konsekvensutredninger, nye naturfaglige funn, annen ny kunnskap, innsigelse fra andre næringer som ser at dette vil ha alvorlige negative innvirkninger for dem, kommuners nei, folks hjem, kultur og private økonomiske tap, lovrettsmessige anker av vedtak, eksisterende vern, lover og rettigheter, menneskerettigheter osv så har det ingen konsekvens for utbygging. Det kjøres det på som om ikke noe betyr noe. Vi har vel knapt sett lignende i norsk historie. Det er tydelig at om noe blir frekt og stort nok, så er det vanskelig å stoppe.

Men dette må stoppe nå.

Og til slutt vil jeg si at det heller ikke må settes i gang vindkraftutbygging til havs uten at det er gjort ordentlige konsekvensutredninger for natur og for matsikkerhet. Hvor går fugletrekk, hvordan påvirkes livet i havet, hvordan påvirkes fiske..?

Natur må prioriteres fremfor økonomi om vi skal klare å møte de utfordringer vi står ovenfor i fremtiden. Ikke gjør samme feil som det som har blitt gjort med landbaserte vindkraftplaner igjen. Det er ingen som er tjent med!