Det er med en økende blanding av vantro, oppgitthet og fortvilelse en følger med på meningsløse ødeleggingen av unik og sårbar natur langs kysten vår - både den allerede pågående utbyggingen av vindmølleparker og planene for nye.

Det er som om dette har vært en sak som ikke angår bestemmende (folkevalgte) sentrale myndigheter, en sak som ikke betyr så mye nasjonalt, en sak som kunne tas administrativt i NVE. Det er i alle fall svært lite som har vært å høre fra Storting og Regjering og for så vidt også Oslo pressen. Det er gjerne ikke så rart – det er langt fra Oslo til f.eks. Haramsøya hvor nå en nær forstående rasering av en liten øy i havgapet er på gang.

Jeg tror mange er tatt på sengen i forhold til omfanget og hvor langt dette har gått – det gjelder de fleste jeg snakker med. Det er mange sitter med tårer i øynene når de ser hvor omfattende ødeleggelsene er, som føler på maktesløsheten og sinnet.

Nå er heldigvis NVE sine planer ute til høring; folk begynner å få øynene opp og en kan håpe at Regjeringen setter foten ned og stopper videre konsesjoner i de sårbare områdene.

Det som likevel bekymrer mest er de allerede tildelte konsesjoner, gjerne gitt på feil grunnlag, der planer om utbygging er kommet langt og investorer er på plass, der anleggsstart begynner i nær fremtid – hvordan kan en stoppe dette? Hvilke muligheter finnes? Demonstrasjoner og eventuell sivil ulydighet hjelper jo ikke. Eneste mulighet er at myndighetene, etter den massive motstanden som etter hvert har bygget seg opp, reverserer tildelingen og tar de eventuelle kostnadene ved å gjøre dette. Det vil koste mye penger men er gjerne en liten pris sett i et større perspektiv – et industriområde som en vindmøllepark er, er fullstendig ødeleggende for mange av de urørte områdene som utbygges. Miljøkonsekvensene ser vi jo – de vet vi om, de fleste i alle fall. Og de er vektige nok.

Lå oss håpe at ikke en rekke ødelagte villmarksområder, titusener av døde fugler, forringelse av urørt og sårbar natur og visuell ødeleggelse av en av verdens fineste kystlinjer blir ettermælet etter de som styrte og regjerte i perioden 2017 -2021. Dette gjelder alle partier, både Storting og Regjering.

Så kan en si, vi trenger jo fornybar energi. Det gjør vi og kanskje vindkraft er en av løsningene (selv om det strides om CO2 regnskapet her også) – men ikke i urørt og unik natur. Vindmølleparker til havs synes som en god ide – dette har fått mye positiv oppmerksomhet nå og det skal investeres milliarder – det er bra og vil monne. Samtidig: sett av noen kroner til å reversere de feilaktige beslutningene gjort på land.

Et annet aspekt som stadig kommer opp fra blant annet oss som er i mot vindmøller i sårbare områder: Oppgrader vannkraftanlegg og kraftlinjer i stedet – her er det et enormt potensiale. Det er helt tyst fra myndighetene i forhold til dette og for industri og investorer er det åpenbart ingen oppside – da er løpet kjørt. Regjering og Storting: Beslutt noe – gi insentiver slik at dette blir interessant å investere i!

Øystein Gismervik

Bergen