Tilbakemelding på NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land.

Jeg har med undring satt meg inn i NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft for land. Denne vil i praksis føre til en helt unødvendig storstilt irreversibel miljørasering drevet frem av det som virker å være grådighet, et ensporet NVE og kunnskapsløshet. Klima brukes som stråargument for å ødelegge noen av Vest-Europas siste villmarksområder og true det biologiske mangfoldet.

Ved utbygning av landbasert vindkraft gjøres varige inngrep over store områder. Voldsomme anlegg etableres, landskapet endres og store veinett bygges. Områders tilgjengelighet øker, og de nye forstyrrelsene rammer biosfæren negativt.

Den største og mest irreversible utfordringen i vår tid er tap av arter og biologisk mangfold. Forholdet er nylig belyst av FNs naturpanel / Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Det er også fokus for en nylig oversiktsartikkel på nyhetsnettstedet Gemini som Sintef og NTNU står bak. Artikkelen har tittelen «De største truslene mot livet på jorda» (https://gemini.no/2019/08/11-saker-om-truslene-mot-jordas-arter/). I artikkelen problematiseres dagens ensidige klimafokus: «Klimaendringene får massiv medieoppmerksomhet. Tilsynelatende tror mange at bare klimaet stabiliserer seg, vil kloden vår ha det bra. Men så lettvint er det ikke, uansett hva noen måtte ha fortalt deg.»

Den viktigste trusselen mot det det biologiske mangfoldet nemlig ikke klimaendringer, men endret arealbruk og tap av natur. Vest-Europa har få relativt uberørte områder igjen, og det er faktisk et av områdene i verden som er verst stilt. Den nest største trusselen er den direkte utnyttelsen av naturens mange arter, fra jakt og overfiske til sanking av ved. IPBES rangerer klimaendringer som den tredje største trusselen. Plastforurensning er et stort usikkerhetsmoment.

Oversiktsartikkelen i Gemini viser bl.a. til artikkelen «Velmente klimatiltak kan gjøre vondt verre» (https://gemini.no/2019/07/velmente-klimatiltak-kan-gjore-vondt-verre/). Her poengteres det at fornybar energi kan være del av problemet. «Ikke alle endringer i klimaets navn er til det beste for naturen. Fornybar energi er blant de risikable tiltakene som kanskje ikke virker eller som kan virke mot sin hensikt.» «Noen klimatiltak skader antakelig naturen mer enn de gagner den». Dette utdypes i «Ikke-fossilt er ikke alltid det samme som bærekraftig» (https://gemini.no/kronikker/ikke-fossilt-er-ikke-alltid-det-samme-som-baerekraftig/). «Selv om klimautfordringene er skremmende, kan vi ikke neglisjere andre globale miljøutfordringer. Dette kan fort skje hvis vi har et ensidig fokus på klima og ren energi - uten å samtidig ivareta naturmangfold på en best mulig måte.» «Veibygging og anlegg for energiproduksjon har lenge vært blant de mest arealkrevende inngrepene i Norge. Endret arealbruk er også viktigste årsak til at arter og naturtyper er truet.».

Norge har et europeisk og globalt ansvar for å bevare den siste resten av Vest-Europas uberørte naturområder med tilhørende biologisk mangfold. Dette ansvaret ønsker Norge nå å løpe fra bl.a. gjennom foreslått nasjonal ramme for vindkraft på land. Merkelig nok synes enkelte det er ille at regnskogen i Sør-Amerika, Asia, m.m. hugges og brennes, mens de samtidig lever godt med tilsvarende ødeleggelse av begrensede naturressurser i Vest-Europa.

Hvorfor er klimasaken viktig? Det er fordi klimaendringer truer naturen og det biologiske mangfoldet. Det blir imidlertid fullstendig selvmotsigende å ødelegge natur og biologisk mangfold i klimaets navn. Vi vil da ødelegge det vi egentlig søker å beskytte gjennom klimatiltak. Hele vitsen med klimatiltak vil altså forsvinne hvis vi raserer naturen og det biologiske mangfoldet på veien.

Hvis det viser seg at Norge trenger mer elektrisk energi fremover (nå har landet et overskudd), så må dette løses på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Løsningene ligger i ENØK (mye å hente), solcelleanlegg (utbredelsen øker i et eskalerende tempo), oppgradere gamle eksisterende vannkraftverk (mye å hente) og offshore vindkraft. Offshore vindkraft kan virkelig monne og gir en forutsigbar jevn produksjon. Det er et godt valg ut fra et miljøperspektiv. En kan selvfølgelig risikere at enkelte fiskere blir misfornøyde hvis et fåtall fiskefelt får en noe mer begrenset tilgjengelighet på grunn av slike anlegg. I praksis skapes imidlertid "verneområder" som virker positivt på bestandene, bedrer fisket i områdene rundt og representerer en viktig tilnærming innenfor forvaltning av marine ressurser. Offshore vind kommer samfunnsøkonomisk vesentlig bedre ut enn landbasert vind. Landbasert vind er kun lønnsomt når skadene på miljøet ikke gis en reell pris. På samme måte er det lønnsomt å hugge regnskogen. En dårlig idé er det fortsatt.

Norge er ikke helt ukjent med en misforstått miljøpolitikk For rundt 10 år siden fremmet myndighetene dieselbiler selv om det var godt kjent at slike skapte store lokale forurensningsproblemer (grunnlaget for samtidige reguleringer i USA, Japan, m.m.). Myndighetene evnet ikke å ta inn over seg helhetsbildet innenfor miljøområdet og fokuserte ensidig på CO2. Nå virker det som om myndighetene er på vei til å gjøre samme tabbe på ny. En lar seg overtale av avkastningsultne vindkraftinvestorer, ensporede aktivister og fremmer en ramme som legger opp til å varig rasering av begrensede naturressurser.

Det er ikke bare miljøforhold som gjør NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land dårlig. Gjennom rammen foreslås det å bygge ut vindkraftanlegg innenfor store rekreasjons- og hytteområder. Et eksempel er Skrim (grenseområdene Buskerud, Telemark og Vestfold). Dette er det primære rekreasjonsområdet for en befolkning på mange hundre tusener i fylkene Vestfold, Telemark og Buskerud. Området kan sammenlignes med Nordmarka for Oslo. Det ligger vesentlig mer økonomisk verdi i rekreasjonsområdene med tilhørende hytter o.l. enn i noen vindkraftutbygging i dette området.

På grunn av mitt arbeid sendes tilbakemeldingen uten navn.