Høringssvar fra Larvik Kommune

Dato: 29.03.2019

Formannskapet i Larvik kommune behandlet denne saken i møte 13. mars 2019, jf sak 020/19. I tillegg er det innhentet en uttalelse fra Larvik Havn som i alt vesentlig er dekket av formannskapets vedtak.

Følgende fremgår av saksutredningen:

Larvik kommune støtter i hovedsak departementets forslag om å erstatte tre av dagens forskrifter med en forskrift. Høringsnotatet virker ryddig og strukturert, og bidrar til en opprydding og enklere oppstilling.

1. Skillet mellom drift og investering

Sosiale utlån kan flyttes til investeringsregnskapet. Det vil være ryddigere å bokføre alt vedrørende utlån på samme måte uavhengig av type utlån.

Rådmannen er enig i at bruk av driftsfond i investeringsregnskapet tas vekk er vi også enige i. Det er ryddig og eventuell finansiering av investeringsprosjekter fra drift, skal skje via overføringsposten fra drift til investering.

2. Avskrivninger:

Larvik kommune er enig i at avskrivningstiden prinsipielt bør vurderes konkret for det enkelte driftsmiddel, og videre enige i at det åpnes for dekomponering av større varige driftsmidler. Dette vil gi mer riktig bilde av avskrivninger og fordele utgiften over driftsmiddelet reelle levetid.

3. Årsavslutningen:

Larvik kommune støtter forslaget om å dekke inn et merforbruk med tilgjengelige midler fra disposisjonsfond så langt det går, og at et mindreforbruk i drift eller udisponert i investeringsregnskapet avsettes til frie fond før regnskapet avsluttes.

4. Obligatoriske oppstillinger:

Økonomisk oversikt drift:

Larvik kommune er enig i at netto driftsresultatet skal være det sentrale begrepet, og støtter forslaget om at det ikke innføres enda et nytt resultatbegrep i økonomisk oversikt drift. Eventuelle avvik mellom budsjett og regnskap og forklaringer bør gis i årsberetningen.

Larvik støtter også forslaget om at et regnskapsmessig mindreforbruk ikke skal forekomme i oppstillingen, men avsettes til disposisjonsfond som angitt i forslaget. Denne spesifiseringen gjør regnskapet enklere å forstå.

Vi ser at overføringer med krav til motytelse og overføringer er tatt ut som regnskapslinjer i økonomisk oversikt drift. Det er fornuftig å redusere antall linjer i oversiktene da det vil gjøre regnskapet lettere å lese og forstå. Vi forventer da at KOSTRA og obligatorisk kontoplan følger opp, og spesifiserer hvilke regnskapslinjer som skal følges.

Spørsmålet om mottatte sykepengerefusjoner skal bokføres som reduksjon av lønnsutgifter og ikke på linjen for overføringer med krav til motytelse bør avklares tydeligere. Rådmannen antar videre at det heller ikke er behov for at mottatt momskompensasjon bokføres på denne linjen i regnskapet. Spesifiseringen av momskompensasjon på to konti som styrer til to regnskapslinjer i drift kan da utgå i oppstillingen for økonomisk oversikt drift.

Regnskapslinjen fordelte utgifter kan tas ut av oversikten etter Larvik kommune sin mening . Dersom det er interne overføringer av utgifter på drift som skal overføres til investeringsprosjekter eksempelvis, bør disse inngå som korreksjonsposter innenfor de arter ( kontogrupper) der de hører hjemme.

Økonomisk oversikt investering:

Larvik kommune er enig i at regnskapslinjene for videreutlån samles i oversikten. Vi støtter forslaget at et udisponert beløp i investeringsregnskapet settes av til frie fond før regnskapet avsluttes.

Balanseregnskapet:

Larvik kommune stiller seg bak forslaget om at programvare og balanseførte bruksretter bør klassifiseres som immaterielle eiendeler i balansen, og ikke som varig driftsmiddel. En slik presisering vil være mer i samsvar med regnskapsregler for private virksomheter og på andre områder.

Linjene for «Prinsippendringer som påvirker arbeidskapitalen» kan utgå. Det vil korte ned antall linjer i balansen og vil gjøre balansen lettere å lese hvis disse to linjene fjernes. Prinsippendringer er noe som skjer svært sjeldent, og prinsippendringer kan f.eks. bokføres mot kapitalkonto i stedet.

5. Særlige regler for kommunale foretak:

I dagens forskrift kan kommunale foretak som driver næringsvirksomhet følge regnskapsloven, men i forslag til ny forskrift skal unntaket gjelde kun for kommunale foretak som for en overveiende del driver kommersiell virksomhet. Næringsbegrepet er sentralt i flere lover som merverdiavgiftsloven og skatteloven, slik at en kan finne definisjoner på dette begrepet her. Kommersiell virksomhet er derimot et mye mer upresist begrep og rådmannen er usikker på om det vil bli brukt likt i ulike kommuner . Vil for eksempel Havnevirksomhet være unntatt i alle kommuner?

Larvik kommune anbefaler at departementet her må være mye mer presis i hvilke unntak som skal gjelde, slik at det ikke er tvil om hvilken lov de ulike foretak kan bruke på Regnskapet. De kommunale regnskapsreglene er mer komplisert enn vanlige regnskapsregler, slik at en plikt for de kommunale foretak som i dag bruker regnskapsloven til å bruke kommunale regnskapsregler, vil medføre merarbeid og ekstra utgifter.

Vi er enig i at det foreslås en overgangsregel for de foretak som mister retten til å bruke Regnskapsloven slik at de kan vente til budsjettåret 2021.

6. Konsolidert årsregnskap:

Konsolideringsplikten er en utvidet og ekstra oppgave sammenlignet med dagens regelverk.

I § 11-3 i forskiften kan kommunale foretak som setter opp regnskapet etter regnskapsloven unntas fra konsolideringen. Utifra denne regelen er det også spesielt viktig at presiseringen av hvilke typer fortak som kan bruke regnskapslovens regler er presis slik at kommunene praktiserer regelverket likt.

I høringsnotatet er det angitt at alternativet er at hvis adgangen til å fortsette med regnskapsloven for flere foretak videreføres, må disse omarbeides til kommunale regnskapslov før de konsolideres. Dette er et alternativ som kan være aktuelt, da verdien av et konsernregnskap er begrenset hvis en lang rekke foretak og selskaper blir unntatt fra konsolideringsplikten. En veiledning i omarbeiding av regnskap som følger regnskapsloven til Kommunal regnskapsregler vil da kanskje være en ide slik at det i størst mulig grad sikres at alle kommuner praktisererer omarbeidingen mest mulig likt?