Høringssvar fra Bamble kommune

Dato: 12.04.2019

Forslag til ny budsjett- og regnskapsforskrift skal erstatte tre forskrifter med en ny forskrift som omfatter kommunekassa, kommunale foretak og kommunale fellesoppgaver. Dette vil sammen med de språklige justeringene gi en mer ensartet tilnærming til kommunens økonomiarbeid, bedre oversikt over regelverket og gjøre bestemmelsene lettere tilgjengelige.

Rådmannen i Bamble kommune ønsker imidlertid å kommentere følgende:

  1. De nye forskriftene foreslår endringer i de obligatoriske budsjett og regnskapsskjemaene For bevilgningsbudsjett/-regnskap drift videreføres i hovedtrekk eksisterende oppsett med Økonomiske oversikt - drift og Bevilgningsoversikter - drift. Men for investeringene fjernes eksisterende regnskapsskjema Økonomisk oversikt – investeringer og erstattes med i hovedtrekk eksisterende Budsjettskjema 2a - investeringsbudsjett. Det bør vurderes om denne endringen er hensiktsmessig.

    • Dagens budsjettskjemaer har et annet formål enn de økonomiske oversiktene. Det bør tas en vurdering av og stilling til i hva som er hovedmålsetningen med de ulike økonomitabellene og hvem som er målgruppen. Færre tabeller som skal ta hensyn til flere formål på en gang er ikke nødvendigvis en forenkling. Forslaget innebærer at tabellene for drift og investeringer blir bygd opp ulikt og da blir kommunal økonomi vanskelige å forstå. Tabellene brukes i folkevalgtes i behandlingen av budsjett og regnskap, de inngår som en del av vedtakene i kommunestyrene. Demokratisk styring er avhengig av god og gjennomtenkt informasjon om kompliserte økonomiske sammenhenger, kommunepolitikere er oftest legfolk og informasjonen må utformes deretter.

  2. Ny kommunelov fastsetter krav til kommunene økonomiforvaltningen om ha god økonomistyring med et langsiktig perspektiv med bruk av nøkkeltall. Det bør vurderes om forskriftene ivaretar kommunelovens bestemmelser og intensjoner på en god måte.

    • Noen av de viktigste nøkkeltallene er egenfinansiering, låneopptak og gjeldsutvikling. Lånefinansiering må ses i forhold til kommunens evne til å betjene gjeld. Egenfinansiering og låneopptak bør legge føringer og rammene for størrelsen på investeringsbudsjettet. Det bør vurderes om utformingen av Økonomisk oversikt – investeringer og Bevilgningsoversikt - investeringer gir grunnlag for god styringsinformasjon og økonomiske indikatorer. I motsetning til Økonomisk oversikt - drift bygges Økonomisk oversikt - investering opp med disponeringen først og finansieringen sist.

  3. Budsjettskjema 2a og 2b har ikke blitt endret i samsvar med regelendringene for momskompensasjon. Det bør vurderes om forskriftenes forslag til Budsjettoversikt - investeringer ivaretar hensikten med momskompensasjonsordningen på en god måte.

    • Hensikten med dagens momskompensasjonsordning er å eliminerer momsen som utgiftsfaktor som påvirker kommunenes beslutninger om egenproduksjon eller eksternt kjøp av tjenester. I motsetning til Bevilgningsoversikter - drift som tar inn i seg momsrefusjon i bevilgningsrammene, viser Bevilgningsoversikt - investeringer brutto utgifter uten momsrefusjon. Brutto investeringer kan anses være i strid med intensjonen i momskompensasjonsordningen. Momskompensasjonen bør fremkomme direkte på bevilgningen på den enkelte investeringen slik at det også her blir mulig å sammenligne kommunal egenproduksjon med ekstern anskaffelse. Når momskompensasjonen for investeringene anses som fellesfinansiering av investeringsbudsjettet mistes dette insentivet for den enkelte investeringen. Imidlertid har kommunen i økonomireglement fastsatt nettobevilgninger for investeringer. Mens det er mulig for kommunene selv å bruke skjønn ift. definering av Bevilgningsoversikter - drift er det ikke åpnet for å bruke slikt skjønn i defineringene av Bevilgningsoversikt - investeringer.

    • Ved bruttobudsjettering av investeringer er det en risiko for at forutsatt/budsjettert momskompensasjon ikke nås. Dette vil heller ikke framkommer som avvik på investeringen. Det blir som oftest et inntektstap i fellesfinansieringen som i mange tilfeller medfører at lånefinansieringen blir større enn forutsatt.

  4. GKRS nr.2 har fastsatt bruttoaktivering, inkl. momskompensasjon. Det bør vurderes om det er en konflikt mellom intensjonene i ny kommunelov og GKRS nr.2.

    • Aktivering av moms i balansen blåser opp kommunens balanseverdier. Høye anleggsverdier medfører lavere minimumsavdrag og høyere gjeld. Dette kan igjen medfører redusert handlingsrom og lavere nyinvesteringer. Nyinvesteringer er ofte nøkkelen til å kunne gjennomføre planer, fornying og utvikling i de kommunale tjenestene. I tillegg er reglene om kommunale balanseverdier og avskrivninger avvikende fra reglene for private selskaper som aktiverer netto.

  5. Det stilles krav om oversikt over gjeld og andre vesentlige forpliktelser. Det bør vurderes om det skal stilles tilsvarende krav til andre vesentlige balanseposter.

    • Kommunene har fondsmidler som en vesentlig buffer for å håndtere uforutsette utgifter/inntekter i løpet av året. Fondsmidler kan også finansiere engangskostnader i drift og i investeringer i budsjett og økonomiplan. Bruk av nøkkeltall for fond er allerede utbredt i kommunene og av andre som driver med benchmarking. I tillegg kan det være andre balanseverdier som bør vurderes som en obligatorisk oversikt i økonomiplan og årsbudsjett.