Høringssvar fra Revisjon Midt-Norge SA

Dato: 08.04.2019

HØRINGSUTTALELSE OM NY BUDSJETT- OG REGNSKAPSFORSKRIFT

Revisjon Midt-Norge SA avgir med dette høringsuttalelse til ny Budsjett- og regnskapsforskrift.

Vi vil først si at vi er veldig fornøyd med at det nå legges opp til en felles budsjett- og regnskapsforskrift mot tidligere tre. Dette gjør forskriften lettere tilgjengelig og mer oversiktlig enn tidligere.

Revisjon Midt-Norge SA har følgende innspill til forskriften, sortert etter de aktuelle kapitlene i forskriften.

Kapittel 2. Skillet mellom drift og investering

Vi mener det er bra med en forenkling av definisjonen på hvilke inntekter som skal i drift og hvilke som skal i investeringsregnskapet. Vi mener det er positivt at begrepet «ikke-løpende inntekter er fjernet.

Vi mener også at det tydeliggjør anskaffelse og anvendelse av midler når bruk av bundne driftsfond i investering må gå via overføring fra drift til investering.

Kapittel 3. Klassifisering

Det er positivt med endring i prinsipp for avskrivninger, der anleggsmidler nå som hovedregel skal avskrives over faktisk levetid. Vi mener det er riktig at det åpnes for dekomponering. Dette vil medføre en riktigere avskrivning av bygg og de forskjellige delene i bygget, f.eks. heiser og ventilasjonsanlegg som har kortere levetid enn selve bygget. Disse vil dermed også kunne føres i investering når de er ferdig nedskrevet og må skiftes ut med nye anlegg. Dette vil forenkle skillet mellom drift og investering. Men det er viktig at dette blir nærmere beskrevet og avklart gjennom God kommunal regnskapsskikk slik at kommunene får mest mulig klare regler å forholde seg til. Det bør også avklares hvordan en dekomponering av eksisterende anleggsmidler skal vurderes, gjennomføres og bokføres.

Også minimumsavdrag blir påvirket av dette da dekomponering gjør at avskrivning av bygg går raskere enn tidligere. Det medfører at også avdrag på tilhørende lån må gjenspeile dette. Viktig at dette også blir nærmere beskrevet gjennom GKRS.

Til § 3-7:

Vi mener det er viktig å ha et tydelig skille mellom generelle prinsippendringer som gjelder alle, og en endring eller korrigering av prinsipp lokalt, f.eks. at en tidligere ikke har fulgt anordningsprinsippet. Slike endringer bør tas i bevilgningsregnskapet og ikke bare direkte mot egenkapitalen.

Det er mye «gammelt» som står uoppgjort på konto for prinsippendring, hvorfor skal dette bare stå uoppgjort i balansen til «evig» tid?

Bør benytte sjansen nå til å få gjort noe med dette nå ift. innføringen av den nye forskriften.

§ 3-8 Bokføring

Kontantsalg – krav til kassaapparat

Vi mener det her må være mye tydeligere hvem dette innbefatter. Er det slik å forstå at det kun er de som er bokføringspliktige etter kommunelovens § 14-6 femte ledd og som ikke samtidig er bokføringspliktige etter bokføringslovens § 2 andre ledd (enhver som har plikt til å levere skattemelding for merverdiavgift) som kan bruke dette unntaket? Det må avklares nærmere hva som menes med en «avgrenset virksomhet». Menes det her f.eks. hvert enkelt ansvar i kommunen? Hvis denne avgrensede virksomheten ikke er merverdiavgifts registrert, vil det da bety at denne virksomheten ikke er bokføringspliktig? Vil det da også betyr at dersom avgiftspliktig omsetning overstiger kr. 50.000, skal da «virksomheten» registreres som eget avgifts subjekt, eller kan den da inngå i kommunens registrering?

Vi mener reglene må kunne være noe «runde» på dette punktet da det ikke er ønskelig å «tvinge» kommunene sett utfra ressursbruk, til å kjøpe dyre kassasystemer på utsalg som har liten omsetning. Det er likevel viktig med klare regler slik at det blir likebehandling av alle kommuner. Det er også viktig at definisjon på avgrenset virksomhet i en kommune også blir avklart med Skattedirektoratet, da det vil være skatteetaten som utfører bokettersyn på området.

Kapittel 4. Avslutning av drifts- og investeringsregnskapet

Sosiale lån og næringslån

Det er vanskelig å se noen fordeler med å skulle føre sosiale lån i investering. Disse lånene blir i mange tilfeller ikke tilbakebetalt og må dermed omgjøres til tilskudd og føres tilbake til drift igjen.

Næringslån blir som regel utlånt fra næringsfond og kan ikke finansieres med bruk av lånemidler i kommunen.

Summen av dette kan medføre mange «unødige» føringer mellom drift og investering og gjøre det hele mer komplisert å holde oversikten over.

Avslutning av driftsregnskapet

Den nye løsningen på avslutning av driftsregnskapet mener vi gir en bedre løsning enn tidligere. Dette vil gi klarere rammer med hensyn til bruken av disposisjonsfondet.

Det at bruk av disposisjonsfond nå må føres via overføring fra drift til investering er også en bedre løsning enn tidligere, blant annet i forhold til budsjettering.

Investeringsregnskapet

Det er veldig positivt at ny forskrift gir ett skjema for investeringsregnskapet i stedet for to som tidligere. Disse har omtrent vært like og har ikke gitt noe økt informasjon til leserne av regnskapet.

Det er en tendens i kommunene at de etter budsjettvedtak foretar opptak av lån i henhold til vedtaket. Dette medfører at kommunene til dels kan sitte med store summer på ubrukte lånemidler fordi fremdriften på prosjektene ofte ikke står i sammenheng med planlagt fremgang. Ubrukte lånemidler bør vurderes før låneopptak hvert år. Vi lurer på hvordan en kan få større fokus på dette slik at de ikke står med store ubrukte beløp i balansen hvert år? Kan dette også klargjøres i GKRS?

Kapittel 5. Obligatoriske oppstillinger

Fordelte utgifter

Posten fordelte utgifter kan med fordel fjernes fra økonomisk oversikt drift. Dette er en post som heller kan omtales i note. Brukerne av regnskapet har trolig større utbytte av at dette presenteres i en note.

Noter

Vi mener det ikke er hensiktsmessig å ta alle detaljene i notekravene inn i forskriften. Dette gir mindre fleksibilitet med hensyn til f.eks. endring enn om dette ligger i en standard slik det gjør i dag.

Det er bra at det presiseres at ikke aktuelle noter ikke skal medtas i regnskapet. Notekravene synes hensiktsmessige og dekkende.

Vi ser at det fortsatt legges opp til å ha samme balanseoppstilling som etter regnskapsloven. Dette har ingen stor praktisk betydning, men man kunne benyttet en slik anledning til å endre rekkefølge på balanseoppstillinga slik at den følger artskontoplan og oppsummert slik at egenkapitalen kommer nederst på gjeld og egenkapital.

Kapittel 11 konsolidert regnskap

Vi mener det er veldig bra at det gjøres en innsnevring med hensyn til hvilke kommunale foretak som har adgang til å føre regnskap etter prinsippene i regnskapsloven. Det hadde kanskje vært greit at denne definisjonen hadde stått i forskriften. Det er en omfattende prosess å omgjøre et regnskap etter regnskapsloven til etter kommunelovens bestemmelser (jf. pensjonskostnader). Vi synes derfor at det er greit at disse holdes utenfor det konsoliderte regnskapet.

For at brukerne av regnskapet skal få en samlet oversikt over kommunens aktivitet og forpliktelser, bør alle selskaper som ikke er med i det konsoliderte regnskapet, både kommunale foretak etter regnskapsloven og aksjeselskap der kommunen har bestemmende innflytelse være med i en noteoppstilling. Denne bør vise transaksjoner mellom kommunen og selskapene, fordring og gjeld mellom kommunen og selskapene for året og fjoråret, og langsiktig gjeld i selskapene som kommunen enten har garantert for eller på annen måte skal dekke inn.

I loven er det flere henvisninger til God kommunal regnskapsskikk, og vi mener at der forskriften ikke kan/vil være konkret og utfyllende, bør det vises til nærmere avklaring i God kommunal regnskapsskikk.

Med vennlig hilsen

Inge Storås

Ass. daglig leder

Direkte ( 907 20 450 eller * inge.storas@revisjonmidtnorge.no