Høringssvar fra Tromsø kommune

Dato: 11.04.2019

Høringssvar fra Tromsø kommune

Tromsø kommunes høringssvar behandles i formannskapet 23.04.19

1. Sammendrag

Ny kommunelov ble vedtatt i juni 2018 og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har lagt frem forslag til ny forskrift til økonomibestemmelsene i ny kommunelov; Budsjett og regnskapsforskriften.

Forslaget til ny forskrift erstatter dagens tre forskrifter, budsjettforskriften, regnskapsforskriften og forskriften for særbudsjett og – regnskap for Kommunale foretak. Departementet ber om uttalelse på forslaget, og har satt høringsfristen til 12. april 2019. Administrasjonssjefens høringsuttalelse fremgår av avsnittet «Vurderinger og konsekvenser».

I all hovedsak støtter Tromsø kommune forslaget til ny forskrift. Forskriften bidrar til en opprydding i tidligere forskrifter og forenkler oppstillingene.

En av de større endringene, slik administrasjonssjefen ser det, er at kommunen nå må utarbeide et konsolidert regnskap, i tillegg til regnskap for kommunen og de enkelte kommunale foretak. Plikten til å utarbeide et konsernregnskap for kommunen betyr at de foretak som inngår i det samlede regnskap må settes opp etter kommunale regnskapsregler og - prinsipper. Tromsø kommune har i dag to kommunale foretak, Tromsø havn KF og Tromsøbadet KF.

2. Bakgrunn for saken

Stortinget vedtok 11. juni 2018 ny kommunelov. Som følge av dette, vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet revidere alle forskriftene som hører til kommuneloven. I den forbindelsen sender departementet nå på høring forslag til ny forskrift «Forskrift om budsjett og regnskap».

Departementet foreslår en ny budsjett- og regnskapsforskrift som erstatter tre av dagens forskrifter (budsjettforskriften, regnskapsforskriften og særbudsjettforskriften). Det vises for øvrig til vedlagt oversendelsesbrev fra departementet og til vedlagt høringsnotat (utrykt).

2.1 Ramme

Ny kommunelov, vedtatt i juni 2018.

Forslag til ny forskrift er hjemlet i §§ 14-3, 14-4, 14-6, 14-8 og 14-9.

3. Økonomiske konsekvenser

Noen av forslagene i høringsnotatet vil kunne medføre merarbeid og økt ressursbruk for kommunens administrasjon. Utover dette har ikke saken økonomiske konsekvenser for Tromsø kommune.

3.1 Vurdering og konsekvens

Tromsø kommune støtter i hovedsak departementets forslag om å erstatte tre av dagens forskrifter med en forskrift. Høringsnotatet er strukturert satt opp, og bidrar til en opprydding og forenklet oppstilling.

3.2 Skillet mellom drift og investering

Sosiale utlån kan flyttes til investeringsregnskapet. Det vil være ryddigere å bokføre alt vedrørende utlån på samme måte uavhengig av type utlån.

Administrasjonssjefen er enig i at bruk av driftsfond i investeringsregnskapet tas vekk. Dette skaper ryddighet og eventuell finansiering av investeringsprosjekter fra drift, skal skje via overføringsposten fra drift til investering.

3.3 Avskrivninger

Regnskapsfaglig er Tromsø kommune enig i at avskrivningstiden bør vurderes konkret for det enkelte driftsmiddel, og videre enig i at det åpnes for dekomponering av større varige driftsmidler. Dette vil gi et mer riktig bilde av avskrivninger, og vil fordele utgiften over driftsmiddelet reelle levetid. Imidlertid vil vurdering av den enkelte eiendels levetid føre til en ikke ubetydelig økning i ressursbruk. Det at avskrivningstiden også kan tenkes å være ikke-lineær vil også føre til økt ressursbruk. Det framstår ikke som opplagt at nytteverdien veier opp for ulempene som følge av økt ressursbruk.

I ny §3-4 andre punktum listes maksimal tillatt avskrivningstid opp. Her kan det kanskje være fornuftig å legge til noen flere typer anleggsmidler, det framstår som uklart hva som er maksimal avskrivningstid for f.eks. høydebasseng, parker, IT-investeringer som ikke er IKT-utstyr eller programvare (for eksempel infrastrukturtiltak). Det er forståelig at man ikke kan ha en uttømmende liste, i høringsnotatet framgår det også at maksimal avskrivningstid for eiendeler som ikke er direkte listet opp «må følge av god kommunal regnskapsskikk». Siden lista allikevel ikke er uttømmende kan det være et alternativ å la GKRS uttale seg om alle eiendelers maksimale avskrivningstider.

Noteopplysningene ved dekomponering er beskrevet slik i §5-12 bokstav d: «…de ulike delenes andel av anskaffelseskost og avskrivningsperiode, og om gjennomsnitt avskrivningstid». Det er trolig ikke problematisk å hente ut informasjonen fra økonomisystemet, men antall sider i årsregnskapet kan bli vel omfattende.

3.5 Årsavslutningen

Tromsø kommune støtter forslaget om å dekke inn et merforbruk med tilgjengelige midler fra disposisjonsfond så langt det går, og at et mindreforbruk i drift eller udisponert i investeringsregnskapet avsettes til frie fond før regnskapet avsluttes.

3.6 Premieavvik

Dagens ordning med amortisering av premieavvik over syv år, er i forslaget videreført. Tromsø kommune er av den oppfatning at amortiseringsperioden bør ytterligere trappes ned. Dette for at premieavvik og amortisering av premieavvik i større grad skal utligne hverandre det enkelte år. Ordningen bør på sikt avvikles.

4. Obligatoriske oppstillinger

I Tromsø kommune skal administrasjonssjefen legge frem forslag til handlings- og økonomiplan 2020-2023 og årsbudsjett 2020 26. juni 2019. For oss er det derfor av stor betydning at forskriften blir vedtatt så tidlig som mulig, slik at det blir klart hvordan de obligatoriske oppstillingene skal se ut for årsbudsjett 2020.

4.1 Økonomisk oversikt drift

Tromsø kommune er enig i at netto driftsresultatet skal være det sentrale begrepet, og støtter forslaget om at det ikke innføres enda et nytt resultatbegrep i økonomisk oversikt drift. Eventuelle avvik mellom budsjett og regnskap, forklaringer og analyse av resultatet bør gis i årsberetningen.

Forslaget om at overføringer med krav til motytelse og uten motytelse slås sammen kan være fornuftig ut fra målet om forenkling av oppstillingen, og det samme gjelder kjøp av varer og tjenester som erstatter eller inngår i egenproduksjon. Tromsø kommune forventer at KOSTRA vil gi svar på hvilke arter som tilhører hvilke poster i oversikten.

Tromsø kommune støtter ikke forslaget om å slå sammen poster for lønn og sosiale utgifter. Sosiale utgifter varierer fra kommune til kommune på grunn av ulike satser for arbeidsgiveravgift, og en sammenslåing av lønn og sosiale utgifter vil gjøre det krevende å foreta sammenligninger mellom kommuner.

4.2 Økonomisk oversikt investering

Tromsø kommune er enig i at regnskapslinjene for videre utlån samles i oversikten. Vi støtter forslaget at et udisponert beløp i investeringsregnskapet settes av til frie fond før regnskapet avsluttes.

4.3 Bevilgningsoversikter – drift

Til post 9. Netto avsetninger til eller bruk av driftsfond: Denne posten framstår som en sammenslåing av dagens poster i skjema 1A: «Til ubundne avsetninger», «Til bundne avsetninger», «Bruk av ubundne avsetninger» og «Bruk av bundne avsetninger». I og med at det ikke kan gis bevilgning til å gjøre bundne avsetninger eller bevilges å bruke av bundne avsetninger mener Tromsø kommune at det vil bli mer riktig å plassere de bundne avsetningene og bruk av disse sammen med spesifiseringen av post 12 på budsjettområder (slik vi har valgt å gjøre det i dagens skjema 1B). Tromsø kommune foreslår å endre navn på post 9 til «Netto avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond».

5. Særlige regler for kommunale foretak

I dagens forskrift kan kommunale foretak som driver næringsvirksomhet følge regnskapsloven, men i forslag til ny forskrift skal unntaket gjelde kun for kommunale foretak som for en overveiende del driver kommersiell virksomhet. Næringsbegrepet er sentralt i flere lover som merverdiavgiftsloven og skatteloven, slik at en kan finne definisjoner på dette begrepet her. Kommersiell virksomhet er derimot et mye mer upresist begrep og administrasjonssjefen er usikker på om det vil bli brukt likt i kommunene.

Vi er enig i at det foreslås en overgangsregel for de foretak som mister retten til å bruke Regnskapsloven slik at de kan vente til budsjettåret 2021.

6. Konsolidert årsregnskap

Konsolideringsplikten er en utvidet og ekstra oppgave sammenlignet med dagens regelverk. Tromsø kommune mener at alle organisasjonsformene bør tas med i et konsolidert regnskap (KF, IKS og AS) for at det skal være sammenlignbart over tid med andre kommuner. Et konsolidert regnskap med bare KF’er mener vi gir liten nytteverdi, målt opp mot den økte ressursbruken.

Vedtakskompetanse:

Formannskapet

Innstilling til vedtak:

Høringsuttalelse fra Tromsø kommune om ny budsjett- og regnskapsforskrift vedtas, og oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet.