Høringssvar fra Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner

Dato: 12.04.2019

Under følger felles høringssvar fra Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner (Nye Viken fylkeskommune). Fullstendig tekst følger i feltet under her, samtidig som det er lagt ved formelt som vedlegg i PDF:

Med hilsen

Per Øystein Bentstuen

fagleder budsjett

Buskerud fylkeskommune.

Høringssvar - ny budsjett- og regnskapsforskrift til kommuneloven

Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner har utarbeidet felles svar på høringen. Høringen er kun behandlet administrativt.

Fylkeskommunene går ikke gjennom alle punkter i forslag til forskrift. Vi har konsentrert oss om de vesentlige momentene.

Vi mener at den nye forskriften vil skape en mer forenklet og praktisk tilnærming til fylkeskommunenes arbeid med økonomiplan og årsregnskap. Dette er spesielt viktig for nye Viken fylkeskommune som er avhengig av stor forutsigbarhet og standardisert regelverk å forholde seg til. Forenkling og robusthet er sentrale faktorer.

Netto driftsresultat:

Netto driftsresultat er det mest sentrale regnskapsuttrykket i kommunal økonomiforvaltning, og samsvarer godt med utviklingen i fylkeskommunens økonomi over tid. Begrepet er godt innarbeidet hos alle parter og er entydig definert. Begrepet bør derfor videreføres også i den nye forskriften. Dersom det har skjedd hendelser i kommunen i løpet av året som gjør at netto driftsresultat gir et vesentlig feil bilde, bør dette omtales i årsberetningen.

Hvis regjeringen likevel velger å innføre et nytt korrigert driftsresultatbegrep må begrepet formuleres slik at innholdet og forståelse av begrepet er lettfattelig og entydig.

Konsolidert regnskap:

Vi er enig i at det forskriftsfestes regler for utarbeidelse av konsolidert regnskap. Eliminering av interne transaksjoner mellom enheter skaper et best mulig bilde av det regnskapsmessige resultatet. Vi er også fornøyd med at foretak som følger regnskapslovens regler og virksomheter som ikke er del av kommunens juridiske enhet ikke må inngå i konsolidert foretak.

Noter:

Vi er enig i at regulering i forskrift er den beste løsningen. Dette gir mer forutsigbarhet og likhet mellom kommuner og fylkeskommuner. Eventuelle endringer blir også gjenstand for god og formell drøfting før de eventuelt vedtas. Det foreslås krav om at kommunen/ fylkeskommunen gir informasjon om refinansieringsrisiko for året som regnskapet legges frem i at og det skal være egen note om sikringsinstrumenter. Vi er enige i endringene.

Ikrafttreden og overgangsordning:

Det presiseres at økonomiplanen/årsbudsjett 2020 skal utarbeides etter ny forskrift selv om arbeidet foregår i 2019. Samtidig presiseres det også at årsberetning og årsregnskap for 2019 skal utarbeides etter gammel forskrift selv om arbeidet foregår i 2020. Vi er enig i dette.

Brutto- eller nettobevilgning

Departementet skriver i høringsnotatet kapittel 1.4:

«Dagens forskrifter inneholder flere bestemmelser om forhold som det ikke er nødvendig å regulere. Eksempelvis gjelder dette kommunestyrets adgang til å fastsette nettobevilgninger og til å avsette midler for bruk i senere budsjettår, og kommunestyrets adgang til å gi et underordnet organ myndighet til å foreta en nærmere fordeling (spesifisering) av hvordan kommunestyrets bevilgninger skal benyttes. Denne typen bestemmelser som følger av regelverket forøvrig er ikke videreført, hverken i ny lov eller i forslaget til ny forskrift»

Vi mener at denne adgangen bør presiseres i ny forskrift, slik dette er spesifisert i § 5 i nåværende budsjettforskrift. § 5-7 2. ledd i forslag til ny forskrift innebærer at nettobudsjettering kan vedtas, men vi mener at prinsippet bør uttrykkes klarere.

Vi ber om at den aktuelle bestemmelsen i nåværende forskrift blir videreført:

«Kommunestyret eller fylkestinget avgjør selv om bevilgninger i driftsbudsjettet skal gis som bruttobevilgninger, nettobevilgninger eller ved å kombinere brutto- og nettobevilgninger»

Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner ser det som svært viktig at det fortsatt gis mulighet til nettobudsjettering når budsjettet vedtas.

Bestemmelsen i eksisterende forskrift gjelder kun driftsbudsjettet. Det følger av de obligatoriske oppstillingene at investeringsbudsjettet må settes opp brutto. Det kan være utfordring i beslutningsprosesser at et budsjett (drift) kan settes opp med nettobeløp, mens et annet budsjett (investering) settes opp med bruttobeløp. Det kan oppstå villfarelser, særlig i tilfeller der det i budsjettprosess omprioriteres midler mellom budsjettene. Vi ber departementet vurdere samordning av regelverket.

For øvrig er vi enig i at budsjettene må endelig utarbeides på bruttonivå etter fylkestingets vedtak, og regnskapet må helt klart settes opp brutto.

Se også neste avsnitt om obligatoriske oversikter.

Obligatoriske oversikter

Forslag til § 5-1 2. ledd innebærer at alle de økonomiske oversiktene, jf §§ 5-4 – 5-8, må følge innstillingen til budsjett. Som nevnt over innebærer § 5-7 at det tillates nettobevilgning. For å oppfylle § 5-4 slik den er satt opp, må budsjettet være ferdig operasjonalisert på hver enkelt post. I realiteten vil forslaget innebære at kommunen må utarbeide alle budsjettgrunnlag etter bruttoprinsippet selv om vedtaket gjennomføres som en nettobevilgning.

Vi mener at oppstillingene etter §§ 5-4 og 5-5 ikke kan gjøres gjeldende for innstilling til økonomiplan og årsbudsjett. Vi ber om at § 5-1 2. ledd endres til kun å gjelde §§ 5-6 – 5-8. Utfylling av oppstilling etter §§ 5-4 og 5-5 må utstå til etter fylkestingets vedtak.

Det er en forenkling ved at oppstillinger på konkret hovedpost (art) er fjernet fra økonomisk oversikt investering. Det er også gjort andre forenklinger i oversiktene. Kommunene får nå også mulighet til å legge til linjer selv. Dette kunne vi formelt ikke gjøre tidligere. Det foreslås unntak slik at foretak kan forenkle deler av de obligatoriske budsjett- og regnskapsoversiktene der disse ikke er aktuelle for foretaket. Vi er enige i disse endringene.

Tidsfrister for oversendelse av økonomiplanen og årsbudsjettet mv.

Den nye kommuneloven viderefører at økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning skal oversendes til departementet, og at fristen for dette fastsettes i forskrift, jf. Ny lov § 14-3. For Viken vil dette medføre noe kortere tidsfrister enn i dag. Vi mener fristene er korte nok som de er i dag og vi mener at vi ikke kan ha kortere frist.

Det er spesielt fristen for å ferdigstille de økonomiske oversiktene som er krevende. Fylkestinget har som nevnt myndighet til å vedta budsjett til tjenesteområder ved nettobevilgning. Vedtakene må derfor operasjonaliseres i ettertid for å få ferdigstilt alle obligatoriske vedlegg. Avhengig av hvordan vedtaksmyndighet er delegert i den enkelte kommune/fylkeskommune, kan det i en del tilfelle måtte fattes vedtak i underordnet organ om denne operasjonaliseringen. Det er i forslaget gitt en utsatt frist for ferdigstillelse av økonomisk oversikt drift, punktene 10-14 i § 5-4. Vi mener at det bør gis frist 1. mars for å ferdigstille alle punktene i de økonomiske oversiktene etter §§ 5-4 og 5-5

Verdibevaringsprinsippet

Ny forskrift setter opp regler om forskjell mellom drifts- og investeringsbudsjettet. Vi er fornøyd med at verdibevaringsprinsippet er godt ivaretatt i ny forskrift. Vi er også fornøyd med at regnskapsføring av inntekter ved salg av aksjer/selskaper er regulert, og at det gis adgang til at salgssum som tilsvarer tilbakeholdt utbytte/overskudd kan føres som driftsinntekt.

Avskrivninger

Det åpnes opp for mer fleksibilitet ved at kommunen selv kan vedta kortere avskrivningssatser enn det som står i dagens forskrift. Det åpnes også opp for dekomponering av investeringer i flere aktiveringsgrupper. Vi er enige i forslaget. Endringer kan medføre at kommunenes balanseregnskaper bedre viser de reelle verdiene på eiendelene.

Avslutning av driftsregnskap og investeringsregnskap:

Nytt i forslag til forskrift er at disponeringer som virksomhetene selv har foretatt i driften for å finansiere anskaffelser i investeringsregnskapet, ikke lengre er unntatt fra strykninger hvis det totale driftsregnskapet viser mindreforbruk. Dette er vedtak som fylkestingene normalt ikke forholder seg til. Dette kan skape vesentlige praktiske utfordringer rundt budsjettinndekning. Det er kun forholdet at budsjettet opprinnelig er gitt i drift, mens kostnaden skal føres i investering, som danner grunnlag for strykningen. Hvis utgiften hadde blitt værende i drift, eller hvis budsjettildelingen opprinnelig hadde vært i investeringsbudsjettet, ville det ikke vært mulighet for strykning. Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner mener at nåværende ordning om at dette unntas fra strykningsreglene opprettholdes.

Vi er fornøyd med at det nå defineres rekkefølgen på strykninger og overføringer til/fra disposisjonsfond.

Med hilsen

Dokumentet er elektronisk godkjent og signert av

Grethe Hjelle

Raymond Bråten

Hans Jørgen Gade

økonomidirektør

økonomidirektør

økonomidirektør

Akershus fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune

Østfold fylkeskommune

Vedlegg