Høringssvar fra Samskipnadsrådet

Justis- og beredskapsdepartementet

Gullhaug Torg 4A

Postboks 8005 Dep

0030 Oslo

postmottak@jd.dep.no                                                                   Oslo, 29. januar 2016

Deres ref.: 15/7963 EP KHR/AMSL/bj

Høringssvar til forslag til endringer i tinglysingsloven, tvangsfullbyrdelsesloven og inkassoloven (teknologinøytralitet)

Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 30.11.2015 om endringer i tinglysingsloven, tvangsfullbyrdelsesloven og inkassoloven, og ønsker med dette å avgi et høringssvar.

Samskipnadsrådet er et samarbeidsorgan for landets 17 studentsamskipnader. Studentsamskipnadene tilbyr til sammen om lag 35 000 studentboliger nasjonalt. Studentboliger har relativt høy rotasjon, ofte med årlige leiekontrakter. Som en ideell privat aktør, er det særdeles viktig at samskipnadene kan drives på en effektiv måte. Basert på beregninger fra samskipnader som har benyttet elektroniske signaturer, fremgår det at det gir betydelige innsparinger, som kommer studentenes velferd til gode. Effektiv kontraktforvaltning er derfor viktig for samskipnadene, og vi er derfor positiv til at regjeringens initiativ på dette området.

Mens enkelte samskipnader har benyttet elektronisk signatur, må flere andre samskipnader ha skriftlig papirbasert signatur på samtlige leiekontrakter. Bakgrunnen for dette er at Namsfogder enkelte steder har krevd at papirbasert skriftlig signert leiekontrakt vedlegges begjæring om tvangsfravikelse. På forespørsel oppgir Namsfogden i Oslo at dette skyldes at forarbeidene til forskrift 25. juni 2010 nr. 977 om elektronisk kommunikasjon med namsmannen og Statens innkrevingssentral i saker om tvangsfullbyrdelse og i saker for forliksrådet legger til grunn at gjeldsbrev fortsatt må være skriftlig, papirbasert og signert, uavhengig av om selve begjæringen til Namsfogden sendes inn elektronisk. Samtidig har Namsmannen andre steder i landet godtatt digitalsignerte dokument.

Samskipnadsrådet støtter følgelig de foreslåtte endringer i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2, der «skriftlig avtale» defineres som også å omfatte elektronisk signerte avtaler.

Imidlertid foreslås det, fremfor en direkte henvisning til reglene om elektronisk signatur, at dette skal bero på om «det er benyttet en betryggende metode for å autentisere avtaleinngåelsen og sikre avtalens innhold». Gjennom henvisning til Ot. prp. nr. 41 (1998-1999) viser det på side 21 i høringsnotatet til at «[v]urderingen av om en avtale er betryggende, vil variere ut fra hva som er innholdet i den avtalen som inngås».

Samskipnadsrådet er noe bekymret for at vilkåret «betryggende» vil skape usikkerhet og ulik praksis for hva som skal godtas av elektroniske signaturer på området. En slik usikkerhet kan også potensielt forsinke den praktiske implementeringen av lovendringen. Motsetningsvis er kvalifiserte elektroniske signaturer etter lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektroniske signaturer en etablert standard, som vi anser vil være godt anvendelig i dette tilfellet. I utgangspunktet støtter derfor Samskipnadsrådet arbeidsgruppens forslag om henvisning til nevnte lov.

Vi registrer imidlertid at Nærings- og fiskeridepartementet har sendt ut forslag til ny lov som vil innføre EUs eIDAS-forordning i norsk rett, og hvor esignaturloven foreslås opphevet. Vi har derfor forståelse for at det kan være uheldig med en direkte henvisning til loven.

Samskipnadsrådet vil derfor foreslå at det i ny § 13-2 fjerde ledd inntas at kvalifiserte elektroniske signaturer alltid skal anses som «betryggende» i denne sammenheng. Alternativt kan en slik presisering inntas i merknadene til ny § 13-2 fjerde ledd, med henvisning til både eksisterende esignaturlov og eDIAS-forordningen.

På vegne av Samskipnadsrådets styre,

Lisbeth Dyrberg

Styreleder