Høringssvar fra Norges Forskningsråd

Dato: 27.09.2019

Høringssvar fra Forskningsrådet

Til Rapport fra ekspertutvalget – teknologi og fremtidens transportinfrastruktur

Forskningsrådet er myndighetenes viktigste rådgiver på FoU-området. Forskningsrådet ser derfor positivt på ekspertutvalgets vektlegging av kunnskap, kompetanse og innovasjon for å ta i bruk ny teknologi i transportsektoren som vil gi bærekraftig og effektiv bevegelsesfrihet.

Forskningsrådet er opptatt av at fremtidige investeringer i sektoren inkluderer en betydelig satsing på forskning, utvikling og innovasjon. Transportsektoren står overfor store omstillinger drevet frem av blant annet digitalisering og krav om lavut­slippsløsninger. Forskning, utvikling og innovasjon vil minske risikoen for feilinvesteringer og sikre at samferdselssektoren bidrar til det grønne skiftet samtidig som det bygger opp under samfunnets behov for gode transport- og mobilitetsløsninger.

Forskningsrådet har gjennom sin satsing på transport blant annet stimulert til samarbeid mellom næringsliv, FoU-institusjoner og offentlige aktører på temaer som er avgjørende for transportsektoren. Samarbeid mellom aktører gir et svært godt utgangspunkt for å videreutvikle og tilpasse teknologier og løsninger til norske forhold. Det bidrar også til oppbygging og spredning av kunnskap og kompetanse mellom forskningsmiljøer, forvaltning og næringsliv. Forskningsrådet støtter ekspertutvalgets vurdering at et forsknings- og innovasjonssystem som er basert på samarbeid og tillitt, vil kunne bidra til økt innovasjon og omstilling i transportsektoren.

Forskning og utvikling

For å sikre at Norge investerer i de riktige løsningene, peker ekspertutvalget på betydningen av sterke og uavhengige forsknings- og utviklingsmiljøer. I lys av de utfordringer som sektoren står overfor og de investeringer samfunnet skal gjøre i ny infrastruktur, er kapasiteten på norsk transportforskning liten. For eksempel er forskingsinnsatsen innenfor transportformene luft og jernbane svært liten til tross for at begge transportformene står overfor store omstillinger.

Selv om mange av premissene for utviklingen skjer internasjonalt innenfor alle transportformene, er det særnorske forhold som gjør at løsninger må tilpasses eller utvikles her hjemme. Gjennom prosjekter som blant annet vektlegger internasjonalt samarbeid og kjennskap til forskningsfronten, henter norske forskningsmiljøer hjem kunnskap til nytte for transportsektoren. En rekke norske aktører i transportsektoren har gjennom deltagelse i Horisont 2020 bidratt til en kunnskapsbasert utvikling av norsk transportsektor. Men, innenfor mange viktige områder har ikke norske forskningsmiljøer nådd opp i konkurransen. Gjennom nasjonale virkemidler bidra derfor Forskningsrådet til å styrke norske forskningsmiljøer både gjennom å stimulere til økt kvalitet på forskningen, men også ved å skape internasjonalt nettverk.

Kompetanse og kunnskap minsker risiko

Rapporten peker på et økende behov for digital kompetanse i transportsektoren. Forskningsrådet støtter derfor ekspertutvalgets vurdering, at den digitale kompetansen i sektoren må styrkes. Det er et begrenset utdanningstilbud innenfor transportsektoren i Norge. Gjennom prosjekter innen blant annet IKT, finansiert av Forskningsrådet, har vi bidratt til å utdanne PhD-studenter, i tillegg blir en rekke mastergradsstudenter tilknyttet prosjekter. Dette betyr at langt flere personer kommer ut av utdanningsløpet med mer kunnskap om transportsektoren enn de ellers ville hatt. Med innovasjonssatsingen Pilot-T har regjeringen også signalisert at transport er fremtidsrettet, nyskapende og et område man ønsker å satse på. Dette har blant annet bidratt til økt mobilisering av nye aktører både innenfor forskning og næringsliv.

Stimulere til nye grønne næringer innenfor transportsektoren

Gjennom nasjonal transportplan peker regjeringen på betydningen av å ha næringslivet med på å utvikle gode løsninger for fremtidens transportsystem. Utvalget støtter opp under dette og viser til at et godt samarbeid mellom det offentlige og næringslivet både vil bidra til at sektoren raskere tar i bruk ny teknologi og løsninger tilpasset norske forhold, samt bidrar til nye arbeidsplasser. Forskningsrådet støtter ekspertutvalget i dette og har lenge pekt på at omstillingen av transportsektoren åpner nye muligheter for norske bedrifter.

Forskningsrådet støtter opp om ekspertutvalgets anbefalinger:

· FoU-innsatsen på transportområdet, særlig innen teknologi (IKT) og nye mobilitetsløsninger, må styrkes slik at innsatsen står i forhold til den raske teknologiske utviklingen, behovet for å redusere usikkerhet og transportsektorens store betydning for samfunnet.

· Det må stimuleres mer aktivt til verdiskaping gjennom økt innsats på anvendelsesorientert forskning, utvikling og innovasjon innen fremtidsrettede mobilitetsløsninger, med vekt på områder Norge har særlige forutsetninger for å lykkes med konkurransedyktige løsninger og områder der vi har særlige behov.

· Det bør legges ytterligere til rette for at Norge blir et laboratorium for utvikling og uttesting av nye transportløsninger. Områder der Norge har særlige behov og områder der vi har særlige forutsetninger for å utvikle nye og konkurransedyktige løsninger bør prioriteres.

Forskningsrådet mener dette er en særdeles viktig rapport og Forskningsrådet støtter ekspertutvalget i at personlig mobilitet og velfungerende transportsystemer er en del av grunnmuren for FNs bærekrafts mål. Utvalget har identifisert fire teknologidrevne trender som vil forme fremtidens transportsystem, disse trendene er også i tråd med trendene identifisert i Kunnskapsgrunnlag for transportforskning 2018 (Se vedlegg 1). Transport21, som blir overlevert Samferdselsdepartementet i desember 2019, skal bidra til å identifisere forskningsbehov og områder som kan bidra til norsk verdiskaping og konkurransekraft.

Vedlegg