Høringssvar fra NINA (Norsk institutt for naturforskning)

Dato: 30.09.2019

Høringsuttalelse fra NINA til rapport fra ekspertutvalget som har vurdert teknologi og fremtidens transportinfrastruktur

Norsk institutt for naturforskning (NINA) er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet mellom natur og samfunn. Siden instituttet ble opprettet i 1988 har miljøeffekter av nærings- og samfunnsutvikling vært en betydelig del av NINAs portefølje og i dag jobber vi med både naturvitenskapelige og samfunnsfaglige problemstillinger innenfor mange sektorer, som samferdsel, energi, landbruk og havbruk.

NINA vil berømme ekspertutvalget som har vurdert teknologi og fremtidens transportinfrastruktur for å ha levert en god rapport med ambisiøse mål for norsk transportsektor. Vi er særlig glad for at ekspertutvalget har trukket klare koblinger mellom transportpolitikken og FNs bærekraftsmål og for at utvalget oppfordrer til å tenke nytt om hvordan arbeidet med kunnskapsgrunnlag og utredninger for transportpolitikk er organisert.

NINA vil også takke for at Samferdselsdepartementet har åpnet for høringsuttalelse til rapporten. Vi håper våre innspill vil være med og bidra til at Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2022-2033 blir et godt verktøy for utviklingen i samferdsel i samspill mellom samfunn og natur, og bidrar til å nå klima- og miljømålene som Norge har forpliktet seg til.

GENERELLE KOMMENTARER

  • Manglende fokus på hvordan transportsektoren medvirker til naturinngrep preger ekspertutvalgets anbefalinger. NINA vil berømme ekspertutvalget for å vise viktige koblinger mellom transportpolitikken og FNs bærekraftsmål, men vi mener det er mangelfullt at mål nr. 15 «Liv på land» ikke er trukket fram. Ettersom transportsektoren har en stor innflytelse på arealbruken i Norge og dermed også har sterk negativ påvirkning på artsmangfoldet, er dette en svakhet ved rapporten som vi håper Samferdselsdepartementet vil rette opp i sitt videre arbeid med NTP.
  • NTP må ha tydelige koblinger til de nyeste rapportene fra FNs klimapanel (IPCC) og FNs Naturpanel (IPBES). Transportsektoren står for en betydelig andel av arealbruken i Norge og etter at ekspertutvalget ble nedsatt har både IPCC sin spesialrapport om klima og landarealer (https://www.ipcc.ch/report/srccl/) og IPBES sitt sammendrag fra den globale analysen (https://www.ipbes.net/news/ipbes-global-assessment-summary-policymakers-pdf) blitt lansert. Begge FN-panelene understreker viktigheten av bedre arealforvaltning for å håndtere klima- og naturkrisa og transportsektoren vil spille en særdeles viktig rolle i avgjørelser knytta til kampen om arealene i Norge. Landområder bidrar både til utslipp og opptak av CO2, og klimatiltak i transportsektoren som krever mye areal kan være lite bærekraftig dersom man ikke er oppmerksom på dette.
  • NTP må sikre at fremtidens transportinfrastruktur blir arealnøytral. Ekspertutvalget skriver at «Transportinfrastrukturen som planlegges i dag vil primært benyttes på et tidspunkt der veitransporten skal være klimanøytral» (s. 26) og trekker frem at elektrifisering og nullutslippsløsninger vil kunne løse transportsektorens klimautfordringer (s. 34). Nullutslipp alene vil imidlertid ikke være nok, skal Norge nå klimamålene må vi også sikre at transportinfrastrukturen som planlegges i dag ikke bidrar til tap av natur. En arealnøytral transportinfrastruktur betyr at vi i stedet for å ødelegge mer intakt natur, bruker arealer mer effektivt. Når nye naturinngrep er nødvendig, må tilsvarende arealer (med tilsvarende størrelse, verdi og naturmangfold) restaureres et annet sted.

SPESIFIKKE KOMMENTARER TIL EKSPERTUTVALGETS ANBEFALINGER

NINA støtter ekspertutvalgets hovedbudskap, men vil understreke transportsektorens ansvar for å bidra til å stoppe tap av artsmangfold. Ifølge FNs Naturpanel er tap av natur en like stor trussel for menneskeheten som klimaendringene. Naturinngrep og forringelse av naturområder er den største trusselen mot artsmangfold i Norge, og her er også transportsektoren medansvarlig. Vi kan ikke løse klimakrisa uten samtidig å løse naturkrisa, derfor er det ikke tilstrekkelig å kun fokusere på nullutslipp. Flere av utvalgets anbefalinger burde i tillegg ha inkludert viktige poenger knytta til bærekraftig arealforvaltning og behovet for å bevare intakt natur.

Under følger noen konkrete forslag til hvordan NINA mener at utvalgets anbefalinger (tatt fra kapittel 1.3, s. 17-21) burde vært formulert. Våre tillegg til ekspertutvalgets tekst er markert med blokkbokstaver.

Utvalgets hovedbudskap

  • Kulepunkt 2 «Vi kan: Løse problemer med utslipp, TAP AV NATURMANGFOLD, kostnader, ulykker, trengsel og køer»

Kapittel 4

  • Kulepunkt 2: «I etterkant av denne stresstesten må det også gjøres vurderinger som går ut over det enkelte prosjekt, der man med helhetlig systemtilnærming kan se transportformene på tvers og også vurdere konsekvenser for AREALBRUK, standarder og regelverk»
  • Kulepunkt 4: «Transport-, energi-, og ekomsektoren veves sammen. I TILLEGG SIER FNS KLIMAPANEL AT DET KREVES RASKE OG INNGÅENDE ENDRINGER I BRUK AV ENERGI- OG LANDSYSTEMER, BYPLANLEGGING OG INFRASTRUKTUR FOR Å KUNNE BEGRENSE DEN GLOBALE OPPVARMINGEN. Regjeringen må derfor sikre at det utarbeides tverrsektorielle kunnskapsgrunnlag, som basis for samordnede investeringsbeslutninger og samfunnsplanlegging i et langsiktig perspektiv.»

Kapittel 5

  • Kulepunkt 1, underpunkt 4: «Dagens mål om et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og omstilling til lavutslippssamfunnet, kan med fordel suppleres med en visjon om «bærekraftig bevegelsesfrihet» som viser til FNs bærekraftsmål OG EN VISJON OM Å «STOPPE TAP AV NATURMANGFOLD» SOM VISER TIL FNS NATURPANEL
  • Kulepunkt 2, underpunkt 1: «Statens prosjektmodell for store investeringer (KVU/KS-systemet), og spesielt den praktiske bruken av den i transportsektoren, må forbedres gjennom: Tiltak som sikrer at KVUene i større utstrekning fungerer etter sin hensikt, ved at problembeskrivelse, behovsanalyse og strategiske mål må ha en funksjonell innretning for å sikre størst mulig utfallsrom for de konseptuelle alternativene som vurderes, fremfor å rette seg mot en spesifikk transportløsning. Det er viktig at transportbrukernes behov OG KONSEKVENSER FOR AREALBRUKEN blir grundig belyst i KVUene
  • Kulepunkt 2, underpunkt 2: «At teknologiutvikling OG ALTERNATIV AREALBRUK blir en eksplisitt del av vurderingen av ulike konseptalternativer.»
  • Kulepunkt 4, underpunkt 1: «(…) Temaer som må belyses i utredningen er: Utredning og utvikling av det helhetlige kunnskapsgrunnlaget for transportpolitikken, inkludert scenarier, teknologisk utvikling, BÆREKRAFTIG AREALBRUK og samfunnsøkonomiske analyser

Kapittel 6

  • Kulepunkt 3: «FoU-innsatsen på transportområdet, særlig innen teknologi (IKT) og nye mobilitetsløsninger OG BÆREKRAFTIG AREALBRUK, må styrkes slik at innsatsen står i forhold til den raske teknologiske utviklingen, BEHOVET FOR Å BEVARE INTAKT NATUR, behovet for å redusere usikkerhet og transportsektorens store betydning for samfunnet