Høring av rapport fra ekspertutvalget for teknologi og fremtidens transportinfrastruktur

NHO Logistikk og Transport (NHO LT) viser til ovennevnte høring. Vi viser også til Næringslivets Hovedorganisasjon sitt høringsbrev, som vi stiller oss bak. NHO LT har i tillegg noen merknader på vegne av våre 400 medlemsbedrifter innenfor transport- og spedisjonsbransjen. Medlemmene våre opererer innenfor alle transportsegmenter i et internasjonalt marked, og er med på å få varene fram på vegne av norsk næringsliv.

Vi støtter utvalget i at man i fremtiden bør unngå å sette delmål som egentlig er virkemidler, og at NTP bør ha en mer overordnet og strategisk tilnærming. Stresstesting av prosjekter er også et interessant forslag. NTP vil med disse grepene kunne bli mer robust og på en bedre måte gi de langsiktige føringene, uten å binde seg opp i konkrete prosjekter og diskusjoner om hvilke regioner som får minst eller mest av midlene.

I forlengelse av at delmål ikke bør være virkemidler tar utvalget til orde for at målet om godsoverføring bør skrotes. Vi følger argumentasjonen til utvalget om at målet om godsoverføring er et virkemiddel for å nå andre mål. Å ta til orde for å skrote målet om godsoverføring vil ikke si at man ikke lenger skal satse på jernbane eller sjøtransport. Utvalget går imidlertid langt i å si at jernbanen har fått for store investeringer de siste årene og at de planlagte prosjektene ikke bør bygges. Vi ønsker derfor å nyansere bildet utvalget tegner av jernbanens situasjon og konkurranseposisjon i forhold til veitransporten.

Når veitransporten er utslippsfri og autonom, er det klart at jernbanens fortrinn mot vei vil svekkes. Det betyr imidlertid ikke at vi bør stanse de planlagte investeringene i jernbanen. For det første er det høyst usikkert når veitransporten vil være utslippsfri og autonom, for det andre er bakgrunnen for målet om godsoverføring mer enn kun klimagassutslipp og trafikksikkerhet, som utvalget trekker fram i sin rapport.

La oss ta det første først: Fremtidens tungtransport vil etter all sannsynlighet være elektrisk og autonom og den teknologiske utviklingen er ventet å skje raskt. Men hva om utviklingen ikke blir så rask som vi tror, eller håper? Dersom det går saktere, vil det å ikke bygge de prosjektene som opprinnelig var planlagt, kunne bli sett på som feil beslutning. Det vil samfunnet kunne tape på. Inntil vi vet når veitransporten blir utslippsfri, bør vi satse på de beste alternativene vi har i dag: jernbanen og sjøtransporten. Det er ingen tvil om at jernbanen er det desidert mest klimavennlige transportmiddelet i dag og det vil den også være fram mot 2030. Teknologiutviklingen på vei vil dessuten skje tregest på det som i dag er godstogets primærstrekninger. Alle er enige om at klimautfordringene krever umiddelbar handling, vi mener derfor det vil være uklokt å ikke bygge videre på de løsningene vi har tilgjengelige i dag, som faktisk kan utgjøre en forskjell i de kommende årene.

Ekspertutvalget viser til klima og trafikksikkerhet når de omtaler målet om godsoverføring. Det er imidlertid flere grunner som ligger bak målet om godsoverføring, som det har vært bred enighet på Stortinget i mange år. Godstransport på bane tilbyr næringslivet sikker og effektiv transport av gods, særlig over lengre avstander. Jernbanen er mer energi- og arealeffektiv, den bidrar til mindre miljøbelastning og bedre framkommelighet på veiene og den resulterer i mindre slitasje på infrastrukturen enn det veitransporten gjør. Det er heller ingen utslipp av mikroplast knyttet til jernbanen, slik det er fra dekk og asfalt. Analyser fra TØI viser at tungtransporten står for hoveddelen av all slitasjen på norske veier. Det avgjørende for slitasjen er vekt per aksel. Ved å få de tyngste og lengste transportene over på bane eller sjø, vil man derfor kunne få en betydelig reduksjon i veislitasjen. Samfunnet vil da få mer igjen for de veiinvesteringene om gjøres.

NHO LT mener at utvalgets rapport ikke kan leses slik at satsing på jernbane og sjø kan stanse, selv om utvalget stiller spørsmål ved målet om godsoverføring. Ingen kan styre hvilken vei godset skal ta, men man kan legge til rette for at de ulike transportformene tar sin andel. Det handler mer om at hver transportform må bidra der den har et fortrinn, og at vi må utnytte den infrastrukturen vi har tilgjengelig for å kunne ta veksten i transportmengde vi vet kommer fram mot 2050.

Investeringene som har gått til jernbane de siste årene har etter vårt syn vært nødvendige med utgangspunkt i de utfordringene og behovene sektoren hadde. De planlagte infrastrukturtiltakene som ligger i gjeldende NTP vil også være nødvendige for å sikre jernbanens konkurransekraft framover. Vi er imidlertid enige med utvalget i at det viktige ikke er summen som bevilges som er det viktigste, men hva man får ut av midlene. Det viktigste for godstransporten på bane framover, er at godstogselskapene får mulighet til å redusere enhetskostnadene. Viktige tiltak for å få dette til er optimalisering av toglengder, at man ser på framføringstid, krysningsspor, utvikling av eksisterende terminalstruktur og endring i prioriteringen mellom de ulike togkategoriene.