Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra Framtiden i våre hender

Dato: 18.03.2019

Høringssvar NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi fra Framtiden i våre hender

Framtiden i våre hender viser til høringsbrev fra Finansdepartementet datert 12.12.2018, og takker for muligheten til å komme med innspill.

Framtiden i våre hender ønsker regjeringens fokus på klimarisiko velkommen, og mener NOU 2018:17 gir en god og tilgjengelig fremstilling av Norges klimarisiko. Utredningen må nå følges opp med konkrete tiltak fra regjeringen basert på utvalgets anbefalinger. Utvalget påpeker også at Norge med et høyt utdanningsnivå, velfungerende politiske institusjoner og en generelt omstillingsdyktig økonomi, har svært gode forutsetninger for å håndtere klimarisiko.

Alarmerende budskap – viktigst er effektiv klimapolitikk

Utvalget slår fast at vi er nødt til å unngå et scenario med store utslipp hvor vi reagerer for sent, slik at klimaendringene blir svært store (3-4 graders oppvarming). Dette vil føre til store endringer med uoverskuelige konsekvenser for produksjon og samhandling. Utvalget skriver konsist «Det er høyst usikkert om det vil være mulig for menneskeheten å tilpasse seg slike endringer». Med de pågående klimaendringene står vi overfor potensielle store og irreversible endringer. Det vil med store endringer oppstå virkninger det ikke er praktisk mulig å tallfeste. En streng økonomisk tilnærming til risiko kan derfor ikke være eneste rettesnor når veivalg skal tas. Valgene som må tas i møte med klimautfordringen er også både etiske og politiske.

Videre trekker utvalget frem at det viktigste tiltaket for å redusere klimarisiko er å gjennomføre en effektiv og forutsigbar klimapolitikk.

Framtiden i våre hender mener at det må settes tydelige mål for utslippskutt i alle sektorer, og innføres effektive tiltak som sannsynliggjør at vi når målene som er satt.

Større forutsigbarhet i klimapolitikken, vil også gi bedre klimarisikorapportering og -håndtering. Dersom det settes tydelige mål for utslippskutt i alle sektorer, vil det også gi større forutsigbarhet og gjøre det enklere for ulike aktører å analysere og håndtere egen og andres klimarisiko.

Utvalget peker på at klimaendringene kan forstås som en markedssvikt. Utvalgets anbefalinger om informasjonsproduksjon og tilgjengeliggjøring er viktige tiltak det offentlige bør iverksette for å avhjelpe denne markedssvikten. Staten er den viktigste aktøren i korrigeringen av denne markedssvikten, men flere av anbefalingene berører også private aktører, blant annet for å styrke informasjonsgrunnlaget klimarisikoanalyser tas på.

Behov for flere scenarier

Utvalget anbefaler norske myndigheter å utvikle og vedlikeholde et eget sett med scenarier for oljepris, gasspriser og co2-priser. Når en utvikler slike scenarier må det tas hensyn til at det er en ikke-neglisjerbar sannsynlighet for at oppvarmingen blir vesentlig høyere enn det som er det mest sannsynlige utfallet av en gitt utslippsbane, og at virkningene kan bli sterkere. Framtiden i våre hender mener at ett scenario som har 50 % sannsynlighet for å resultere i en 1,75 graders oppvarming er ikke et tilstrekkelig fundament å bygge alle store beslutninger på.

Framtiden i våre hender mener det må utvikles og vedlikeholdes scenarier som med sannsynlighet på over 2/3 leder til en utvikling i tråd med 1,5-graders målet, og at disse scenariene legges til grunn for offentlige investeringsbeslutninger.

Presentasjon av Norges klimarisiko

I tråd med de overordnede prinsippene for håndtering av klimarisiko om å samle og tilgjengeliggjøre informasjon anbefaler utvalget at statens klimarisiko synliggjøres bedre.

Framtiden i våre hender mener regjeringen bør rapportere om Norges samlede klimarisikoeksponering årlig i Nasjonalbudsjettet, og med en grundig gjennomgang i Perspektivmeldingen hvert fjerde år.

Skal denne rapporteringen bidra til styrket beslutningsgrunnlag i det private som i det offentlige er det avgjørende at informasjonen er finmasket nok. Rapporteringen bør synliggjøre klimarisikoeksponeringen i nøkkelbransjer i den norske økonomien slik at sektorvise og regionale eksponeringer for risiko tydeliggjøres.

Selskapsrapportering

Utvalget peker på betydningen av å stimulere til at langsiktig klimarisiko integreres i virksomheters strategiske planlegging.

Framtiden i våre hender mener at det bør innføres krav til norske virksomheter om å rapportere om klimarelatert risiko etter rammeverket utarbeidet av Task Force for Climate related Financial Disclosure (TCFD) i den ordinære selskapsrapporteringen.

Norske virksomheters klimarisikorapportering vil også utgjøre et viktig bidrag til analysen av Norges samlede klimarisiko.

En klimarobust økonomi

Den norske økonomien er en åpen økonomi med stor grad av handel over landegrensene. Utvalget påpeker at den største risikoen for norsk økonomi er knyttet til endringer i det internasjonale markedet og at det mulige utfallsrommet for norsk økonomi er svært stort.

Forutsigbarhet i klimapolitikken, men også tilgjengeliggjort informasjon om klimarisiko, relevant for ulike bransjer, er derfor avgjørende for at næringslivet skal være rustet i tiden fremover. Lettere tilgjengelig informasjon om klimarisiko vil også gjøre private aktører i stand til å identifisere hvilke muligheter omstillingen innebærer.

Utvalget understreker at: For mange virksomheter ligger de viktigste konsekvensene av klimaendringene et stykke frem i tid. Når konsekvensene vil inntreffe, og hvor store de vil bli, er vanskelig å forutse. Denne usikkerheten kan gjøre det vanskelig for virksomheter å ta høyde for klimarisiko i sin strategiske planlegging.

Framtiden i våre hender mener norske myndigheter må utarbeide sektorspesifikke analyser av klimarisiko (eks handelen, jordbruk, havbruk og telekommunikasjon) som skal understøtte norske virksomheters arbeid med å identifisere og håndtere klimarisiko.

Framtiden i våre hender mener også det er spesielt viktig å vurdere klimarisiko i petroleumssektoren. Både virksomheter i sektoren og statens andel av petroleumsformuen bør stresstestes mot scenarier som reflekterer ambisjonene i Parisavtalen.

Vennlig hilsen

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Til toppen