Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra CICERO Senter for klimaforskning

Dato: 18.03.2019

Høringsuttalelse fra CICERO – Senter for klimaforskning – til NOU 2018:17

Klimarisiko og norsk økonomi

1. Vår bakgrunn for å uttale oss

CICERO senter for klimaforskning ble opprettet i 1990 og har som mandat å drive forskning, utredning, rådgivning og informasjon om klimarelaterte nasjonale og globale spørsmål med sikte på å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å redusere klimaproblemet og styrke det internasjonale klimasamarbeidet. CICERO er et anerkjent forskningsinstitutt internasjonalt og har i en årrekke bidratt vesentlig til FNs klimapanels arbeid.

CICERO arbeider aktivt med klimatilpasning og utslippsreduksjoner i norske kommuner, men har også prosjekter med fokus på lokalnivå i ulike deler av verden.

CICERO har videre utviklet en integrert modell (integrated assesment model), GRACE, som danner grunnlag for utvikling av globale og regionale sosio-økonomiske utslipps-scenarioer. Modellen brukes også til sosio-økonomisk analyse av klimapolitikk og til å kople fysiske effekter av klimaendringer til økonomiske utvikling.

CICERO har siden 2015 hatt en egen satsing på klimafinans og har etablert et samarbeid med sentrale nasjonale og internasjonale finansaktører blant annet om klimarisiko. I forbindelse med dette har CICERO utviklet CICERO Shades of Green, en metodikk for uavhengig vurdering av grønne obligasjoner (second opinions). CICERO har høstet internasjonal anerkjennelse for dette arbeidet og er i dag en sentral aktør i debatten om regelverket knyttet til grønne obligasjoner.

CICERO utvikler nå klimarisiko som et felles satsingsområde for hele instituttet og vil arbeide systematisk for en tverrfaglig tilnærming som kombinerer ulike naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige disipliner i et omfattende nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid.

2. Sammendrag av innspill fra CICERO

CICERO mener at utvalget kommer med verdifulle forslag som må følges opp av myndighetene. CICERO vil i tillegg framheve at:

- Det bør utføres uavhengige scenarier for olje-, gass- og CO2-priser i tillegg til regjeringens og selskapenes scenarier.

- Det er viktig å sikre god forståelse av utviklingen i de internasjonale samfunnsforholdene som vil påvirke Norge, inklusive den pågående utvikling av regelverk for grønne finanser i EU.

- Reguleringer, nasjonalt og internasjonalt, må utformes slik at de er dynamiske og fremmer utvikling.

- TCFD må følges opp slik at det er enkelt for små- og mellomstore bedrifter (som dominerer norsk næringsliv) å benyttes seg av standardene.

- Klimarisiko må integreres i statens kvalitetssikringssystem (KS-ordningen).

- Utvalgets innstilling bør følges opp med en egen utredning om klimarisiko og norsk olje- og gassvirksomhet.

- Statens Pensjonsfond utland må få et tydelig oppdrag i å utvikle sitt arbeid med klimarisiko.

3. Generelle kommentarer til utredningen

Utvalgets utgangspunkt er at klimarisiko oppstår når det er usikkerhet om konsekvensene av klimaendringer, klimapolitikk og klimarelatert teknologisk utvikling. I stedet for å gi et øyeblikksbilde av utvalgte sider av Norges klimarisiko i 2018, ønsker utvalget å synliggjøre sentrale utviklingstrekk og mekanismer for klimarisiko over tid. Utvalget har som ambisjon å presentere et overordnet perspektiv som gjør både privat og offentlig sektor i stand til å arbeide videre med klimarisiko på en systematisk måte. Det understrekes at løpende rapportering av klimarisiko er en del av dette og at det samme gjelder forskning om klimarisiko.

CICERO er enig i at den viktigste verdien av utvalgets arbeid er at den skal lede til mer kunnskap og større forståelse for klimarisiko i overordnede politiske prioriteringer og beslutninger i privat og offentlig sektor. Dersom utvalgets innstilling fører til et mer systematisk arbeid med fysisk klimarisiko og overgangsrisiko, kan det bidra til økt kunnskap og et system for å opprettholde aktuell kunnskap innenfor ulike samfunnsområder.

CICERO støtter utvalget i at gode risikoanalyser må se ulike risikofaktorer i sammenheng og belyse usikkerhet. Vi er også enige i at det er hensiktsmessig å benytte modellbaserte og transparente scenarier for å belyse ulike utfallsrom og muliggjøre stresstesting av norsk økonomi, særlig av olje- og gassvirksomheten og finanssektoren. Det grønne skiftet vil redusere grunnrenten i petroleumsproduserende land betydelig, endre global inntektsfordeling og forskyve den geopolitiske maktbalansen. Derfor er det avgjørende å analysere Norges klimarisiko i internasjonal sammenheng, både politisk og økonomisk.

Utvalget anbefaler at staten etablerer og offentliggjør et sett av scenarioer for oljepriser, gasspriser og CO2 priser, herunder et scenario som reflekterer ambisjonene i Parisavtalen. Vi støtter dette, men vil legge til at det i tillegg er behov for scenarioer fra uavhengige institusjoner uten strategiske føringer som kan tilskrives myndigheter og petroleumsselskaper. Uavhengige og transparente scenarioer er nødvendig for å sikre en aktiv samfunnsdebatt og demokratisk tyngde i en grønn omstilling.

Utvalget stiller seg skeptiske til bruk av modeller, men omtalen av dem tyder på at de har integrerte modeller som kopler ulike systemer sammen uten krav til konsistens i tankene. Vi forstår skepsisen mot å bruke slike modeller til å belyse klimarisiko, men vil understreke nødvendigheten av å bruke mer egnede modeller som ser risiko knyttet til klimapolitikk og klimaendringer i en konsistent sammenheng. For eksempel tyder noen studier på at virkningene av klimaendringer på BNP kan avhenge like mye av økonomiske mekanismer som av fysiske effekter. Det endrer grunnlaget for vurdering av økonomisk risiko radikalt. Et konkret eksempel er at deler av Afrika vil være svært sårbare for fysiske klimaendringer, slik utvalget refererer til. Men hvis man ikke samtidig vektlegger hvor økonomisk avhengig de samme områdene er av utvinning av kull, olje og gass, undervurderes overgangsrisikoen til et lavutslippssamfunn. I tillegg vil tidsaspektet i seg selv innebærer en betydelig risiko, fordi en stram klimapolitikk umiddelbart medfører redusert avkastning på investeringer i første halvdel av dette århundret, mens fraværet av en stram klimapolitikk gir redusert avkastning først mot slutten av dette århundret.

4. Utvalgets anbefalinger og videre oppfølging

CICERO er enig i at det er viktig å bygge opp kompetanse for gode analyser av klimarisiko i all planlegging i privat og offentlig sektor. Det er et godt grep at staten bør stressteste offentlige finanser og nasjonalformuen for klimarisiko. Det er også viktig at det utarbeides og oppdateres uavhengige og relevante scenarier for olje- og gasspriser og for prisen på CO2 utslipp som er konsistente med økonomisk politikk og utvikling. TCFDs prinsipper er et viktig utgangspunkt for rapportering og stresstesting både i privat og offentlig sektor, og CICERO støtter at det videreutvikles et nettbasert kompetansebibliotek for å sikre god informasjonstilgang.

Den store usikkerheten om framtidig klimarisiko må møtes med kontinuerlig kunnskapsoppbygging og forskning. Som utredningen påpeker, vil risikobildet for norsk økonomi domineres av grenseoverskridende konsekvenser. Det blir derfor spesielt viktig å sikre god forståelse av utviklingen i de internasjonale samfunnsforholdene som vil påvirke Norge, inklusive den pågående utvikling av regelverk for grønne finanser i EU. Det gjelder også utviklingen i klimapolitikk internasjonalt, og de samfunnsmessige endringene som utløses av fysisk klimarisiko. Samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer som kan bidra i den internasjonale forskningsfronten på disse spørsmålene vil være viktige i håndteringen av grenseoverskridende klimarisiko.

En forutsigbar nasjonal og internasjonal klimapolitikk er nøkkelen til å skape insentiver til omstillinger som er nødvendige for å unngå store kostnader i framtida. CICERO er enig i at det bør foretas en helhetlig gjennomgang av naturskadeforsikringsordningen for å se om den er hensiktsmessig innrettet i et risikobilde som er i utvikling.

CICERO vil framheve at nasjonale, regionale og internasjonale reguleringer for å fremme det grønne skiftet må legge til rette for at nye løsninger utvikler seg raskt. De beste klimaløsningene i dag er utdatert i morgen. Ulike reguleringer må derfor utformes slik at de oppmuntrer til en stadig utvikling og ikke forsinker teknologiske eller organisatoriske løsninger. Dette gjelder ikke minst ulike standarder for hva som regnes som grønne investeringer eller grønne selskaper.

CICERO støtter anbefalingen om å oppfordre norske virksomheter til å rapportere på klimarisiko i henhold til TCFD anbefalingene. For å oppnå dette, må TCFD anbefalingene gjøres praktiske anvendbare for norske bedrifter. Norsk næringsliv består i stor grad av små og mellom-store bedrifter. Disse bedriftene er også utsatt for klimarisiko, men har begrenset kapasitet til kompliserte risikoanalyser. Det internasjonale arbeidet hittil har i for stor grad fokusert på store, multinasjonale selskap. Det er fortsatt et langt stykke fra TCFD til håndterbare retningslinjer for rapportering på klimarisiko for norske bedrifter. Her kan det nettbaserte kompetansebiblioteket foreslått av utvalget spille en viktig rolle.

CICERO er enig i at staten bør utvikle en særskilt temaveileder om klimarisiko for å styrke dette perspektivet i alle beslutninger. Klimarisiko bør i tillegg inngå i kvalitetssikringssystemet for alle nye prosjekter. Det er også viktig at kvaliteten på klimarisikoarbeidet i statlig og kommunal planlegging utvikles kontinuerlig og følges opp. I kommunal sektor må klimarisikoarbeidet inngå i det klimaomstillingsarbeidet som kommunene skal gjennomføre. Det er avgjørende at klimarisiko, klimatilpasning og arbeidet med utslippsreduksjoner institusjonaliseres og at klimaspørsmål er en integrert del av det samlede kommunale utviklingsarbeidet. Kommunenes arbeid må følges opp av statlige rammebetingelser med styrking av kapasitet på disse områdene lokalt og tilbud om kompetanseheving. Her kan kompetansemiljøer som CICERO spille en rolle.

For norsk økonomi er det avgjørende at norsk olje- og gassvirksomhet fases ut på en slik måte at det ikke gjennomføres store investeringer som ikke vil gi avkastning. Dersom vi lykkes i å innfri Parisavtalens mål i klimapolitikken vil en betydelig del av kjente olje- og gassreserver ikke være drivverdige. En slik utfasing kan forsinkes dersom karbonfangst og lagring gjennomføres i et tilstrekkelig omfang. Klimarisikoutvalgets innstilling bør følges opp med en egen utredning om hvorvidt dagens virkemidler for å bygge ut olje- og gassvirksomhet er treffsikre i en situasjon hvor aktiviteten vil reduseres og hvordan norsk olje- og gassvirksomhet på en hensiktsmessig måte skal omstilles til et lavutslippsscenario.

Statens Pensjonsfond Utland eksponeres mot klimarisiko over hele verden og innenfor de fleste bransjer. Som eiere i rundt 9000 selskaper har de stor påvirkningsmulighet i hvordan selskapene forholder seg til klimarisiko. Fordi fondet er blant de største i verden vil den standarden de selv utvikler for sitt klimarisikoarbeid ofte følges av andre, mindre fond. Det er derfor viktig at regjering og storting gir SPU et tydelig oppdrag og handlingsrom til å videreutvikle sitt arbeid med klimarisiko.

Til toppen