Innspill fra Matematikksenteret

I rapporten kapitel 5.5.2 diskuterer Gjedremgruppen de nasjonale sentrene. Slik vi leser rapporten, er tilrådingen om de nasjonale sentrene utelukkende basert på organisatoriske prinsipper og vurderinger. Det er ikke tatt hensyn til faglige vurderinger. Matematikksenteret er et viktig fagsenter, og vi mener at tilrådinger knyttet til senterets fremtid bør basere seg på både faglige og organisatoriske vurderinger. I høringssvaret vårt trekker vi frem sentrale faglige og organisatoriske aspekter som er viktige i vurderingen av senterets fremtid .

Matematikksenteret - en sentral aktør i matematikksatsingen

Matematikksenteret ble opprettet i 2002 som et ledd i arbeidet med å øke kvaliteten på matematikkopplæringen i Norge. Årsaken til at senteret ble opprettet var at verken kommunene eller lærerutdanningene hadde tilstrekkelig kompetanse til å utføre dette arbeidet. Vi opplever at kommunene og lærerutdanningene også i dag mangler den nødvendige kompetanse og kapasitet til dette arbeidet. Dybdelæring i matematikk må vektlegges i større grad enn i dag i hele opplæringen. Matematikksenteret har matematisk og matematikkdidaktisk kompetanse og vil være en sentral aktør i dette arbeidet.

 

Matematikksenteret har siden 2002 utviklet seg fra å være et lite senter med noen få ansatte til å være et stort senter, med ca. 35 ansatte, som aktivt arbeider med å forbedre matematikkopplæringen i Norge. Vi arbeider nasjonalt og er opptatt av å spre gode modeller for kompetanseheving og ressurser til alle lærere, skoler og barnehager i landet.

 

Matematikksenteret har høy kompetanse i alle de tre områdene: praksis, utviklingsarbeid og forskning. Ulike fagpersoner ved Matematikksenteret har sin kompetanse knyttet til ett eller flere av disse områdene. Fagpersonene har komplementære kompetanser som utfyller hverandre. Senterets styrke er at vi er tett på praksisfeltet, samtidig som vårt arbeid knyttet til skolene og lærerne er forskningsbasert. Matematikksenteret kobler teori og praksis på en måte som føles relevant for lærerne og som bidrar til utvikling av praksis.

 

Gjennom vår deltakelse i store nasjonale satsinger og kompetansehevingsprosjekter over mange år, har vi utviklet en god kompetanse knyttet til kompetanseheving og skoleutvikling i matematikk. Vi har også tett kontakt og samarbeid med verdensledende forskere på feltet. Våre erfaringer viser hvor viktig det er å knytte skolebasert kompetanseutvikling til læring i et spesifikt fag, og vi har utviklet kompetanse i å arbeide med skoleutvikling (prosess) og matematikk (fag) samtidig. Vi opplever at svært få andre miljøer i Norge har utviklet en tilsvarende kompetanse.

 

Matematikksenteret har en egen nettside (www.matematikksenteret.no). Nettsiden er rettet mot barnehagen, grunnskolen og videregående skole, og målgruppen er pedagogisk personale i barnehagene, lærere, skoleledere, barnehage- og skoleeiere, og lærerutdannere. Siden 2012 har antall besøk på nettsiden vår økt med 23-26 % per år. I 2015 var antall besøk på nettsiden vår 250 281. I tillegg hadde vi 109 092 besøk på nettsiden vår Geogebra.no. Matematikksenteret har hatt flere oppdrag knyttet til utvikling av ressurser til Utdanningsdirektoratets nettsider. I 2015 fikk sentrene tillatelse fra Utdanningsdirektoratet til å legge ressursene vi utvikler til de nasjonale satsingene på våre egne nettsider. Dette er vi veldig glade for, da vi mener det er helt avgjørende for at sentrene skal bli bedre kjent, og for at vi skal kunne nå frem til våre målgrupper i hele landet. Vi mener også at sentrene bør bli mer synlige på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Matematikksenteret i dag og om fem år

Matematikksenteret har mange oppgaver i dag. Vi arbeider nasjonalt, og vi mener selv at vi er og vil være en viktig og sentral aktør i arbeidet med å øke kvaliteten på matematikkopplæringen i Norge. Ved å ta utgangspunkt i fire sentrale aspekter vil vi kort beskrive hva Matematikksenteret gjør i dag og hvordan vi i årene fremover kan bidra til økt faglighet og bedre opplæring i matematikk i skolen og barnehagene.

1.     Lærere, skoler og barnehager

Å utvikle og prøve ut modeller for kompetanseheving som kan spres over hele landet bør være en sentral oppgave for et nasjonalt senter. I de siste årene har Matematikksenteret gjennomført store flerårige kompetansehevingsprosjekter, og vi har gjennom dette arbeidet utviklet en høy kompetanse knyttet til kompetanseheving og skoleutvikling i matematikk. Med utgangspunkt i våre erfaringer fra dette arbeidet og forskning innen feltet, har Matematikksenteret utviklet en modell, med tilhørende ressurser, for kompetanseheving av matematikklærere på barnetrinnet (MAM-prosjektet). Lærere, skoleledere og lærerutdannere er svært begeistret for satsingen. Vi har gjennomført en pilotering av modellen, og neste skoleår skal vi prøve ut en modell for spredning av denne satsingen. I dette inngår å ”utdanne” ekspertlærere i matematikk, som kan arbeide med kompetanseheving på egen skole og på skoler i egen kommune (sammen med skolelederne). Målet er å etablere nettverk av ekspertlærere (og skoleledere) som kan spre satsingen over hele landet. Senterets rolle blir å utdanne ekspertlærere og støtte og følge opp ekspertlærerne, skolelederne og nettverkene. Neste steg i arbeidet blir å utvikle en tilsvarende modell for ungdomsskolen og videregående skole.

 

Matematikksenteret har arbeidet med matematikk i barnehagen i flere år, og vi har god kompetanse på dette området. Vi har akkurat begynt et arbeid med å utvikle en modell for kompetanseheving knyttet til matematikk i barnehagen. Målet er også her å utvikle en modell som kan spres over hele landet.

 

Matematikksenteret utvikler praksis- og forskningsbaserte ressurser for matematikk i barnehagen, grunnskolen og videregående skole. Vi utvikler ressurser for alle elever, generelt, og for lavt presterende og høyt presterende elever, spesielt. Ressursene inkluderer blant annet tekster om sentrale temaer, filmer, undervisningsopplegg med veiledninger osv.. Mange av ressursene inngår i våre kompetansehevingsmodeller og prosjekter.

 

Det finnes svært mye matematikkdidaktisk litteratur på engelsk, men det mangler litteratur på norsk som er tilpasset matematikklærere i skolen. Det er et stort behov for dette, og Matematikksenteret skriver og publiserer norske tekster om temaer som er relevant for matematikklærere.

 

Matematikksenteret arrangerer en årlig konferanse for matematikklærere med ca. 500 deltakere fra hele landet og fra alle skoleslag. Vi arrangerer også en årlig konferanse om matematikk i barnehagen, med ca. 200 deltakere. Hvert år er begge konferansene fulltegnet, med lange ventelister. Disse to konferansene er viktige arenaer for spredning av ideer, modeller, prinsipper og forskning om matematikkundervisning og læring. De er også viktige arenaer for deling av erfaringer og ideer lærere i mellom. Matematikksenteret bidrar i tillegg med faglige innlegg på mange andre relevante konferanser.

 

2.     Nasjonale satsinger

Matematikksenteret har de siste årene deltatt i store nasjonale satsinger (Ny Giv, Ungdomstrinn i utvikling, FYR-prosjektet og Realfagskommuner). Vi har fått meget gode tilbakemeldinger på våre faglige bidrag i disse satsingene, og uten de nasjonale sentrene ville det sannsynligvis ikke vært mulig å gjennomføre satsinger av denne typen så raskt som det ble gjort – og med det faglige fokuset sentrene har bidratt med.

 

Gjennom arbeidet med de nasjonale satsingene har Matematikksenteret utviklet en kompetanse som gjør at vi i fremtiden ønsker å få mer ansvar i denne typen satsinger. Vi foreslår at hele ansvaret og ledelsen av faglige nasjonale satsinger knyttet til matematikk skal ligge hos Matematikksenteret. Vi mener også at de ulike satsingene på matematikk i større grad bør sees i sammenheng med hverandre enn det som er tilfelle i dag. Ved å få større ansvar for de ulike satsingene kan Matematikksenteret bidra til at sammenhengen mellom satsingene hvor matematikk inngår blir bedre. Det er også viktig at Matematikksenteret med sin kompetanse og erfaring fra de nasjonale satsingene følger opp arbeidet med matematikk etter at prosjektperioden(e) er avsluttet.

 

3.     Lærerutdanningen

I mandatet til sentrene står det at vi skal bistå UH-sektoren i arbeidet med satsinger på kompetanseutvikling. Matematikksenteret har tett kontakt med lærerutdanningen. Vi driver et nettverk for lærerutdannerne i matematikk, og det arrangeres en årlig konferanse for lærerutdannere. I tillegg har senteret etablert et eget nettverk for lærerutdannere som arbeider med matematikk i barnehagen. I de siste par årene har Matematikksenteret fått oppgaver hvor vi har en mer aktiv rolle overfor lærerutdanningen. Vi har blant annet fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å samarbeide med NTNU om å utvikle et videreutdanningskurs for lærerspesialister i matematikk (60 studiepoeng). I tillegg deltar vi i en ressursgruppe som skal sikre god kvalitet i etter-og videreutdanningskurs i matematikk.

 

Matematikksenteret ønsker en mer aktiv rolle overfor lærerutdanningene. Vi ønsker i større grad å samarbeide med og bidra til kompetanseutvikling i lærerutdanningen. Dersom Utdanningsdirektoratet får en sterkere og mer formalisert faglig rolle i utformingen av lærerutdanningene, kan det være naturlig at senteret får et større ansvar knyttet til lærerutdanningen.

 

4.     Læreplanrelatert virksomhet og prøveutvikling

Matematikksenteret bidrar i arbeidet med å utvikle læreplaner i matematikk for grunnskolen og videregående opplæring. Vi bidrar også i utviklingen av rammeplaner for matematikk i barnehagen. I tillegg utvikler vi veiledninger til læreplanene og rammeverkene.

 

Senteret kan gjerne få større ansvar for å lede det faglige arbeidet med læreplaner i matematikk. Vi kan bruke vår kunnskap om læreplaner i matematikk og vår kontakt med de ulike aktørene i feltet til å sikre god kvalitet i læreplanarbeidet.

 

Matematikksenteret utvikler og gjennomfører nasjonale prøver i regning, læringsstøttende prøver i regning og læringsstøttende prøver i matematikk. Dette arbeidet har god kvalitet, og vi har høy kompetanse på området. Vi har de siste to årene arbeidet for å få en bedre sammenheng mellom arbeidet med prøveutvikling og de andre satsingene og prosjektene på senteret. Vi ser allerede positive resultater av dette arbeidet.

Organisering av senteret

Matematikksenteret er svært godt fornøyd med at den økonomisk/administrative styringen er tillagt vertskapsinstitusjon NTNU. Det er en tett kobling mellom Matematikksenteret og NTNU, og vi får svært god hjelp både fra økonomiavdelingen og personalavdelingen ved vår vertsinstitusjon. Tilsettingsprosesser har blitt gjennomført raskt og effektivt og med høy kvalitet. Dette er avgjørende faktorer for å raskt kunne bidra i store nasjonale satsinger.

 

Matematikksenteret har tett faglig samarbeid med NTNU, og da spesielt lærerutdanningen og institutt for matematiske fag. Ved å være tilknyttet en vertsinstitusjon er vi tett på fagfeltet og forskningen som skjer, og det bidrar til at senteret får faglig troverdighet hos våre målgrupper. Vi mener dette har vært en avgjørende faktor for at Matematikksenteret har utviklet den høye kompetansen og det gode ryktet som vi har i dag. Senteret styrker sin faglige legitimitet og teoretiske forankring ved å være tilknyttet en vertsinstitusjon. Samtidig er det viktig at senteret er tett på politikerne og beslutningstakere. Ved å være underlagt Utdanningsdirektoratet har vi hele tiden oversikten over hva som skjer, og vi kan være i forkant og bidra i arbeidet med faglige beslutninger. Det er også en avgjørende faktor for at sentrene skal bli betraktet som en sentral aktør innen fagfeltet

 

Vårt forslag er derfor at vi fortsetter som 1-4-4-organer. En avgjørende faktor for å kunne drive sentrene på en planmessig og effektiv måte er at sentrene får høyere grunntildeling og mindre tidsbegrensende midler.

 

 

Dersom Matematikksenteret blir underlagt NTNU, vil vi sannsynligvis bli en del av et fakultet. Vi har sett eksempler på at institutt-fakultet-strukturen ved NTNU kan svekke effektiviteten ved for eksempel ansettelser og andre oppgaver knyttet til økonomi og administrasjon. Dette kan igjen føre til lengre aksjonstid i større nasjonale satsinger. Matematikksenteret er direkte underlagt rektor, og dette gjør at vi kan håndtere oppgavene våre på en effektiv måte. Dersom senteret blir underlagt NTNU, vil det være svært viktig at det blir gitt øremerkede midler til senteret. Dette vil kunne bidra til en mer effektiv styring av senteret.

 

Eget senter eller samordning?

Matematikk er et viktig skolefag, og det er et fag som skiller seg fra de andre skolefagene. Matematikk har en egenart som er svært forskjellig fra de andre fagene. Det matematikkdidaktiske forskningsfeltet er stort, det er høy kvalitet på forskningen og feltet er ledende innen forskning på undervisning og læring. Vi vil påpeke at avstanden mellom naturfag og matematikk, både som skolefag og som vitenskapsfag, er stor. Det er viktig at Naturfagsenteret og Matematikksenteret samarbeider, men det vil være svært viktig å holde de to sentrene atskilt, nettopp for å beholde fagets (les matematikk) egenart. Store forskjeller i fagenes egenart gjenspeiler seg i forskjeller mellom det matematikkdidaktiske forskningsfeltet og det naturfagdidaktiske forskningsfeltet, noe som gjør at den faglige avstanden mellom sentrene er stor.    

 

Sett fra et faglig ståsted, mener vi det vil være svært lite hensiktsmessig å slå sammen Matematikksenteret med ett eller flere av de andre nasjonale sentrene. Matematikksenteret bør være en egen organisasjon hvor fokus er på matematikk og på utvikling av matematikkundervisning og matematikklæring i Norge.

 

Vi kan nevne at land som Tyskland, England og USA, som er svært sentrale aktører innen det matematikkdidaktiske forskningsfeltet, alle har egne nasjonale sentre for matematikk i opplæringen. De nasjonale sentrene for matematikk i disse landene er sentrale og viktige aktører innen feltet. Matematikksenteret i Norge har tett kontakt med flere av disse nasjonale sentrene, inkludert sentrene i de nordiske landene, og lederen for senteret deltar i et nettverk for senterledere i Europa.

 

 

Matematikksenteret har ca. 35 ansatte. Det er en forholdsvis stor organisasjon, og vi opplever at vi har mange arenaer hvor vi kan møtes og diskutere faglige temaer. Vi har et meget godt miljø, både faglig og sosialt, hvor vi opplever faglig nærhet og nærhet til administrasjonen. Vi ønsker ikke at Matematikksenteret skal integreres i en organisasjon med felles ledelse og administrasjon for alle sentrene. Vi er redd for at det faglige fokuset vil svekkes dersom senteret blir integrert i en organisasjon med felles ledelse og administrasjon. Det er nettopp fokus på fag som skiller de nasjonale sentrene fra lærerutdanningen og som gjør at sentrene utmerker seg på en positiv måte. Vi kan vise til lærerutdanningen, som omfatter alle skolefagene. Strukturen i de ulike lærerutdanningene varierer, men resultatet er ofte at fokus på fagene svekkes. Det blir mye fokus på felles pedagogikk, organisering og struktur, og de ulike fagene må kjempe om midler, tid, prosjekter og oppmerksomhet.

Forskning

Sentrene bør få gjennomføre systematiske analyser/forskning av utviklingsarbeid knyttet til utvikling av gode modeller for kompetanseheving og utvikling av læringsressurser. Forskningen bør være begrenset til eget utviklingsarbeid knyttet til senterets oppgaver og virksomhet.

 

Matematikksenteret får mange oppgaver fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet som omfatter oppsummeringer av relevant forskning omkring ulike temaer. Vi kan eksempelvis nevne Matematikksenterets rapport til Ludvigsenutvalget, der forfatterne av rapporten har forskerkompetanse. Dersom sentrene ikke kan ansette personer med forskerbakgrunn vil det etter hvert bli vanskelig å gjennomføre disse oppgavene på en god måte.

 

Vi erfarer at lærere, skoleledere og skole- og barnehageeiere i stor grad er interessert i hva forskningen sier, de ønsker mer kunnskap om dette. Fagpersoner med forskerkompetanse vil ha et sterkere grunnlag for å tolke, forstå og spre nasjonal og internasjonal forskning innen fagfeltet. De kan også delta i nasjonale og internasjonale forskningsnettverk og være oppdatert på forskningen innen feltet. Våre fagpersoner med forskerkompetanse bidrar til å heve den forskningsbaserte kunnskapen blant de andre ansatte ved senteret. Det er viktig at sentrene ligger i forkant. Ved å drive med praksisnær forskning knyttet til eget utviklingsarbeid kan sentrene bidra til økt kunnskap og innsikt innen fagfeltet.

Vårt perspektiv er at utvikling og forskning hører tett sammen og at det er svært vanskelig å drive med utvikling av høy kvalitet uten å ha forskerhatten på.