NAFO vil i denne høringsuttalelsen konsentrere kommentarene vedrørende synspunkter på oppgavene til og organiseringen av de nasjonale sentrene.

Vi har valgt å kommentere vurderinger og tilråding under punktene 5.5.1 og 5.5.2

Nasjonale sentres roller, oppgaver og målgrupper

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) ble etablert i 2004 med bakgrunn i Regjeringens strategiplan: «Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2004-2009». Daværende utdannings- og forskningsminister, Kristin Clemet, ønsket med Strategiplanens tiltak å redusere forskjellene mellom minoritets- og majoritetsspråklige på alle nivåer fra barnehage til voksenopplæring. NAFO ledet mange av prosjektene som førte til positive endringer med gode dokumenterte resultater (Sluttrapport: http://nafo.hioa.no/wp-content/uploads/2013/10/NAFO_Sluttrapport_nett1.pdf). Med en stadig økende minoritetsbefolkning og en økt flyktningstrøm, opplever NAFO et stort behov for veiledning, kompetanseutvikling og læringsressurser på feltet opplæring av minoritetsspråklige barn og elever fra hele landet. NAFOs ressurser og nettsteder har stadig økende og høye besøkstall. (http://nafo.hioa.no/ og http://www.morsmal.no/)

NAFO har utviklet en strategi for kompetanseheving og implementering gjennom at det er fokusvirksomheter i alle fylker. Nærheten til praksisfeltet, nettverk med skoleeiere, skoleledere, lærere, der også Fylkesmenn og UH-sektoren inngår, gir gode betingelser for å drive prosjekter og innhente og dele kunnskap om flerspråklig og flerkulturell praksis. Nettverkene i hele landet bistår NAFO i kompetanseheving og spredning av ressurser. Vi nå på denne måten ut til langt fler enn de vi har kontakt med.

Utvalget mener oppgavene til de nasjonale sentrene bør videreføres: «De nasjonale sentrene skal medvirke til å utvikle kvaliteten i skolen, barnehagen og lærerutdanningen på sine respektive fagområder. Dette er viktige oppgaver, som vi legger til grunn at skal utføres også i framtiden» (s. 68). De nasjonale sentrene har over tid bygget opp miljøer med høy kompetanse innenfor sine fagområder, som det er viktig å ta vare på. Utvalget mener videre «Oppgavene kan løses av direktoratet selv, gjennom tidsbegrensede prosjekter som lyses ut eller gis i oppdrag til en eller flere aktører, eller som del av det faste oppdraget til en statlig virksomhet (s. 68). Her er NAFO uenig. Utvalget overser her fullstendig verdien av de fagmiljøene ved sentrene. Å lyse ut oppdrag som Skolekassa, Ny GIV, Språkløyper osv., vil være svært ressurskrevende og ta lang tid. Det vil være vanskelig å finne fagmiljø med den nødvendige praksiskompetansen og høyt faglig nivå.

Nåværende og mulig framtidig organisering

Utvalget peker på at sentrene er organisert som 1-4-4–organer, og at denne organiseringsformen ikke egner seg for varige oppgaver. På s. 54 i rapporten begrunner utvalget dette med at denne modellen «gjør det krevende for sentrene å drive med god og langsiktig planlegging og økonomistyring.» NAFO er uenig i dette, og mener dette problemet bør kunne løses innenfor en §1-4-4-organisering.

NAFO opplever dagens administrative tilknytning til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som gunstig. HiOA har et fagmiljø med høy kvalitet og lange tradisjoner innenfor områdene flerkulturell og interkulturell pedagogikk og norsk-som andrespråk, og dette var en av årsakene til at HiOA ble vertskapsinstitusjonen til NAFO i 2004. NAFO har samarbeid og utveksling med det faglige miljøet på HiOA, og HiOA deltar også i flere av NAFOs prosjekter (her inngår også resten av UH-sektoren). Videre nyter NAFO godt av støttefunksjoner som IT-avdeling, HR-avdeling i ansettelsesprosesser, økonomi og drift for å nevne noen, samt svært gode velferdstilbud for de ansatte.

NAFO mener den faglige tilknytningen til Utdanningsdirektoratet gir oss en mulighet til å bistå og delta i utviklingsprosjekter i hele landet gjennom nasjonale satsinger. Den gir også Utdanningsdirektoratet en mulighet til nærhet med praksisfeltet, blant annet gjennom NAFOs mange nettverk bestående av barnehager, skoler, skoleeiere og UH. NAFO mener også det er positivt å være en del av Udirs «senterfamilie». Vi har faglig nytte av felles samlinger og deltakelse i felles prosjekter, og vi mener NAFO også bidrar til økt forståelse for arbeid med flerspråklige og flerkulturelle perspektiver ved de andre sentrene. NAFOs tilknytning til Udir gjør også at vi kan ta oppdrag på kort varsel. Et godt eksempel på dette er oppdraget om å etablere en nettportal med læringsressurser på 7 språk for å gi barn og unge uten skoletilbud i asylmottak et opplæringstilbud: Skolekassa http://skolekassa.no/ Dette oppdraget fikk NAFO 4. januar 2016 med frist på ferdigstillelse til lansering 8. februar 2016. Dette klarte NAFO i tett samarbeid med IKT- avdelingen og Medieseksjonen på HiOA.

Antall nasjonale sentre og størrelse på sentrene

Utvalget påpeker at «vårt utgangspunkt er at det er behov for færre og større enheter som arbeider for økt kvalitet i skole, barnehage og lærerutdanningene. Antallet sentre bør derfor reduseres vesentlig» (s. 68). NAFO forstår ikke begrunnelsen for dette synspunktet. Store enheter leverer ikke nødvendigvis høyere kvalitet, er ikke bedre, mer effektive, mindre ressurskrevende enn små. Størrelsen på de nasjonale sentrene avhenger av omfanget på både fagområdet og oppgavene de har. Sentrene samarbeider allerede tett om ulike nasjonale satsinger og andre felles oppdrag. Sentrene er spesialisert innen for sine fagområder, og vi ser ikke at en sammenslåing av flere fagområder vil gi faglig gevinst. Store sentre vil også kreve større administrative ressurser.