Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra – Høringsuttalelse fra UiT Norges arktiske universitet

UiT Norges arktiske universitetet takker for muligheten til å gi innspill til rapporten «Kunnskapssektoren sett utenfra».

Vi er enig i at det er for mange underliggende enheter under Kunnskapsdepartementer (KD), og at det er et behov for gjennomgang av organiseringen av underliggende organ i sektoren. Vi savner imidlertid hvilke vurderinger som er lagt til grunn og hvilke berøringspunkt mellom enhetene som er lagt vekt på når så store, men likevel så ulike, deler av sektorens institusjoner er foreslått slått sammen. UiT mener at rapporten i for liten grad skiller mellom klassiske forvaltningsoppgaver som tilligger Departementet og service og tjenester utviklet av og for institusjonene i sektoren. Dette skille bør ha betydning for den nye strukturen.

Fra vårt ståsted er det viktig å ta følgende hensyn:

• Brukermedvirkning

• Vi mener at brukerperspektivet er for lite fremhevet i rapporten. Store institusjoner i UH-sektoren må ha innflytelse og medvirkning i sentrale servicetilbydere innen sektoren, slik som eksempelvis UNINETT, BIBSYS, CRISTIN, NSD og FSAT.
• Enhetene bør ha styrer som er satt sammen slik at de har kompetanse tilpasset det område de er satt til å styre. Styrene må være av en funksjonell størrelse, og ha inngående kunnskap om behov og bruk ved de de største brukerinstitusjonene. Med en styresammensetning som reflekterer brukerne vil enhetene i større grad være i stand til å ivareta fremtidige behov som institusjonene har og fremstå som mer dynamiske.
• Vi er skeptisk til at universitets- og høgskoler skal legges inn i et forvaltningsorgan for høyere utdanning. I en tid der offentlig sektor blir stilt overfor krav om avbyråkratisering synes det å gå feil vei å opprette et forvaltningsorgan og et nytt nivå i byråkratiet. UiT har gode erfaringer med å forholde seg til UH-avdelingen i KD, og er bekymret for at institusjonen i større grad blir styrt gjennom direktiver enn som i dag gjennom dialog og etatsstyring.   Denne direkte dialogen med departementet ivaretar også sektorens behov for medvirkning i utvikling og forvaltning.
• UiT støtter ikke forslaget om å gi Utdanningsdirektoratet en mer formalisert faglig rolle i lærerutdanningen. Lærerutdanningene skal som andre utdanninger ha sin faglige forankring i forskning og utvikling ved høgskoler og universitet og vi kan vanskelig se at dette blir ivaretatt gjennom å gi Utdanningsdirektoratet en mer faglig rolle i lærerutdanningene.
•  

• Effektivisering og avbyråkratisering

• Med en sammenslåing av enheter vil en også kunne redusere behovet for å opprette nye organ da de sammenslåtte enhetene vil kunne ha et mer helhetlig fokus på tjenestetilbud og behov i sektoren og være i stand til å møte fremtidens utfordringer på en bedre måte i samarbeid med institusjonene i sektoren.
• For at enhetene skal kunne operere effektivt og levere tjenester av høy kvalitet må det sikres at enhetene organiseres på en slik måte at de står fritt til å velge den beste IT-kompetansen både når det gjelder drift og utvikling. For å sikre dynamikk i tjenesteutviklingen bør bestiller og leverandørrolle skilles.
• Vi finner det naturlig at en ser på sammenslåing eller avvikling av enheter som i sin tid ble opprettet for å styrke spesifikke felt, der institusjonene i dag er stort sett selvgående innenfor området. Slike organ kan gjerne organiseres i en felles enhet der en kan trekke synergier på samarbeid med hverandre, og redusere kostandene til administrasjon.
•  

1. Faglige gevinster ved sammenslåing av enheter

• UiT er enig i at det i dagens organisering er for mange enheter og at disse bør slås sammen til færre. Enhetene må ha evne til å forvalte en dynamikk i sektoren og kunne endre sitt tjenestetilbud i tråd med dette. Vi viser i den anledning til kapittel 6.2.3 i Melding til Stortinget 18 (2014 – 2015) Konsentrasjon for kvalitet der det eksempelvis foreslås at BIBSYS slås sammen med UNINETT eller CRIStin. Vi mener at etablering av denne type enheter vil ivareta institusjonenes behov for helhetlig tenkning rundt en del av servicetjenestene.
• UiT merker seg at UNIS er foreslått omgjort til et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Med de prosesser som pågår med konsentrasjon i sektoren finner vi det naturlig at det vurderes om UNIS bør legges til UiT i stedet for at det opprettes et eget statlig forvaltningsorgan.  Dette ble også nevnt i UiTs innspill til Svalbardmeldingen.
• I vurderingen av hvilke enheter som skal slås sammen må en se til hvilke oppgaver og tjenester de ulike enhetene er satt til å løse i dag og hvor det er størst gevinst med tettere samarbeid.

Vennlig hilsen

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Saksbehandler: Bjarte Toftaker