Høringssvar – Kunnskapssektoren sett utenfra

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har lest rapporten med stor interesse. Vi er generelt sett positive til de anbefalinger gruppen har lagt fram. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vil likevel særlig kommentere anbefalingene knyttet til punkt 1.4.1.

Fylkesmannens vurderinger

Med vår kjennskap til sektor, gjennom tilsyn, klagebehandling og veiledning, mener Fylkesmannen i Sør-Trøndelag at lærerutdanningene i Norge, slik de framstår i dag, i for liten grad understøtter annen statlig politikk. Staten styrer norsk skole blant annet gjennom læreplaner og lov og forskrift. Lærerutdanningene berører i liten grad disse styringsdokumentene i sine faglige tilbud.

Lærerutdanningene har stor akademisk frihet - og kan derfor bestemme mye av innholdet i sine studier selv; både faglig og didaktisk. Dette gjelder spesielt lærerutdanningene på universitetsnivå. En slik frihet øker mulighetene for forskjeller med tanke på hva de ulike lærerutdanninger legger vekt på. Det har blitt gjort noen grep her, blant annet gjennom rammeplaner for lærerutdanningen; men igjen - friheten er stor.

I videreutdanningen av lærere, som staten nå gjennomfører i skolesektoren, har man sett seg nødt til å søke en harmonisering i hva som skal tilbys i faget matematikk. Dette måtte gjøres p.g.a at ulike lærerutdanningsmiljøer la til dels veldig ulikt innhold i videreutdanningstilbudene.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag tar til orde for at staten må styre lærerutdanningene i større grad enn i dag. Utdanningene (miljøene der utdanningen tilbys) har ofte en sterk politisk slagside som ikke nødvendigvis setter evidensbasert kunnskap som viktigste faktor i samfunnsoppdraget.

Fylkesmannen vil også peke på viktigheten av at lærerutdanningene i sterkere grad kobles mot andre statlige virkemidler (styringsinstrumenter); ofte iverksatt av Utdanningsdirektoratet.

Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ønsker en tydeligere statlig påvirkning av lærerutdanningene – både med tanke på form og innhold. Fylkesmannen mener en slik oppgave kan gjøres bedre av Utdanningsdirektoratet enn av Kunnskapsdepartementet. Direktoratet kan også bedre samordne dette med oppgaver og satsinger som allerede ligger i direktoratet.

Fylkesmannen støtter derfor gruppens forslag om at Utdanningsdirektoratet gis en sterkere og mer formalisert faglig rolle i utviklingen av lærerutdanningen. Den faglige rollen Utdanningsdirektoratet da får, må koordineres mot det foreslåtte forvaltningsorganet som vil få ansvaret for etatsstyringen av høyere utdanning. Dette tilsier at vi også støtter opprettelsen av et nytt forvaltningsorgan, jf gruppens anbefaling i kapittel fem punkt 5.4.5.1.