Forsiden

Høringssvar fra Meteorologisk institutt

Kunnskapssektoren sett utenfra - Meteorologisk institutt

Dato: 11.04.2016

Svartype: Med merknad

Innledning

 Meteorologisk institutt (MET) en statsetat eid av Kunnskapsdepartementet (KD). Instituttet har et styre oppnevnt av KD, hvor styremedlemmene velges for en periode på fire år, med mulighet for én gjenoppnevning. Instituttet ledes av en direktør, som hittil har vært embedsmann, men som vil være tjenestemann fra 2017.

 Instituttet er ikke en utdanningsinstitusjon, og har heller  ingen rolle i å styre eller utvikle utdanningen i Norge. MET er derfor ikke en representativ virksomhet i KDs portefølje. Dette gjenspeiles bla i økonomirapporteringen, som er tilpasset UH-sektoren. På denne bakgrunnen har et utvalg bestående av Svein Gjedrem og Sven Ole Fagernæs vurdert nytten av tilknytningen mellom KD og MET. Deres konklusjon er at MET som en av flere virksomheter under KD bør overføres til andre departementer eller aktører. Det synes imidlertid som om utvalget har oversett dét faktum at MET har en omfattende forskningsvirksomhet, noe som faktisk naturlig hører sammen med KDs virksomhet. MET diskuterer og kommer med sin uttalelse til konklusjonen i neste kapittel.

Utvalget har også vurdert behovet for styrer i virksomhetene som omfattes av utredningen. De konkluderer med at “Bare virksomheter som har særskilt behov for faglig eller økonomisk uavhengighet, eller som har særskilt behov for den tilleggskompetansen og kontroll et styre kan gi, bør ha styre”, uten å komme med noen bestemt anbefaling for MET. MET diskuterer og kommer med sin uttalelse til konklusjonen i kapittel 2  nedenfor.

 Bør MET overføres til annen virksomhet eller aktør?

Temaet er diskutert både i METs styre og øverste ledergruppe. Saken ble også berørt i et møte med KD, hvor departementet stilte instituttet fritt mht høringsuttalelsen.  I utgangspunktet er det bred enighet i styret og ledelsen om at MET bør være et forvaltningsorgan (ref. rapportens kpt. 5.8.1), i og med at instituttet forvalter et opplagt fellesgode.

I hht instituttets vedtekter er MET opprettet for å sikre liv og verdier, muliggjøre planlegging, samt å verne om miljøet. Dette synliggjør mulig tilknytning til ulike departementer, feks. Justis og beredskap, Forsvar, Miljø eller Samferdsel. I forbindelse med ekstremvær eller farlige utslipp til luft eller hav er METs værvarsler og spredningsberegninger av avgjørende betydning for samfunnssikkerheten. I en krigs- eller krisesituasjon kan ingen kampfly operere uten værvarsler. Miljødepartementet og underliggende etater benytter klimadata fra Meteorologisk institutt til sine beregninger. Samferdselsdepartementets underliggende etater; Jernbaneverket, Kystverket, Vegvesenet og Avinor er storforbrukere av meteorologiske data, og bidrar i observasjonsinnsamlingen. Instituttet er dessuten utpekt av staten v/ Samferdselsdepartementet til å levere værvarsler som en del av den norske flysikringstjenesten ut 2017, eller så lenge departementet ønsker det.

Som vist over yter altså MET tjenester til mange samfunnssektorer, i tillegg til allmennheten. MET har ingen overordnede føringer for ressursprioriteringen mellom disse sektorene, og prioriterer således på basis av faglig skjønn. Både styret og ledelsen ved instituttet stiller spørsmålstegn ved prioriteringene hvis MET underlegges et departement med spesielle behov for meteorologiske ressurser. Dette vil kunne settes ytterligere på spissen i en situasjon der Norge er i krise eller krig, og flere samfunnsektorer vil ha behov for fagkompetanse fra MET. Vil et departement som selv har sterke interesser i den meteorologiske ressursallokeringen være istand til å gjøre de beste prioriteringene? I denne sammenhengen må det også understrekes at styringsdialogen mellom KD og MET oppfattes som åpen og god, og at tilliten mellom partene er høy. Tar man dette i betraktning sammen med dét faktum at KD som sådan ikke har spesielle behov for meteorologiske ressuser, synes det for Meteorologisk institutt som om nettopp KD  vil være det beste departement til å styre instituttet og gjøre prioriteringer vedrørende aktiviteten.

Utredningsgruppen vurderer dagens tilknytning til KD som lite nyttig. Selv om MET riktignok skiller seg vesentlig fra flertallet av institusjoner under KD, kan vi ikke uten videre slutte oss til dette. Som nevnt innledningsvis har MET en betydelig, internasjonalt anerkjent  forskningsaktivitet (vide infra) som er nær relatert til annen forskningsvirksomhet under KD og som til dels foregår i samarbeid med andre institusjoner under KD. Selv om MET ikke er direkte involvert i undervisning, representerer virksomheten ved MET kanskje den viktigste anvendelsen av flere utdanningsretninger under KD. Dette bør være interessant, sett i lys av mulig satsing på praksisnær utdanning. Det er også interessant at denne praksisutøvelsen foregår i nærheten av tre av våre viktigste universiteter, og i godt samarbeid med universitetssektoren. Det er for eksempel opprettet et professorat i meteorologi ved Universitetet i Tromsø, og det meteorologifaglige personellet på Svalbard lufthavn oppgraderes i disse dager til statsmeteorologkompetanse, som et ledd i samarbeidet med UNIS.

MET er avhengig av tungregning for operasjonell varselproduksjon og forskning. Tungregning er svært ressurskrevende, miljøet i Norge er lite og kompetansetilgangen begrenset. Kunnskapsdepartementet har opprettet, og står som eier av, UNINETT-konsernet, hvor MET er medlem. UNINETT driver nett- og nettjenester for universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner. Datterselskapet UNINETT Sigma2 tilbyr tungregning og datalagring til UH-sektoren samt andre organisasjoner og prosjekter med offentlig finansiering.

METs operasjonelle produksjon og deling av vitenskapelige data er avhengig av UNINETTs mange tjenester: MET har et tett samarbeid med NTNU om tungregneressursen Vilje, anskaffet i fellesskap av NTNU, Uninett Sigma2 og MET. METs eierandel er ⅓. Behovet for tilgang til- og kompetanse på tungregning gjør det viktig for MET å opprettholde et godt samarbeid og nær kobling mellom instituttet, universitetene (som også har behov for tungregneressurser), og Uninett Sigma2.

Dagens tilknytning til KD anses derfor som meget nyttig, i og med at det er her de øvrige brukerne av tungregneressurser er organisert.

Det bemerkes i utvalgets rapport 5.8.1 at MET er avhengig av en stor forskningsaktivitet for å kunne gjennomføre sitt samfunnsoppdrag, og at “Instituttet er i dag et ledende internasjonalt kompetansemiljø innen sitt fagfelt” (kpt. 3.7.1.2). MET har i denne forbindelse et utstrakt samarbeid med andre forskningsinstitutter i inn- og utland, samt med Norges Forskningsråd. Instituttet er helt avhengig av slikt samarbeid for å utføre sitt samfunnsoppdrag. Dette er en forbindelse som ser ut til å ha unnsluppet utredningsutvalgets oppmerksomhet: Ved å fortsette som etat under KD bevares nærheten til Forskningsrådet og forskningsfronten generelt. Dette er en verdifull forbindelse, som vil bortfalle ved organisering under et annet departement.

Konklusjon: Meteorologisk institutt mener at tilknytningen mellom KD og MET bør opprettholdes

  • fordi de øvrige departementene har interesser i instituttets ressurser på en måte som gjør at deres prioriteringer vil kunne føre til forfordeling av ressurser og innsats på områder som tilligger andre departementer,
  • fordi nærheten til forskningsmiljøene og undervisningsinstitusjonene generelt oppleves som nyttig og relevant for MET
  • fordi dette vil bidra til å opprettholde en fortsatt tett kontakt mellom de miljøene i Norge som er helt avhengig av tungregneressurser for å drive sine virksomheter

 Bør MET ha et styre?

I tråd med offentlige veiledere og prinsippene i Forvaltningsmeldingen mener utvalget at det ikke skal brukes styrer i forvaltningsorganer, i og med at et styre representerer et ekstra styringsnivå og dermed kan bidra til å svekke ansvarslinjer og styrbarhet. Skal et styre inn, bør det være en særskilt grunn til det.

 

Styret for Meteorologisk institutt er som oftest sammensatt av representanter fra kunnskaps- og klima/miljøsektoren, samt fra næringslivet. Nåværende styre er dessuten styrket med en representant fra beredskapssiden. I tillegg stiller de ansatte med to representanter, som også står for den meteorologifaglige kompetansen. Styrets ansvarsområde er overordnede økonomiske og strategiske beslutninger. I tillegg har styret ansvaret for tilsetting av direktør.

 

MET opplever seg som faglig uavhengig og selvstendig på sine områder, som grovt sett er meteorologi, klima og oseanografi. Instituttet er nettobudsjettert i tråd med dette. Instituttet er en attraktiv samarbeidspartner for nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid og -prosjekter, og når høyt i internasjonale evalueringer (se forrige kapittel). Med en så fagkompetent og fokusert stab, og i et forskningsregime som bidrar til høy faglig standard og transparente forhold, er det ikke på fagsiden MET trenger oppfølging av et styre.

 

De siste årene har imidlertid MET fått oppnevnt svært kompetente og gode styrer, som har bidratt godt i den videre utviklingen av instituttet. Dette gjelder særlig innenfor strategisk utvikling, og nå de siste årene innenfor omstilling. MET har med dette sett nytten av å ha et styre som presser instituttet på områder hvor vi selv ikke sitter med fagekspertisen, og som følger opp på områder det kan være fristende å nedprioritere til fordel for faglige aktiviteter. Samtidig har sammensetningen i de siste styrene representert en forståelse for det meteorologiske feltet som er såpass høy at det er mulig å føre fruktbare diskusjoner.

 

Nytten av å ha et styre vil alltid variere med enkeltpersonene som er oppnevnt; dette er ikke spesielt for MET. Instituttet opplever imidlertid at ved å velge styrerepresentanter nøye, vil så vel instituttet som samarbeidspartnere og samfunnet som sådan ha nytte av at instituttet betraktes “utenfra”.


Konklusjon: MET ser nytten av å ha et godt sammensatt styre, som kan bistå instituttet i strategisk utvikling, omstilling og overordnet økonomisk styring.