Vi viser til brev av 11.01.2016 der Kunnskapsdepartementet ber om høringsuttalelser på rapporten Kunnskapssektoren sett utenfra.

Rapporten går gjennom organiseringen av de sentraladministrative oppgavene til Kunnskapsdepartementet og departementets underliggende organer. AHOs kommentarer er primært knyttet til behandlingen av oppgaver knyttet til forskning og høyere utdanning.

AHO ser at det kan være gevinster å hente ved å gjennomgå arbeidsdelingen i sektoren. Rapporten er imidlertid, slik vi vurderer det, preget av en prinsipiell tilnærming til organisering av sektoren, uten å gå inn i enhetenes formål, oppgaver og målgrupper. Som rapporten gjør rede for bør organisasjons- og styringsformer tilpasses oppgavens karakter, noe vi stiller spørsmål ved om rapporten gjør.

Hovedgrepet til gruppen er å etablere et nytt forvaltningsorgan innen høyere utdanning, hvor departementets og UHRs forvaltningsoppgaver legges sammen med flere av dagens 1.4.4-organer og aksjeselskaper.

Utvalget peker på at det er en reel risiko for økte kostnader ved opprettelse av et sentralt forvaltningsorgan, og at det er risiko for totrinnsbehandling og at organene øverst i styringshierarkiet får en for stor andel av budsjettmidlene. Det legges heller ikke opp til en samlokalisering for det nye direktoratet. På denne bakgrunn frykter vi at etablering av et forvaltningsorgan kan føre til økt byråkratisering. Det bør derfor gjøres grundige vurderinger av formål, funksjon og målgruppe, samt hvilke oppgaver som bør legges i et slikt direktorat, før en eventuell etablering. Mange av enhetene er tjenesteleverandører av tjenester som ikke kan kjøpes i et marked, men som utvikles og tilpasses i en nær dialog med brukere.

Det er i dette arbeidet behov for å klargjøre hva som legges i forvaltningsbegrepet.

Forslaget om at direktoratet skal ha ansvar for etatsstyringen, vil slik vi ser det svekke kontakten mellom institusjonene og departementet. UH-sektoren er kompleks og mangfoldig, og vi mener at KDs tette kontakt med utdanningsinstitusjonene er en styrke for norsk kunnskapssektor og politikkutvikling på feltet. Spørsmålet er om det også vil bli mer byråkratisk om institusjonene gjennomfører etatsstyring med en part og jevnlige «strategimøter» med departementet.

UHR er en viktig arena for nasjonal samordning, men AHO ser at det kan være grunn til å gå gjennom forvaltningsoppgavene som i dag utføres av UHR.

Programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) bør utredes i forhold til fremtidig utvikling, men det hører slik AHO ser det ikke hjemme i en administrativ gren av et forvaltningsorgan.

Med hilsen

Ole Gustavsen                            Randi Stene

rektor                                           direktør organisasjon