Tjenestene på kunnsskapssektoren gis i stor grad av kommuner og fylkeskommuner. God kvalitet på tjenestene krever samarbeid mellom forvaltningsorganene.

Samelovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. På dette området har Norge dessuten særskilte forpliktelser, fastsatt bl.a. gjennom internasjonale konvensjoner etc.

Derfor må det gjennomgående tas hensyn til dette perspektivet ved organisering av den offentlige forvaltningen. Innen kunnskapssektoren innebærer dette at følgende prinsipper må vektlegges spesielt:

• Samiske utdanningstilbud er i hovedsak landsdekkende, og tilbys alle samer i landet. Dette må de fortsatt være. På grunn av dette må man være åpen for at det kan være nødvendig med en særskilt forvaltningsmessig organisering/departementstilknytning for disse tilbudene. Dette gjelder bl.a. sameskolene og de samiske videregående skolene, se nedenfor.
  
• Det er relativt få utdanningstilbud i/på samisk, og utdanningstilbud med basis i samisk kultur. Det vil derfor være viktig å sikre ressurstilgangen til slike tilbud. I denne forbindelsen anser vi det som svært viktig å styrke Samisk høgskoles virksomhet. Samene er et urfolk bosatt i 4 land – Samisk høgskole fremmer og vektlegger dette i hele sin virksomhet. Derfor er det naturlig å støtte opp om høgskolens arbeid for å akkrediteres som urfolksuniversitet, samt å sikre høgskolen nødvendige ressurser slik at studietilbudet kan utvides. Det er dessuten viktig å påse at de fire landene med samisk urbefolkning har et forpliktende samarbeid og åpner utdanningstilbudene for samer i de øvrige landene.
  
• Det samiske samfunnet har store udekte behov for samiskspråklig fagpersonell med samisk kulturbakgrunn. Utdanningsinstitusjonene må gis reelle muligheter for å tilby slike utdanninger. Dette gjelder for eksempel tolkeutdanning, samisk sykepleierutdanning, samisk lærerutdanning og barnehagelærerutdanning etc. Det må opprettholdes en forståelse for at det alltid vil være et mindre rekrutteringsgrunnlag til disse utdanningene enn til ”mainstream” norske utdanninger, og dette må ikke være til hinder for et variert utdanningstilbud.
  
• Det foregår et utstrakt internasjonalt urfolkssamarbeid innen utdanningssektoren, noe både Samisk høgskole og Samisk videregående skole og reindriftsskole (SVSRS) i Kautokeino deltar aktivt i. Samisk høgskole er allerede akkreditert gjennom WINHEC-systemet (World Indigenous Nations Higher Education Consortium), og SVSRS er i gang med denne akkrediteringsprosessen. Det bør være et statlig ansvar å sikre dette urfolkssamarbeidet.
  
• Det er stor mangel på læremidler for samiske elever både i grunnskole og videregående skole. Sametinget har ansvaret for finansiering av nye læremidler, men har altfor små rammer til å dekke dette behovet. På grunn av dette har Sametinget ingen muligheter for å finansiere utvikling av samiske digitale læremidler. Vi ser det som et statlig ansvar å oversette/tilpasse nødvendige læremidler også til samisk.

 Når det gjelder konkrete forslag i høringsrapporten, har vi disse merknadene: 

Samisk videregående skole:

Vi kan ikke støtte forslaget om å overføre ansvaret for de samiske videregående skolene fra departementet til Finnmark fylkeskommune, slik foreslått i rapporten. Skolene skal gi et tilbud til samiske elever i hele landet, og organiseringen under Kunnskapsdepartementet fungerer godt slik det er i dag. Det er problematisk å knytte landsdekkende tilbud til en enkelt fylkeskommune. Staten har et særskilt ansvar for å støtte samisk språk og kultur, og både Sametinget, skolene og kommunene Kautokeino og Karasjok har derfor gått sterkt i mot forslaget tidligere.
Samisk videregående skole og reindriftsskole (SVSRS) har sin bakgrunn fra 1957 og har siden den gang fungert som et sentrum for utdanning av samisk ungdom fra samiske omrader i Norge, Sverige og Finland. SVSRS har i dag unike fagtilbud både gjennom samiskorienterte studiespesialiserende tilbud samt en enestående natur- og reindriftslinje, duodji- og håndtverkslinje, restaurant- og matfag med fokus på samisk mat og reiseliv samt flere andre fagtilbud forankret i samisk samfunnsliv. Kautokeino Arbeiderparti understreker at det samiske videregående tilbudet også i fremtiden må være et statlig ansvar.

For øvrig vil vi understreke viktigheten av av regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å sikre fremdriften for realiseringen av ny samisk videregående skole i Kautokeino. Dagens skolebygg fra 1957 er angrepet av muggsopp, og det haster med nybygget, slik at elever og ansatte ved Samisk videregående skole og reindriftsskole sikres et forsvarlig og faglig tilrettelagt skolebygg.

Universitets- og høgskolesektoren

I rapportens kap. 1.7.1 slås det fast at statlige virksomheter bør ha en tydelig tilknytning til eierdepartementets ansvarsområde og staten som forvaltningsnivå. I rapporten slås det dessuten fast at Kunnskapsdepartementets ansvarsområde framstår som helhetlig, selv om det er stor bredde i dette ansvarsområdet, med spennvidde fra og med barnehageområdet til og med forskning og kompetansepolitikk (se kap. 4.1).

Vi ser problemstillingene med at Universitets- og høgskoleavdelingen har ansvaret for en større andel forvaltningsoppgaver enn de andre avdelingene, samt at avdelingen har ansvaret for forholdsvis mange underliggende organer av ulik art. Med dette som utgangspunkt har vi følgende kommentarer angående tilrådingene for organisering av Universitets- og høgskoleavdelingen:

• Med tanke på arbeidsfordeling kan det være forståelig at man ønsker å legge deler av forvaltningsoppgavene knyttet til UH-sektoren til et eget forvaltningsorgan.
• Ut fra prinsippet om at statlige virksomheter vør ha en tydelig tilknytning til eierdepartementet, er det ikke forståelig at departementet vil legge etatsstyringsansvaret til et underliggende forvaltningsorgan. Vi mener at det fortsatt bør være departementet selv som har etatsstyringsansvaret for universitetene og høgskolene. Det er vår mening at det vil være uheldig med en organisering hvor universiteter og høgskoler mister den direkte kontakten med Kunnskapsdepartementet som institusjonseier.

For styret i Kautokeino Arbeiderparti

Inger Marit Bongo
Sekretær