VID vitenskapelige høgskole (VID) viser til høringsbrev 11. januar 2016 og den tilsendte rapporten Kunnskapssektoren sett utenfra - Gjennomgang av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren, og takker for muligheten til å avgi høringsuttalelse.

Høringsuttalelsen vil primært omhandle universitets- og høgskole-sektoren med hovedvekt på private høgskoler.

UH-sektorens autonome institusjoner

Gjedrem og Fagernæs har vurdert UH-sektoren i et utenfra-perspektiv. VID mener imidlertid at Kunnskapsdepartementets styring av autonome statlige og private universiteter og høgskoler ikke uten videre kan sammenlignes med ordinær statlig styringsvirksomhet.

Statlige universiteter og høgskoler er forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Private høgskoler og vitenskapelige høgskoler har andre og egne styrer og eiere. Departementets styring på dette området har derfor mer preg av overordnet sektorstyring enn ordinær statlig eierstyring.

Strategisk styring av autonome institusjoner forutsetter betydelig kompetanse om virksomheten i disse. Å drive mer overordnet og strategisk styring, slik rapporten foreslår, vil være svært utfordrende uten den kompetanse og kapasitet som er bygget opp i dagens organisering, med og gjennom forvaltningsoppgavene. En forklaring på hvorfor UH-avdelingen i Kunnskapsdepartementet (KD) har en større andel forvaltningsoppgaver enn de øvrige avdelingene i departementet, er altså autonomien i UH-sektorens institusjoner.

Dagens organisering har også medført relativt kort avstand mellom utdanningsinstitusjonene og den politiske ledelse.

Samordning av underliggende virksomheter

VID kan se at mange, små og underliggende virksomheter under KD kan føre til for lite samarbeid og oppgaveløsning på tvers av virksomheter og sektor. Det vil trolig være gevinster å hente på mer samarbeid og bedre arbeidsdeling mellom de virksomhetene som har ansvar for sentraladministrative oppgaver under KD, og VID støtter en gjennomgang av denne organiseringen. Arbeidet ble allerede varslet i oppfølging av

Strukturmeldingen, blant annet gjennom KDs IKT-strategiske gruppe, som skal levere sine innspill før sommeren 2016.

Erfaringsmessig kan etablering av et nytt forvaltningsorgan, som er et av hovedgrepene Gjedrem og Fagernæs foreslår, medføre økt byråkrati. Dersom et slikt organ skal etableres som et nytt mellomledd mellom KD og UH-sektoren, vil det kunne gi et mer hierarkisk oppbygd og sannsynligvis mer tungrodd system. Det vil også kunne svekke UH-sektorens autonomi og bidra til økt detaljstyring for statlige institusjoner. Dette samsvarer ikke nødvendigvis med regjeringserklæringens målsetting om større effektivitet og mindre byråkrati i forvaltningen. Det samsvarer heller ikke med behovet for kunnskap om og nærhet til virksomhetene, noe som kreves for å treffe de beste beslutningene i en stor, kompleks og mangfoldig UH-sektor.

Hvordan et nytt forvaltningsorgan for høyere utdanning kommer til å fungere, vil imidlertid være avhengig av hvilke arbeidsoppgaver som legges til organet. I den sammenheng bør rapportens beskrivelse av hva som er forvaltningsoppgaver, drøftes.

VID finner det vanskelig å vurdere begrunnelsene for de foreslåtte sammenslåingene og hvilke effekter som er tenkt hentet ut gjennom endringene. VID mener tjenesteperspektivet er det avgjørende når samordning av ulike institusjoner under KD skal vurderes: hvilke tjenester eller støttefunksjoner har UH-sektoren behov for framover, og hvordan bør disse organiseres for å gi effektive tjenester med merverdi for hele sektoren?

Etter vår mening gir rapporten uttrykk for en relativt instrumentell tilnærming til organiseringen, der størrelse og samordning blir det avgjørende framfor kvaliteten og relevansen av tjenesteytingen.

I rapporten foreslås det blant annet at samtlige 1.4.4-institusjoner (for eksempel BIBSYS, CRIStin, NUV), samt aksjeselskapene UNINETT og NSD, samles i en felles enhet som omtales som administrative støttetjenester i et nytt forvaltningsorgan.

BIBSYS er i dag en virksomhet med nære relasjoner til sine brukerinstitusjoner. Institusjonene har stor grad av påvirkning på de tjenestene BIBSYS leverer inn i samarbeidskonsortiene, og BIBSYS responderer direkte på institusjonenes behov. Det er ikke gitt at det samme vil være tilfelle i en ny, stor enhet som skal favne alle typer tjenesteyting til universiteter og høgskoler. UNINETT arbeider primært med infrastruktur for UH-sektoren og er ikke brukerstyrt på samme måte som BIBSYS.

BIBSYS og UNINETT er imidlertid lokalisert på samme område, og det kunne kanskje i første omgang vært vurdert samlokalisering framfor samorganisering av disse to virksomhetene.

Noen av 1.4.4-institusjonene er nylig samlokalisert (FSAT og CRIStin i 2016). VID mener det bør vurderes om denne nye lokaliseringen kan gi merverdi før man eventuelt overfører organisasjonene til et nytt organ.

Private høgskoler

For private institusjoner, som for de statlige, kan etablering av et nytt organisatorisk nivå, i form av et nytt forvaltningsorgan for UH-sektoren, medføre økt avstand til Kunnskapsdepartementets ledelse. Samtidig kan etableringen av en enhet med ansvar for private høgskoler bety økt kapasitet og styrket kompetanse og kunnskap om den private delen av UH-sektoren. Likevel vil en oppdeling i etatsstyring av statlige institusjoner og tilskuddsforvaltning/tilsyn overfor private institusjoner, slik det foreslås i rapporten, kunne føre til at private institusjoner i større grad blir gjenstand for en rendyrket teknisk tilskuddsforvaltning med fare for å marginaliseres i den overordnede sektortenkningen. Dette bør unngås. De siste årenes utvikling i retning av økt likeverdighet/likebehandling av statlige og private institusjoner i sektoren og fokus på ansvar for og styring av hele sektoren, har vært verdifull og bør ikke reverseres gjennom slike organisatoriske grep. Det vil for eksempel være avgjørende for private høgskoler at nye store satsninger, som satsningen på digitalisering/IKT-strategi, også åpner for og inkluderer private institusjoner som del av UH-sektoren.

VID stiller seg derfor bak Nettverk for private høgskolers (NPH) forslag til en alternativ modell for organisering, som kan motvirke en slik utvikling. NPH foreslår at dagens organisering av UH-avdelingen opprettholdes, der tilskuddsforvaltningen kan være samlet i en felles seksjon for hele sektoren (budsjettseksjonen), og etatsstyring og tilsyn kan samles i en annen felles seksjon (i seksjonen for eierskap- og styring).

Oppsummering

VID mener det er fornuftig med en gjennomgang av Kunnskapsdepartementets understruktur med mange, små virksomheter. Samordning og samorganisering av tjenesteytende virksomheter kan bidra til kvalitetsheving og effektivisering. Gjennomgangen må uansett ta utgangspunkt i hvilken type organisering som vil bidra til de ønskede gevinstene. Målsettingene og innholdet må være klare før det tegnes et organisasjonskart. Det samme gjelder en vurdering av kostnadene for de foreslåtte endringene.

Det er mange grunner til at innføring av et nytt sentralt forvaltningsorgan for høyere utdanning, med de oppgaver og arbeidsdelinger som skisseres i rapporten fra Gjedrem og Fagernæs, ikke er hensiktsmessig. VID mener derfor at et slikt organ ikke bør være en del av den videre utviklingen av UH-sektoren.

VID mener at rapportens forslag til en oppdeling i en etatsstyring av statlige institusjoner og en tilskuddsforvaltning/tilsyn overfor private institusjoner, vil føre til en utvikling i retning av mindre grad av likeverdighet og likebehandling av private og statlige UH-institusjoner. VID støtter NPHs forslag om at dagens organisering av UH-avdelingen i KD beholdes, der tilskuddsforvaltningen kan være samlet i en felles seksjon for hele sektoren (budsjettseksjonen) og etatsstyring og tilsyn samlet i en annen felles seksjon (i seksjonen for eierskap- og styring). Dette vil styrke fokus på styring av og ansvar for hele sektoren.

Avslutningsvis presiseres det at Universitets- og høgskolerådet(UHR) med sine underutvalg også er en sentral aktør i samarbeidet og kunnskapsoverføring i UH-sektoren.

Ingunn Moser,

rektor VID vitenskapelige høgskole