Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra Arkeologisk museum, UiS

Høringssvar fra Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger til ny forskrift om myndighet mv etter kulturminneloven og overføring av andre oppgaver

Dato: 21.06.2018

Svartype: Med merknad

Universitetet i Stavanger viser til Klima- og miljødepartementets utkast til ny forskrift om myndighet mv etter kulturminneloven og overføring av andre oppgaver. Universitet i Stavanger, ved Arkeologisk museum som ansvarsmuseum for Rogaland, har følgende merknader og forslag til forbedringer.

 

Generelle bemerkninger

Forslaget om overføring av dispensasjonsmyndigheten til regionalt politisk nivå, kan føre til at kunnskapsperspektivet i forvaltningen av kulturminneloven blir overstyrt av politiske føringer i arealplanleggingen og av politiske særinteresser iht. samfunnsutvikling.

Arkeologisk museum, UiS, mener at det den nye forskriften må tydeliggjøre at kunnskapsperspektivet og bevaringsprinsippet i kulturminnelovens formålsparagraf er førende ved dispensasjonsbehandling av automatisk fredete kulturminner. Dette kan med fordel gjøres med en tydelig kopling til kulturminnelovens formålsparagraf i den nye forskriften.

 

Forslag til ny forskrift har som mål å få til en forenklet saksbehandling. Til tross for dette målet er ansvaret for arkeologiske undersøkelser iht. § 8, 10 fordelt mellom; universitetsmuseene, sjøfartsmuseene og NIKU. Synspunkter fra departementets arbeidsgrupper og utredninger, herunder NIBR-utredningen, tilsier at kunnskapsperspektivet og en helhetlig forvaltning best blir ivaretatt om arkeologiske undersøkelser samles til universitetsmuseene. Arkeologisk museum, UiS, mener dette er av vesentlig betydning for å få til en helhetlig regional forvaltning og forskning. Universitetsmuseene er den eneste regionale myndigheten med et samlet nasjonalt langtidsperspektiv på både forskning og samlingsforvaltning, og derfor den myndighetrn som best kan ivareta kunnskapsperspektivet.

Arkeologisk museum, UiS, mener universitetsmuseene er rette myndighet for all samlingsforvaltning og alle typer forvaltningsundersøkelser. Arkeologisk museum, UiS, mener derfor at all myndighet, på land som i vann, fra forhistorisk tid til middelalder iht. kulturminneloven bør overføres fra sjøfartsmuseene og NIKU til universitetsmuseene. Dette mener vi må endres samtidig med en ny forskrift om forenkling og overføring av oppgaver til regionale myndigheter. I § 9 er NIKU tildelt ansvar for å gjennomføre utgravninger av middelalders bygrunn mm. På side 27/28 i høringsnotatet står det at NIKU ikke er nevnt under §7 da «instituttets oppgave i denne sammenhengen er å utføre oppdrag på bestilling fra Riksantikvaren». Innen få år vil dispensasjonsmyndigheten i sin helhet overføres til fylkeskommunene, vi mener derfor at det er lite tilrådelig at NIKU i utkast til forskrift gis et omfattende forvaltningsansvar.

 

Forslag til ny forskrift, 2.1.3 Ny systematikk

Forslag til ny forskrift inneholder ikke avklaring av geografiske ansvarsområder. Arkeologisk museum, UiS, ønsker primært å opprettholde dagsens ansvarsområder, sekundært at det inngås langsiktige avtaler mellom forvaltningsmuseene. Dette fordi forvaltning er en nasjonal oppgave bundet av nasjonale og internasjonale konvensjoner, samt at forvaltning av løse kulturminner og dokumentasjon knyttet til dette tilligger ansvarsmuseene. Langsiktige avtaler kan føre til mer samarbeid mellom forvaltningsmuseene slik blant annet st. meld. Nr 15, Tingenes Tale legger opp til.

Arkeologisk museum, UiS, støtter departementet i at geografiske ansvarsområdet tas ut av forskriften, men hvor ansvarsområdene spesifiseres i retningslinjene til forskriften. Dersom dette ikke blir gjort mener vi dette best kan organiseres gjennom avtaler mellom forvaltningsmuseene. Forslaget om at dette kan skje i avtaler mellom fylkeskommunene og museene er en sammenblanding av rette myndighet og ansvarsområder. Både Riksantikvaren og fylkeskommunene bør tas med på råd.

 

Forslag til endring i 2.3.2.4, fastsettelse av budsjett for arkeologisk utgraving, jf. Kml. § 10 samt i 2.3.2.5 om registrering og utgraving av automatisk fredete kulturminner, jf. Kml. §11 første ledd bokstav a og b.

Arkeologisk museum, UiS, støtter forslag til endring under 2.3.2.4 og 2.3.2.5. Det må tydeliggjøres at tidligere krav om å sende inn prosjektplan og budsjett sammen med en tilråding allerede ved vedtak om dispensasjon ikke lengre er en del av saksbehandlingen ved den regionale myndigheten. Forskriften må betone at forvaltningsmuseene kun skal komme med en faglig tilråding til fylkeskommunene ved dispensasjonsbehandlingen.

 

Forslag i 2.1.4 Hovedgrep i forskriften og forslag til endring i punkt 2.3.3.1 samt punkt 2.3.7 ny forskrift § 2 sjette ledd opprettelse av lister over kulturminner av særlig stor nasjonal verdi samt forslag i punkt 2.3.3.2 forvaltning av middelalderbyene

Arkeologisk museum, UiS, mener det er lite ønskelig med lister av kulturminner av særlig stor nasjonal verdi. Det er allerede rom for sikring av særlig viktige kulturminner i forslaget til forskrift

Listeføring er betenkelig av to grunner. En listeføring vil kun bekrefte eksisterende historieforståelse som til enhver tid er situasjonsbestemt og vi risikerer å få A- og B-kulturminner med ulik forvaltning. Forslaget svekker hele kunnskapsperspektivet rundt kulturminnevern som en ressurs og et potensial for kunnskapsutvikling av samtidens kunnskapsnivå innenfor forvaltning. Hva som er av nasjonal verdi avhenger av forskningsfokus, hvilken ny kunnskap som etableres og hvor i landet man tar utgangspunkt ved formulering av problemstillinger.

Forslaget viser også en manglende forståelse for betydningen av arkeologisk kulturminnevern for kulturminner eldre enn middelalder. Forslaget henvender seg kun til historiske bygg og til middelalderbyene. Forhistoriske nasjonale verdier i form av automatisk fredete kulturminner forekommer ikke, på lik linje med skipsfunn og båter, som grupperinger i forslaget.

Arkeologisk museum, UiS, mener at listeføring av kulturminner av særlig nasjonal verdi ikke er hensiktsmessig eller ønskelig. Det er verken en forenkling eller forbedring av forvaltningen av kulturminner. Sikring og sanksjonsmyndigheten til Riksantikvaren ligger allerede i det nye forslaget til forskrift under retten til å overta saker fra fylkeskommunene.

 

2.3.3.2 Middelalderbyene, 2.4.3.3 Dispensasjon fra automatisk fredning i middelalderske byanlegg, jf. kml. § 8 første, andre og fjerde ledd

I høringsnotatet heter det at dispensasjonsmyndigheten for større middelalderbyer inntil videre må ligge til Riksantikvaren fordi de representerer spesielle utfordringer med hensyn til utbyggingsinteresser, konfliktnivå, i tillegg til at det er en begrenset tilgang på fagkompetanse. Arkeologisk museum, UiS, har vansker med å se at krav til fagkompetanse er mindre ved de små enn ved de store middelalderbyene. Dispensasjonsspørsmålene er de samme uansett størrelse på middelalderbyene og i forbindelse med saksbehandlingen gjøres vurderinger av enkelttiltak i relasjon til samfunnsinteresser, potensial og kunnskapsperspektiv.

Arkeologisk museum, UiS, mener det ikke er grunn til å tro at Riksantikvaren klarer å forvalte de større middelalderbyer bedre enn fylkeskommunene om fylkeskommunene anses best til å ivareta de mindre middelalderbyer. Arkeologisk museum, UiS, mener derfor at dispensasjonsmyndigheten for samtlige middelalderbyer bør overføres samtidig til regional forvaltning.

 

2.4.4 Ny forskrift § 3 tredje ledd, Fylkeskommunens myndighet og 2.4.11 Ny forskrift § 7, 2.4.12 Underretningsplikt

Med ny forskrift vil forenklet saksbehandling etter prøveprosjektet med midlertidig overføring av myndighet til fylkeskommunen bortfalle. Vedtak om undersøkelser utført i samband med registreringer fattes derfor iht. §11 i kulturminneloven. Forslaget til ny forskrift sier ikke noe om utgravningens omfang eller krav til dokumentasjon i sammenheng med fylkeskommunale undersøkelser.

Arkeologisk museum, UiS, mener det tydelig må fremkomme omfanget av de arkeologiske undersøkelsene fylkeskommunene selv kan utføre iht. vedtak etter §11 kulturminneloven. Arkeologisk museum, UiS, mener at formuleringen bør være «Fylkeskommunen har myndighet til å gjennomføre undersøkelser etter kulturminneloven § 11, i et begrenset omfang innenfor kostnader og omfang av undersøkningsplikten etter §9».

 

Forslaget til ny forskrift tilsier at Riksantikvaren kan gripe inn i saker der det er uenighet om hva som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning (tredje ledd).

Arkeologisk museum, UiS, mener at ordlyden «av nasjonal eller regional betydning» i tredje ledd, skaper usikkerheter og rom for tolkning fra fylkeskommunens side. Formuleringen er helt unødvendig og kan med fordel skiftes ut med «Dersom fylkeskommunen i saker vil fatte et vedtak som er i strid med andre faglige tilrådinger, skal Riksantikvaren underrettes.». For øvrig mener Arkeologisk museum, UiS, at det er absolutt nødvendig å ha en underrettning til Riksantikvaren i saker hvor det er uenighet dersom kunnskapsperspektivet fortsatt skal ivaretas. Dette vil særlig gjelde dersom forvaltningsmuseene ikke har klagerett iht. 2.4.18 Ny forskrift § 13. Arkeologisk museum ser det som nødvendig at Riksantikvaren har en god beredskap i en overgangsperiode til strukturene for nytt samarbeid er satt og det er kommet en omforent holdning til prinsipper for potensialvurdering innenfor en kunnskapsbasert forvaltning.

 

2.4.9.2 Grave frem og ta opp skipsfunn og overlate funn til finner eller grunneier, 2.4.14.1 Gjennomføring av arkeologiske utgravninger mv.

Forslag til ny forskrift foreslår at universitetsmuseene blir rette myndighet for undersøkelser mv. på land av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn, unntak middelalderske bygrunn. Skipsfunn på land eldre enn 100 år overføres altså fra sjøfartsmuseene til universitetsmuseene.

 

Det er et kunstig skille mellom forhistorie og middelalder i forskriften, og ikke minst mellom middelalder i by og på «landsbygda» som universitetsmuseene har ansvar for. I forskriften legges det opp til et skille mellom skipsfunn i vann og på land. Arkeologisk museum, UiS, mener forskning og utgravinger henger sammen og bør i sin helhet overføres til universitetsmuseene. Utover dette er det ikke hensiktsmessig for verken involverte myndigheter eller kunnskapsperspektivet å dele opp ansvaret for skipsfunn.

Arkeologisk museum, UiS, ser ingen forenklet myndighetsutøvelse, faglig eller administrativ nytte i å kun delvis overføre oppgavene for skipsfunn til universitetsmuseene. Arkeologisk museum, UiS, mener at dersom ikke alt ansvar for skip blir lagt til universitetsmuseene, bør også skip eldre enn 100 år på land forbli sjøfartsmuseenes ansvarsområde.

 

2.4.13.1, Fylkeskommunens myndighet, Prosjektplan og budsjett

Under fylkeskommunens myndighet heter det i 2.4.13.1 at prosjektplan og budsjett kan utstå til gjennomføring av planen ved tillatelse etter kulturminneloven § 8 fjerde ledd. Ettersom det er lagt inn under fylkeskommunens myndighet må det forstås slik at det er opp til den enkelte fylkeskommunen å avgjøre dette. Samtidig er ikke fylkeskommunen rette myndighet for vedtak om omfang og kostnader §10. Derfor er det ulogisk å gi rom for krav til prosjektbeskrivelse og budsjett allerede ved dispensasjonsøknad etter §8. Erfaringene er også at den slags vedlegg har vært sett på som styrende for vedtak etter §10 og hvorvidt dispensasjon kan gis, eller bør gis, med eller uten vilkår. Dispensasjonsvedtaket bør kun omfatte samfunnsmessige hensyn i relasjon til vurdering av potensialet for kunnskap, med en anbefaling fra museene. Utarbeiding av prosjektplaner og detaljerte budsjetter er et omfattende arbeid. Flere av disse blir aldri realisert, eller tiltakene først skjer så langt frem i tiden at planer og budsjetter må omarbeides og revideres. Det er bra at det nå legges opp til at dette gjøres først i samband med et vedtak etter § 10 for saker etter §8 fjerde ledd i kulturminneloven, men forslaget er utydelig og gir rom for tolkning.

Arkeologisk museum, UiS, vil ha en tydeligere ordlyd i forslag til ny forskrift hvor «kan» byttes ut mot «skal». Forslaget bør således være: «Ved tillatelse etter kulturminneloven § 8 fjerde ledd, skal prosjektplan og forslag til budsjett utstå til gjennomføring av planen.» Det finnes ingen grunn til å åpne opp for fortolkning og valg fra fylkeskommunenes eller fra direktoratets side i denne saken, ettersom dispensasjonsspørsmålet og vedtak om omfang og kostnader er fordelt på to ulike myndigheter.

 

2.4.17 Ny forskrift § 12, statens eiendomsrett til løse kulturminner

I forslag til forskrift hetter det at «Universitetsmuseene skal ivareta statens eiendomsrett til løse kulturminner.» Da forvaltningsansvar normalt innebærer at man har dispensasjonsmyndighet, må formuleringen «forvalte» videreføres. Dette bla. fordi forvaltningsmuseene skal kunne gi anledning til å gi dispensasjon for inngrep i løse kulturminner.

Arkeologisk museum, UiS, mener det er forskjell i betydningen av de ulike ordene, hvor ivareta er et passivt begrep, mens forvalte er et aktivt. Vi vil derfor be om at tidligere formulering om å forvalte statens eiendomsrett videreføres.

 

Stavanger, 21.06.2018

 

Ole Madsen

Direktør Arkeologisk museum, UiS

 

Til toppen