Høringssvar fra Det norske Diakonhjem

Dato: 12.08.2021

Høringssvar – forslag til nye regler om stiftelser

1 Innledning

Det norske Diakonhjem (Diakonhjemmet) viser til mottatt høringsbrev- og notat av 21. mai 2021 og takker for mulighet til å avgi høringsuttalelse. Diakonhjemmet gir uttalelse om følgende tema:

  • Næringsvirksomhet i stiftelser
  • Elektronisk opprettelse av stiftelser og elektroniske meldinger
  • Nye krav til stiftelsers foretaksnavn
  • Rapportering av regnskapsopplysninger
  • Endring av reglene for små stiftelser

2 Om Diakonhjemmet

Stiftelsen Diakonhjemmet har virksomhet innenfor helse, omsorg og utdanning og har en samlet omsetning på ca 3,2 milliarder kroner. Virksomhetene er organisert som aksjeselskaper (Diakonhjemmet sykehus AS, Diakonhjemmet Omsorg AS, (barnehager, sykehjem, hjemmetjeneste, samtalesenter), VID vitenskapelige høgskole AS og Diakonhjemmet sykehusapotek AS). Datterselskapene har vedtektsfestet ideelle formål i tråd med stiftelsen/morselskapets formål og vedtekter. De har også vedtektsfestet at de ikke har erverv som formål, dvs. at eventuelle overskudd skal benyttes i virksomheten og at det ikke skal utbetales utbytte, og kalles av den grunn «ideelle aksjeselskap». Inntektene i datterselskapene er i hovedsak basert på inntekter/tilskudd fra det offentlige.

3 Overorordet kommentar om høringsbrevet

Stiftelseslovutvalget overleverte NOU 2016: 21 Stiftelsesloven til Nærings- og fiskeridepartementet 21. oktober 2016. Bakgrunnen for utredningen var Sundvolden-plattformen der det står at regjeringen vil «Styrke den private finansieringen av kulturlivet gjennom for eksempel gaveforsterkningsordninger og bedre tilrettelegging for private fond og stiftelser.» Dette er fulgt opp i Prop. 1 S (2014–2015) fra Kulturdepartementet der det står:

«Regjeringen legger vekt [på] at regelverket på stiftelsesfeltet i størst mulig grad bidrar til å fremme stiftelsesformen, og vil vurdere om gjeldende regler gir hensiktsmessige rammevilkår for norske stiftelser eller om det er nødvendig å foreta endringer.»

Utredningen danner grunnlag for departementets arbeid med ny stiftelseslov og denne høringen vil inngå som grunnlag for kommende lovproposisjon.

Gitt utgangspunktet for lovarbeidet er vår oppfatning at departementet ikke har et nok helhetlig og overordet perspektiv på hvordan å bedre tilrettelegge lovverket for fond og stiftelser. Det foreslås endringer i lovverket som vil negativt påvirke stiftelsers autonomi og mulighet til å organisere egen virksomhet, som er en motsatt konsekvens ifht. utgangspunktet for lovarbeidet. Det vil kunne innskrenke stiftelsers mulighet til å bidra til samfunnet på en fremtidsrettet måte. Diakonhjemmet deler departementets ønske om avklaringer av kompliserte skattespørsmål. Løsningen som departementet foreslår, hvor stiftelser driver næringsvirksomhet, men det kreves at denne virksomheten skilles ut og legges i et datterselskap, er etter vår vurdering et for enkelt svar på et komplisert spørsmål.

4 næringsvirksomhet i stiftelser

Diakonhjemmet støtter ikke forslaget om at næringsvirksomhet kun foreslås tillatt i egne rettssubjekter, og ikke direkte i stiftelsen.

Stiftelsene har historisk spilt en sentral rolle i det norske samfunnet. Flere ideelle stiftelser ble etablert på slutten av det 19. århundret og i overgangen til det 20., i en tid preget av industrialisering og urbanisering, og materiell og sosial nød. De var pionérer som utviklet tilbud som dannet forløperne til det vi i dag kjenner som velferdsstaten. I dag fyller en rekke stiftelser oppgaver både parallelt og i tett samarbeid med det offentlige, men er også nyskapere og utførere av tjenester som ikke det offentlige ønsker, kan eller har ressurser til å gjøre. Stiftelsene er en organisasjonsform mellom det private kommersielle og det offentlige, som gir betydelige bidrag inn i det norske samfunnet, enten som større og mindre tjenesteleverandører i spesialist- eller primærhelsetjenesten, sosialt arbeid, eller som utdelende stiftelser, gjerne innenfor sosiale tiltak, helse, forskning og kultur.

Perspektivmeldingen 2021 peker på to fremtidige utfordringer; aldrende befolkning og reduserte oljeinntekter. Statens utgifter vil gå opp uten at inntektene øker like mye. Samtidig skal det grønne skiftet gjennomføres. Diakonhjemmet med virksomhet innenfor utdanning, helse, omsorg og med betydelig forskningsaktivitet identifiserer i sin strategi helhetlige løsninger og samhandling og deling på tvers av sektorer som avgjørende for å møte disse utfordringene. Diakonhjemmet og andre tilsvarende stiftelser har en unik mulighet til å bidra i nødvendig omstilling innenfor helse-, omsorg- og velferdssektoren med eiere som kan realisere synergier på tvers av sektorer, med et langsiktig perspektiv uten krav om å generere avkastning på kapitalen.

Et slikt omstillingsarbeid vil kreve betydelige investeringer, innovasjonskraft og samarbeid på tvers av sektorer og vil måtte innebære utvikling av nye teknologier og nye måter å organisere og drifte helse- og omsorgsarbeid på. Noe av dette utviklingsarbeidet vil foregå i et konkurranseutsatt marked som innebærer en skatteposisjon for deler av virksomheten, til tross for at stiftelsen ikke har erverv som formål. Stiftelsen og virksomhetene har også i dag virksomhet som foregår i et konkurranseutsatt marked -- f. eks har høgskolen utviklingsprosjekter, apoteket har salg til publikum og stiftelsen leier ut deler av eiendomsmassen til private, som genererer skatt ved overskudd.

Det vil åpenbart være særdeles uheldig med begrensning av stiftelsers rett til å drive næringsvirksomhet. Som det påpekes i høringsnotatet, vil dette kunne ha negative konsekvenser fordi stiftelser ikke lenger vil være tilgjengelige som langsiktige investorer, blant annet i risikoforetak (som Kapitaltilgangsutvalget viser til i sin utredning). Stiftelser som stabile og langsiktige eiere, kan dermed forsvinne. Et slikt forslag vil også innebære en kraftig innskrenking av stiftelsenes frihet, som Stiftelseslovutvalget påpeker.

En mellomløsning som departementet foreslår, hvor stiftelser driver næringsvirksomhet, men hvor det kreves at denne virksomheten legges i et datterselskap, vil etter vår vurdering ikke innebære en løsning som bidrar til å utnytte stiftelsenes egenart og potensiale, men snarere innskrenke den. Styret for stiftelsen er ansvarlig for at stiftelsen drives og er organisert på en måte som realiserer formålet. Dette ansvaret bør styret fortsatt ha og ikke bli tvunget inn i en organisering som ikke nødvendigvis er hensiktsmessig.

Departementet skriver at «risikoen næringsvirksomhet i stiftelser innebærer for tap som kan true formålsrealiseringen vil begrenses ved å skille næringsdriften ut i egne rettssubjekter. Slik utskilling vil derfor kunne bidra til at den verdiskapingen stiftelsens virksomhet genererer, opprettholdes og styrkes. Samtidig vil stiftelsen i større grad kunne opptre som en rasjonell eier og tilføre midler til næringsdriften gjennom aksjekapital og eventuelle lån der hvor slik tilførsel antas å gi positiv avkastning på kapitalen. Dette vil kunne bidra til å redusere den negative effekten av at stiftelser ikke har eiere og derved har færre muligheter til å tilpasse seg til endrede rammevilkår og realisere mulighetene i markedet».

Stiftelsen Diakonhjemmet har ikke eiere og har dermed ikke mulighet til å hente egenkapital ved behov. Det innebærer at god økonomistyring og effektiv ressursbruk er viktig og har vært viktig for å realisere formålet i over 130 år. God økonomistyring for en stiftelse innebærer ikke nødvendigvis at kapital tilføres der avkastningen antas å gi en positiv avkastning, da kapitalen er et virkemiddel for å realisere formålet. Det er nettopp det som skiller en stiftelse uten erverv til formål og krav om avkastning fra et kommersielt drevet aksjeselskap som må generere avkastning på kapitalen for å ha livets rett. Det er også det som gjør at stiftelser i mange sammenhenger kan drifte mer effektivt enn kommersielle selskaper og har en mer langsiktig og strategisk tilnærming.

Mange av de ideelle stiftelsene har fra gammelt av en eiendomsmasse som danner grunnkapitalen. Eiendommene benyttes i stor grad til den ideelle virksomheten, og investeringer og låneopptak knyttet til disse formålsbyggene skjer normalt i stiftelsen. I tillegg leies eiendom ut i det private markedet og er omfattet av skattelovens §2-32 andre ledd. Slik vi forstår departementets forslag vil et forbud mot næringsvirksomhet i stiftelsen medføre at i alle fall deler av eiendomsporteføljen vil måtte skilles ut i et eget aksjeselskap. Et krav om restrukturering av eiendomsmassen er uheldig av flere grunner:

- det vil kunne føre til en mindre effektiv drift ved at deler at eiendommen legges i et eget aksjeselskap

- det vil kunne utløse store summer i dokumentavgift

- det vil i noen tilfeller kunne utløse gevinstbeskatning hos stiftelsen

- eiendomsmassen er viktig for stiftelses kapitalbase og for mulighetene til å realisere stiftelsens formål i fremtiden. Det er uheldig å overføre denne til et aksjeselskap med løsere tilknytning til stiftelsen og dets formål. Det vil da være lettere å selge dette ut av stiftelsen sin struktur og vil kunne gi mindre beskyttelse av de opprinnelige midlene.

- overføring til aksjeselskap vil begrense mulighetene for stiftelsen til å benytte eventuell avkastning på tvers av virksomhetene eller til å starte ny virksomhet innenfor det ideelle formålet, med bakgrunn i utbyttebegrensningene som normalt gjelder for ideelle datterselskaper i en ideell stiftelse med konsernstruktur.

- mulighetene til å skape handlingsrom for utvikling, vekst og innovasjon, og være framtidsrettet i oppfyllelsen av formålet, innskrenkes.

Begrepet næringsvirksomhet

Departementer har behov for å rydde i uklarhetene i skillet mellom næringsdrivende og alminnelige stiftelser og påpeker at dagens skille har skapt en uriktig forståelse av at dette skillet avgjør om stiftelsen er skattepliktig eller ikke. Departementet foreslår at begrepet «næringsvirksomhet» i stiftelsesloven fremover som hovedregel skal tolkes på samme måte som begrepet «erverv til formål» i skatteloven. Dette innebærer at det kun er stiftelser som driver virksomhet med erverv til formål som anses som en næringsdrivende stiftelse.

Begrepet «erverv til formål» defineres ikke og forblir uklart i forslaget, og forstås som identisk med næringsvirksomhet. Ideelle stiftelser som Diakonhjemmet har ikke erverv til formål, men vil drive med næringsvirksomhet (med skatteplikt) når det er rasjonelt for å realisere formålet. Stiftelsesloven bør tilrettelegge for og ikke begrense mulighetene til rasjonell drift av stiftelser. Diakonhjemmet deler departementets ønske om avklaringer av kompliserte skattespørsmål. Løsningen som departementet foreslår i det foreliggende forslaget, hvor stiftelser driver næringsvirksomhet, men det kreves at denne virksomheten skilles ut og legges i et datterselskap, er etter vår vurdering ikke en god løsning.

Gitt at lovforslaget blir gjennomført bør det være varig unntak for krav om utskillelse av næringsvirksomhet i eksisterende stiftelser. Subsidiert bør det være varig unntak for utskillelse av næringsvirksomhet for mindre tilleggsvirksomhet til hovedvirksomhet, samt til virksomhet knyttet til eiendom for de eksisterende stiftelsene.

5 Elektronisk opprettelse av stiftelser, og at signaturer og meldinger til Stiftelsetilsynet kan være elektronisk.

Ingen merknader.

6 Nye krav til stiftelsers foretaksnavn

Ingen merknader.

7 Rapportering av regnskapsopplysninger

Det må være et krav at rapportering til offentlige myndigheter skjer samordnet, til ett sted og på en effektiv måte. Regnskapsrapportering skjer i dag til Regnskapsregisteret gjennom Altinn. Det er bygget grensesnitt til denne rapporteringen fra en rekke regnskapsprogrammer. Aktuelle interessenter, herunder også Stiftelsestilsynet, bør kunne hente ut nødvendig informasjon fra dette registeret på en standardisert måte.

Forslag til opplysningskrav:

a) stiftelsens generelle tilstand

b) utdelinger, herunder samlet beløp, utbetalt i året og avsatt til utbetaling senere år, samt kategorisering av formålsbaserte investeringer

c) transaksjoner med nærstående

d) hvorvidt stiftelsen i løpet av året har hatt aktiviteter i eller utbetalinger til andre land

e) vesentlige inntektskilder

f) styrehonorar og annen godtgjørelse til daglig leder, styrets medlemmer og forretningsfører.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om rapporteringsplikten etter første ledd, herunder hvilke opplysninger som skal rapporteres, hvilket frister det er for rapporteringen og måten det skal skje på.

Kommentarer til forslag til opplysningskrav:

Detaljeringsgraden spesielt på pkt b), c) og e) må være på et overordnet nivå som egner seg i et notekrav på linje med notekrav i regnskapsloven. Regnskap med noter bør egne seg som offentliggjøring og da bør detaljeringen ikke gå for langt. Dersom stiftelsestilsynet ser behov for nærmere vurdering bør det kunne gjøres gjennom tilsyn.

Krav til regnskapsopplysninger bør i størst mulig grad kunne leses ut av regnskapsloven med forskrifter. Det gjør kravene mindre tilgjengelig og øker risikoen for feilrapportering, dersom kravene er spredd i flere lover.

8 Endring av reglene for små stiftelser

Diakonhjemmet er enige i departementets beskrivelse av at stiftelsers organisasjonsform begrenser i hvor stor grad virksomheten kan endres etter opprettelsen og at dette innebærer at det kan være vanskelig for stiftelser å endre virksomheten når forholdene i samfunnet endrer seg. Diakonhjemmet støtter at det bør bli enklere å avvikle, endre, fusjonere eller på annen måte omdanne stiftelser.

Diakonhjemmet støtter forslaget om å heve kravet til grunnkapital for stiftelser og at samtlige stiftelser underlegges tilsyn med revisjonsplikt.