Høringssvar fra Frivillighet Norge

Dato: 13.08.2021

Høringsuttalelse: Forslag til nye regler om stiftelser

Vi viser til høringsbrev av 21. mai 2021 om høring av forslag til nye regler om stiftelser og brev om forlenget høringsfrist av 4. juni 2021. Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for alle typer frivillige organisasjoner. Vi har i dag rundt 350 medlemsorganisasjoner med aktiviteter på de fleste samfunnsområder, blant annet helse, omsorg, opplæring, beredskap, interessepolitikk, tro og livssyn, kultur, idrett og friluftsliv. 27 av medlemsorganisasjonene våre er stiftelser.

Frivillighet Norges visjon er større rom for frivilligheten. Frivilligheten i Norge er mangfoldig og endringer i reglene for stiftelser vil påvirke frivillig sektors handlingsrom. Den mest vesentlige endringen som foreslås er å innføre et forbud mot at stiftelser kan drive skattepliktig næringsvirksomhet i selve stiftelsen. Vi avgrenser oss i vårt høringssvar til dette forslaget.

Kommentarer til forslaget om forbud mot skattepliktig næringsvirksomhet

Stiftelsesformen brukes av mange frivillige og ideelle organisasjoner som ikke skal skape profitt til eiere, men snarere realisere et ideelt formål. Noen stiftelser driver næringsvirksomhet som en del av å realisere sitt formål. Selv om høringsnotatet i kapittel 2.3. peker på at stiftelser har “blitt brukt til tjenesteyting, service- og kunnskapsproduksjon, kulturminner og institusjoner”, opplever vi at høringsnotatet nesten utelukkende baseres på økonomiske vurderinger. En så inngripende endring som å forby skattepliktig næringsvirksomhet bør utredes grundigere, spesielt med tanke på hva dette kan bety for stiftelsenes formålsrealisering.

Departementet foreslår tre ulike modeller i høringsnotatet: a) at kategorien næringsdrivende stiftelser fjernes, b) en begrensning av stiftelsers rett til å drive næringsvirksomhet, eller c) en mellomløsning hvor det fortsatt tillates at stiftelser driver næringsvirksomhet, men kreves at denne virksomheten legges i et datterselskap. Departementet foreslår modell c).

Videre foreslår departementet å bruke skattemyndighetenes definisjon av skattepliktig virksomhet til å definere hva slags type virksomhet som skal skilles ut. Det foreslås to ulike modeller for gjennomføringen for å unngå vesentlige kostnader til restrukturering av eksisterende stiftelser: 1) at begrensningen kun skal gjelde fremover i tid, eller 2) langvarige overgangsregler, for eksempel ti år.

Departementet foreslår at begrepet «næringsdrivende» i stiftelsesloven for framtiden skal tolkes på samme måte som begrepet «erverv til formål» i skatteloven, mens stiftelseslovutvalget i 2016 foreslo å fjerne begrepet «næringsdrivende stiftelser» som en egen kategori av stiftelser. Hensynet bak stiftelseslovutvalgets forslag var blant annet at begrepet «næringsdrivende stiftelser» kunne bidra til uklarhet om skatteplikten, altså det samme hensynet som departementets forslag søker å ivareta.

Frivillighet Norge er positiv til forenklinger i stiftelsesloven. Det kan kanskje være forenklende for noen stiftelser at begrepet «næringsdrivende stiftelser» beholdes som en egen kategori kombinert med at begrepet «næringsdrivende» knyttes opp til skatteplikten. Samtidig vil vi påpeke at mange stiftelser opplever at nettopp grensegangen mellom skattepliktig og ikke-skattepliktig virksomhet er utfordrende. Vi ser ikke at forslaget vil gjøre denne grensegangen enklere.

Frivillighet Norge støtter ikke forslaget om å forby skattepliktig næringsvirksomhet direkte i stiftelser. Vi er enige i at det kan være hensiktsmessig å skille ut en eventuell skattepliktig virksomhet i et eget datterselskap. Flere stiftelser har allerede valgt å organisere seg på denne måten. Samtidig vil et forbud være en sterk innskrenkning av stiftelsers frihet. Organisasjonsfriheten innebærer også retten til å organisere seg på en måte man selv finner hensiktsmessig. Et forbud mot å drive skattepliktig virksomhet direkte i stiftelser vil kunne ramme organisasjonsmangfoldet i Norge. I tilfeller hvor stiftelser driver en relativt liten skattepliktig virksomhet, for eksempel i form av utleie av et bygg som har ledig kapasitet, eller kiosk/cafevirksomhet knyttet til et forsamlingshus, vil en slik regel gi økte kostnader og behov for en mer tungvint organisasjonsstruktur. For å unngå dette vil alternativet være å la bygg stå tomme når man ikke bruker de selv, eller å ikke drive småskala skattepliktig virksomhet, selv om det er grunnlag for dette. En slik endring vil dermed kunne virke hemmende på stiftelsenes formålsrealisering.

Blant våre medlemmer er også større stiftelser som av ulike årsaker har valgt å drive næringsvirksomhet i selve stiftelsen. Dersom det kommer påbud om å skille ut næringsvirksomhet i egne selskaper vil dette medføre betydelige kostnader, både internt i organisasjonene og gjennom dokumentavgift til staten. I tillegg vi dette i vesentlig grad påvirke organisasjonenes styringsstruktur på en måte som også kan ramme stiftelsenes formålsrealisering.

Dersom regjeringen likevel velger å fremme forslag om å forby næringsvirksomhet direkte i stiftelser mener vi at eksisterende stiftelser må skjermes permanent fra å måtte omstrukturere virksomheten. En overgangsperiode på 5-10 år som departementet skisserer vil bare bety å skyve kostnadene ved omstruktureringen framover i tid. Frivillighet Norge mener derfor at eksisterende stiftelser bør gis et permanent unntak fra endringen.