Høringssvar fra Wolt Services Norway – Forskrift om forbud mot negative servitutter og eksklusive leieavtaler i dagligvaremarkedet

Wolt er et Helsinkibasert teknologiselskap med en markedsplass for restaurantmat, detaljhandel og dagligvarer. I Norge har Wolt hundretusener av kunder, er tilknyttet et stort antall restauranter og butikker og har budpartnere i 12 byer. Se mer informasjon om Wolt på www.omwolt.no eller wolt.com.

Wolt viser til Nærings- og fiskeridepartementet høringsbrev datert 5. juli. Vi takker for muligheten til å kommentere høringene på forskrift om forbud mot negative servitutter og eksklusive leieavtaler i dagligvaremarkedet.

Oppsummering

• Innledningsvis viser vi til at Wolt Market i Norge ikke er lansert, men er under oppstart. Wolt Market har så langt i prosessen med å anskaffe næringslokaler hatt begrenset erfaring med negative servitutter og eksklusive leieavtaler på fast eiendom som har vært aktuelle for vår drift. Dette skyldes trolig bruken av tredjepart næringsmeglere som er kjent med problemstillingen og derfor ikke har tilbudt slike lokaler.
• Wolt Market støtter en forskrift om forbud mot negative servitutter og eksklusive leieavtaler i dagligvaremarkedet.
• Wolt Market støtter bruk av andre virkemidler som veiledere og opplysningsplikt, men ser også behovet for rask bedring av situasjonen og er i tvil om en veileder vil endre praksis raskt nok.

Om Wolt og Wolt Market

Wolt er et Helsinkibasert teknologiselskap som har vært til stede i Norge siden 2018. Utgangspunktet for Wolt er en digital formidlingsplattform, enten som app eller i nettleser, for restaurantmat, detaljhandel og dagligvarer. I Wolt-appen får hundretusenvis av norske brukere tilgang til et stort antall restauranter og butikker. Kundene kan velge å hente selv eller å få varen levert.

For kunder som ønsker levering kobles oppdraget til en budpartner som er pålogget en egen app for budpartnere. Vi kaller det kvikklevering og har et mål om å levere på om lag en halv time i byene og stedene vi har virksomhet. Kvikklevering er gunstig for steder med mange mennesker og høy befolkningstetthet. Selv om hjemlevering ble ekstra viktig da vi opplevde nedstengninger og begrensninger under koronapandemien, ser vi en positiv utvikling i etterspørselen for kvikklevering. Wolt-plattformen gir lokale restauranter og butikker tilgang til en større kundebase uten å måtte ty til kostbare investeringer i varelager, nettside eller egen distribusjon. Med kvikklevering kan også lokale og uavhengige bedrifter konkurrere med de store kjedene og internasjonale e-handelsaktører gjennom å tilby hjemlevering til kunder i sanntid.

Wolt Market er Wolt sin dagligvarekjede og er på lik linje med andre dagligvarebutikker en tredjepartsaktør på Wolt-plattformen. Wolt Market opererer som en netthandel med egen varebeholdning, hvor kunder kan velge blant tusener av dagligvarer og få de levert hjem til seg eller der de måtte være av en av Wolts budpartnere. Butikken vil ikke være tilgjengelig for kunder å oppsøke, men et tilrettelagt hentested for vår budpartnere.

Da Wolt Market driftes som en nettbasert dagligvarebutikk er vi åpne for flere typer lokaler for næringsvirksomhet enn tradisjonelle dagligvareaktører er. Dette er en mulig forklaring på hvorfor vi til nå ikke har møtt større/store utfordringer med negative servitutter og eksklusive leieavtaler. I tillegg benytter vi oss av tredjepartsaktører når vi søker etter lokaler, disse gjør en screening prosess før vi blir presentert for mulige lokaler.

Svar på spørsmålene til høringsinstansene

1) Vil en forskrift som regulerer eller forbyr bruk av negative servitutter og eksklusive leieavtaler i dagligvarebransjen gjøre det lettere for aktører å etablere seg?

Wolt Market mener det vil gjøre det enklere å etablere seg i dagligvarebransjen, særlig i storbyer og rundt sentrale knutepunkter, dersom bruken av negative servitutter og eksklusive leieavtaler reguleres eller begrenses. Basert på våre erfaringer er det i utgangspunktet få faste eiendommer som egner seg til drift av dagligvarevirksomhet eller nettbasert dagligvarehandel. Det medfører at det er tøff konkurranse om de egnede eiendommene, som igjen påvirker prisene.

Selv med en mer fleksibel modell enn andre dagligvareaktører opplever vi at tilgangen på eiendom er en av de større barrierene for å etablere seg. Dette er også knyttet til behovet for omregulering av eiendom som har hatt en annet formål enn næringsvirksomhet eller butikk tidligere.

På et overordnet nivå er det av vår oppfatning at en forskrift som regulerer eller forbyr negative servitutter og eksklusive leieavtaler på sikt vil skape fleksibilitet og bedre konkurransen i markedet.

At ulike typer virksomheter innen samme bransje etablerer seg vil kunne skape et åpent marked med konkurranse mellom aktører som utfordrer hverandre og utvikler og utvider dagligvarebransjen.

2) Bør et forbud oppstille objektive kriterier for når servitutt eller eksklusivtetsavtale er ulovlig?

Et forbud bør ha objektive kriterier for når servitutter eller eksklusive avtaler er ulovlig, da det ikke nødvendigvis er en enkeltservitutt eller eksklusiv avtale som begrenser konkurransen, men summen av alle samlet sett. Som eksemplifisert i høringsnotatet er markedsandel, konsentrasjon i markedet og kvaliteten på lokalene etter vår oppfatning mulig kriterier, eller om det knyttes til Konkurranseloven §11 om dominerende aktør sitt særlige ansvar for ikke å begrense konkurransen i markedet. Wolt Market har ikke gjort en juridisk vurdering av eventuelle muligheter og følger av å knytte kriteriene til Konkurranselovens §11.

De objektive kriteriene må heller ikke legge en begrensning på attraktiviteten eller være til hinder for normal konkurranse i markedet eller et geografisk område. Det bør gjøres en vurdering av om de objektive kriteriene skal og/eller kan gjelde på nasjonalt nivå eller om det skal være en form for geografisk avgrensning slik som departementet adresserer i forslagene i punk 7.3 og 7.4.

3) Hvis det skal oppstilles en objektiv terskel for markedsandelen til rettighetshaver i et lokalt marked, hva bør denne terskelen være?

Det er vanskelig for vår del å sette et tall på hva terskelen på markedsandelen til rettighetshaver bør være. Det vi kan påpeke er at det i dag er tre aktører i dagligvaremarkedet med særlig sterke posisjoner og at disse sammen og i noen situasjoner også enkeltvis vanskeliggjør konkurransen, slik som det også pekes på i høringsnotatet.

Samtidig vil en objektiv terskel for markedsandel i et geografisk avgrenset område alene kunne være misvisende dersom størrelsen på området er for lite.

4) Hvis det skal oppstilles objektive terskler for markedskonsentrasjon, og det tas utgangspunkt i hvor mange aktører som er etablert i det lokale markedet, hvilket antall konkurrerende aktører bør legges til grunn?

Etter vår oppfatning handler det ikke alene om antallet aktører som er etablert i det lokale marked. Snarere handler problemstillingen om at større aktører bruker sin posisjon i markedet til å hindre fremveksten av konkurrerende aktører. Wolt Market mener derfor det er viktig å se det objektive kriteriet for markedskonsentrasjon i sammenheng med kriteriet for markedsandelen i det lokale markedet. Tar vi dette med i betraktningen og ser på dagens situasjon i dagligvarebransjen, hvor det er tre særlig dominerende aktører, kan et mulig minste antall aktører i det lokale markedet være tre eller færre som objektiv terskel.

5) Er det tilfeller hvor negative servitutter og eksklusivitetsavtaler kan ha effektivitetsgevinster?

Det vil kunne være enkelte tilfeller, i det minste teoretiske, hvor negative servitutter og eksklusivitetsavtaler kan gi effektivitetsgevinst. Det tilfellet vi mener kunne vært et slikt tilfelle er et hvor en nyetablerer eller liten aktør ønsker å etablere seg i en region eller nasjonalt med tilstedeværelse av store markedsledende aktører. Hvor de markedsledende aktørene ikke har eller kan benytte negative servitutter og eksklusivitetsavtaler.

Ser vi Konkurransetilsynets kartlegging av negative servitutter og eksklusivitetsavtaler i sammenheng med Foodora Market sine uttalelser om utfordringene de har møtt ved etablering, tror vi at en tillatelse for bruk av negative servitutter og eksklusive avtaler i oppstartsfasen ville gitt en gevinst, gitt at ingen av de andre aktørene i markedet hadde slike avtaler. Derav vårt poeng om en teoretisk mulighet slik dagens situasjon er med utstrakt bruk av negative servitutter og eksklusive avtaler.

6) Vil en veileder være tilstrekkelig for å løse problemene med allerede eksisterende konkurransebegrensende negative servitutter og eksklusivitetsavtaler?

En veileder kan ha konkurransebegrensende effekt, men det vil kunne ta vesentlig lengre tid å endre praksis gjennom en veileder enn ved forskrift. I tillegg kommer det ikke tydelig frem om en veileder tar hensyn til ulik situasjon på nasjonalt og regionalt nivå. Gitt situasjonsbildet vi har i dag med utfordringer for både eksiterende aktører og nyetablerere med å finne egnede lokaler/eiendommer vil en veileder, etter vår oppfatning, ikke endre situasjonen med mindre det settes av vesentlig med ressurser til å gjennomgås og veiledes på virksomhetsnivå i hht forståelsen av Konkurranseloven §10 på både nasjonalt og/eller regionalt.

7) Bør det innføres en opplysningsplikt for stiftelse av nye servitutter og eksklusive leieavtaler?

Ettersom negative servitutter og eksklusive leieavtaler har vist seg å medføre begrensinger på konkurransen i dagligvarebransjen mener vi at en opplysningsplikt vil kunne sikre bedre transparens i markedet. Dette vil potensielt gjøre det enklere å gjøre en helhetlig vurdering av mulighetene for etablering i et gitt geografisk område.

I tillegg bør det vurderes om opplysningsplikten bør ha tilbakevirkende kraft da det er det totale bildet som påvirker konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen og ikke kun fremtidige salg av eiendom som er heftet med en servitutt eller eksklusiv leieavtale. En opplysningsplikt vil kunne gjøre det enklere for Konkurransetilsynet å følge med på bruken og utviklingen i bruken av servitutter og eksklusive avtaler over tid.