Høringssvar fra Psykologiforbundet

Dato: 16.04.2020

Høring: Autorisasjon og lisens til helsepersonell

Psykologiforbundet mener departementets forslag til endringer i regelverk for autorisasjon og lisens til helsepersonell bør settes på vent inntil avklaringer fra EFTA-domstolen foreligger. Psykologiforbundet viser til at to saker, ELTE-saken og tannlege-saken som departementet viser til ved dom fra Agder lagmannsrett, allerede er besluttet forelagt EFTA-domstolen, og vil gi nærmere avklaringer om lovligheten av de foreslåtte endringene, henholdsvis i punkt 6.1 og 6.2 i høringsnotatet.

Om forslag til ny forskrift

Psykologiforbundet er enig i at yrkesutøvere fra andre EU/EØS-land skal fullføre utdanningen i hjemstaten for å dra nytte av rettighetene som utledes av sekundærlovgivningen. Likevel mener vi ordlyden som forslås i § 1, er egnet til å skape misforståelser, samt å ytterligere bygge opp under misforståelser som allerede eksisterer i Helsedirektoratets godkjenningspraksis. I forslaget, lyder § 1 slik:

“Dersom en person er utdannet i et annet land må søkeren ha fullført utdanning før det kan gis autorisasjon etter helsepersonelloven § 48 a eller lisens etter helsepersonelloven § 49. Med fullført utdanning menes at søkeren er formelt kvalifisert og har adgang etter utdanningsstatens regler til å utøve alle sider av yrket som det søkes godkjenning om”

I en rekke yrker, og særlig i psykologyrket, vil en kunne oppnå utvidet adgang til å utøve flere sider av et yrke dersom en fullfører videreutdanning og oppfyller visse postgraduat tilleggskrav, etter at de er ferdig utdannet som psykolog. Ved å kreve at en søker fullfører alle muligheter til post-graduat utdanning i hjemlandet for å få utvidet tilgang til flere sider av yrket i hjemlandet, vil retten til fri bevegelighet og fri etablering for arbeidstakere bli betydelig innskrenket.

I høringsnotatet viser Departementet til dom i Agder Lagmannsrett fra 2. juli 2019. Saken illustrerer problemstillingen svært godt. Departementet skriver at retten kom til at søkeren hadde rett til autorisasjon som tannlege etter helsepersonelloven § 48 a første ledd bokstav b og c, selv om hun ikke hadde gjennomført praksis i utdanningslandet (Danmark).

Psykologiforbundet viser til Lagmannsrettens dom, hvor det tydelig fremgår at denne praksisen ikke er en del av den danske tannlegeutdanningen. Lagmannsretten skriver:

“Det danske TSV er således ikke en del av den danske tannlegeutdanningen, men et postgraduat tilleggskrav til praksis før man som tannlege kan starte sin egen tannklinikk eller kjøpe en annens praksis og drive for seg selv. At det er et postgraduat tilleggskrav fremgår også av Også i e-post 28.11.2017 fra Styrelsen for Patientsikkerhed til Helseklage opplyses at TSV er «postgraduat» og en praktisk opplæring.”

Staten krevde at søkeren skulle gjennomføre TSV (tillatelse til selvstendig virke) i hjemstaten, selv om et tilsvarende krav ikke eksisterer i Norge, og på tross av at TSV ikke utgjør en del av den danske tannlegeutdanningen. Ettersom det er mulig å tilegne seg ytterligere postgraduat-kvalifikasjoner i de fleste yrker og land, risikerer man at det i praksis kreves at en søker tilegner seg alle tilgjengelige postgraduat-kvalifikasjoner før godkjenningsmyndighetene vurderer at søkeren har adgang til å utøve alle sider av yrket.

Dersom andre europeiske land skulle benyttet samme forståelse av EU-reglene, kunne man endt opp i en situasjon hvor også norskutdannende psykologer blir nektet deres rett til fri bevegelse og etablering i andre EU-land fordi de i Norge ikke har fått adgang til å utøve alle sider av yrket før de har oppnådd norsk postgraduat-kvalifikasjon som psykologspesialist, som gir utvidede rettigheter (blant knyttet til tvangsinnlegging og selvstendig diagnostisering i spesialisthelsetjenesten), og dermed ikke har fullført utdanningen.

Psykologiforbundet mener at det er helt essensielt å skille på en grunnutdanning og postgraduat tilleggskrav når en vurderer om en person er ferdig utdannet i hjemstaten. For yrker som behandles under det generelle systemet, må en søker anses ferdig utdannet dersom vedkommende har fullført grunnutdanningen i hjemlandet og søker tilgang til et yrke, hvis autorisasjon ikke krever mer enn fullført grunnutdanning i Norge. Dersom det etter fullført grunnutdanning finnes forskjeller mellom de to landene knyttet til aktiviteter som kan utføres med kvalifikasjonsbeviset, så må forskjellene jevnes ut med utlikningstiltakene som kan gis etter direktivets artikkel 14. Dvs at søkeren i slike tilfeller må få valg mellom lisens eller egnethetstest for deretter å kunne tilfredssttille kravene til autorisasjon.

Psykologiforbundet er kjent med et tilfelle hvor en norskutdannet psykolog søkte godkjenning som klinisk psykolog i Nederland, men ble nektet godkjenning fordi denne autorisasjon i Nederland har postgraduat tilleggskrav. Det nederlandske vedtaket ble påklaget og prøvd i det nederlandske rettsystemet. Vedkommende tapte saken, og den nederlandske retten mente at skillet mellom en grunnutdanning og en postgraduat utdanning var avgjørende. Retten mente vedkommende bare kunne få godkjenning tilsvarende den nederlandske grunnutdanningen siden hun selv bare hadde gjennomført grunnutdanning i Norge. På en annen side nektes nederlandske masterpsykologer godkjenning som psykolog i Norge, fordi det i Nederland er mulig å ta en spesialistutdanning som gir rett til å jobbe selvstendig som klinisk psykolog i det nederlandske helsevesenet.

Dette illustrerer at det ikke er lett å vurdere hva som er tilsvarende yrker i ulike land, og å vurdere når en søker er ferdig utdannet.

Psykologiforbundet er kjent med at både tannlegesaken med dom fra Agder Lagmannsrett og ELTE-saken er besluttet forelagt EFTA-domstolen. Konklusjonene fra EFTA-domstolen i disse sakene vil langt på vei tydeliggjøre hvilke krav som skal stilles for at en søker kan anses ferdig utdannet i hjemstaten. Vi mener derfor at Departementet bør være varsomme med å gjøre endringer før disse konklusjonene foreligger, slik at en ikke risikerer å måtte endre tilbake igjen dersom EFTA-domstolen skulle konkludere med at kriteriene Norge bruker for å anse en søker som ferdig utdannet, ikke er i tråd med EØS-lovgivningen.

Vh. Nicklas Viki
Styreleder i Psykologiforbundet
www.psyfo.no
[email protected]