Høringssvar fra Nordkapp kommune

Vurdering av pliktsystemet i fiskeriene - høringssvar fra Nordkapp kommune

Dato: 23.11.2016

Svartype: Med merknad

Formannskapet i Nordkapp kommune har vedtatt følgende uttalelse:

Nordkapp kommune viser til mottatt høring av rapport utarbeidet av pliktkommisjonen vedrørende pliktsystemet i fiskeri datert 12.10 2016.

Pliktkommisjonens konklusjon om at pliktsystemet ikke fungerer etter intensjonen er noe Nordkapp kommune kan slutte seg til. Derimot mener Nordkapp kommune at pliktkommisjonen ved å oppheve pliktsystemet med en marginal kompensasjon som skal tilkomme kystsamfunn er helt uakseptabel. Først og fremst fremstår ekspertgruppens anbefaling som lite gjennomtenkt og reiser en rekke spørsmål som verken kan eller bør besvares uten en videre utredning.

Kommisjonens anbefaling lar trålindustrien slippe unna flere års unndragelser, i form av at å ikke overholde forpliktelsene har blitt normen uten noen form for sanksjoner. Den bærer preg av en sterk favorisering av trålindustrien, og tar ingen hensyn til de lokalsamfunn som pga at vanskelig lovverk har blitt avhengig av denne. Å argumentere for en minimal avkortning i kvoter, som grenser til det ubetydelige, samt at inntekter fra auksjonering av disse skal settes i et fond som skal tilkomme kystsamfunn er ikke holdbart og oppleves som spekulativt uten reelt innhold. Avkorting generelt og som foreslått av pliktkommisjonen spesielt oppfattes av Nordkapp kommune som en ren premiering av trålerflåtens eiere som har unndratt seg sine plikter. En eventuell kompensasjon til trålerne må tas fra det gjenværende gruppekvantum for havfiskeflåten. Det vil være urimelig at kystflåten og fiskerisamfunn for øvrig må bøte på sentrale myndigheters svikt i forvaltningen.  

Kvotene underlagt pliktsystemet må avvikles i sin nåværende form og legges under lokal forvaltning. Avviklingen kan skje suksessivt over en periode på 5-6 år slik at havfiskeflåten kan tilpasse seg den nye situasjonen. Underlagt lokal forvaltning kan kvotene fordeles på de fartøy registrert i kommunen, eller på annet vis å benyttes slik samfunnet ser det mest hensiktsmessig. Kvoter lagt under lokal forvaltning vil ikke flytte ut med fartøy slik vi opplever i dag, og vil sørge for å oppfylle intensjonen med jevn råstofftilgang, ikke bare gjennom året, men også over år. Dette gir samfunnet et langsiktig perspektiv og trygghet for virksomhet og inntekter.

Med et ekstra kvotegrunnlaget lagt under lokal forvaltning vil det stimuleres til flere etableringer og styrking av fiskerinæringen både på flåtesiden og landsiden og sikre både bosetting og sysselsetting i tråd med havressursloven. Nordkapp kommune vil gjøre oppmerksom på at skal vi og andre fiskerisamfunn bestå som fiskerisamfunn, så må vi også ha fiskefartøy som eies og drives herfra og er en del av samfunnsstrukturen.

Det argumenteres for at en stor kvoteavkortning kan være lovstridig og vil være negativt for trålindustrien. Her blir det ikke hensyntatt at trålindustrien i en årrekke har tatt seg til rette og ikke overholdt pliktene, slik at utfallet har blitt i trålindustriens favør samtidig som det har oppstått store vanskeligheter for landindustrien. At landsiden har gjort store investeringer for bl.a. bearbeiding av ferskt råstoff må veie tyngre enn trålindustriens systematiske uthuling av pliktsystemet ved å gjøre investeringer som skal vanskeliggjøre intensjonen med opprettelse av hele pliktsystemet. Nordkapp kommune kan ikke på noen måte se at det skal være lovstridig å fordele den felles ressursen fisk på mest hensiktsmessige måte, når det viser seg at dagens forvaltning og pliktsystem ikke er hensiktsmessig. I dette finner vi også støtte i professor Peter Ørebech vurderinger omkring temaet. 

Et annet viktig poeng er at råstoffet må leveres ferskt. Bearbeidingsplikten slik den fremstår i dag vanskeliggjør situasjonen ytterligere for landanlegg, da leveringstilbudet i prinsippet er frossent råstoff som er vanskeligere å bearbeide enn ferskt råstoff . Dette skaper et snevert handlingsrom som bidrar til å undergrave livsgrunnlaget i kystsamfunn som har lagt til rette for å kunne bearbeide ferskt råstoff. Tilbudsplikten er med andre ord uegnet pga den medfølgende bearbeidingsplikten. 

Å begrunne konklusjonen med at systemet over tid har blitt uthulet er ikke akseptabelt. Myndighetene må gjøre kraftige grep for å realisere de opprinnelige intensjonene av å opprette et slikt system og komme opp med et holdbart forslag som ivaretar dette. Nordkapp kommune mener de aktuelle problemstillingene må utredes nærmere. 

Nordkapp kommunes konklusjon er at ferskt råstoff skal landes regionalt. Norsk fisk har et internasjonalt renommé i verdensklasse, og må utnytte dette ved å satse på nisjemarkeder. Dette skaper størst sysselsetting samt flest ringvirkninger på land. 

Dersom trålerflåten ikke har kapasitet og vilje til å lande fisken fersk, må det derfor vurderes å omgjøre dagens trålkonsesjoner til «ikke omsettelige kvoter» og dele de ut på nytt til kystflåten i de områder som er berørt.  Dagens kystflåte er langt mer moderne og robust og har en betydelig kapasitetsøkning i forhold til fangstvolum. Vi har kun 2 fartøy igjen i dag i Nordkapp kommune som er over 15 meter og slik har utviklingen rundt om på kysten vært de senere år. En har strukturert og samlet kvoter på færre fartøy for å gjøre disse mere lønnsom i forhold til helårig drift og for å kunne bringe på land større volum til lokale landanlegg. Små kystsamfunn og landanlegg er avhenig av ferskt og kvalitativt godt råstoff hele året, for det er det som gir lokal verdiskapning, arbeidsplasser og aktivitet på kysten. 

Nordkapp kommunes innspill konkludere med følgende: 

  • Inntil trålkvotene fases ut og kvantumet er overført lokal forvaltning og fordeling på lokal kystflåte, må pliktene bestå og strammes inn ved strengere forvaltning i tråd med intensjonen.
  • Eventuelle dispensasjoner fra deltakerloven mv. må også oppheves når det gamle pliktsystemet bortfaller

Kristina Hansen

ordfører i Nordkapp kommune