Høringssvar fra Øvre Eiker kommune

Dato: 24.03.2022

Vedtak i Kommunestyret - 23.03.2022

Øvre Eiker kommune ønsker å beholde Buskerud tingrett med tingretten i Hokksund som ett av fire rettssteder.

Begrunnelse

Domstolene i Norge nyter stor tillit i befolkninga. Det er det viktig å hegne om. Kommunen legger til grunn at den store tilliten primært skyldes kvaliteten og effektiviteten i den dømmende virksomheten. Dagens struktur lokalt vil bedre sikre kvalitet og effektivitet i den dømmende virksomheten enn regjeringas forslag.

Fra kommunedirektørens saksframlegg

Lokalt innebærer altså regjeringas forslag at Kongsberg og Eiker tingrett skal gjenoppstå, med tinghuset i Hokksund som ett av to rettssteder. Domstolen vil samla ha tre embetsdommere og fem dommerfullmektiger. Dette med mindre regjeringas forslag om å omgjøre dommerfullmektigstillinger til dommerembeter kommer også Kongsberg og Eiker tingrett til gode. Uansett vil det være relativt få embetsdommere ved domstolen. Tinghuset i Hokksund vil heller ikke med regjeringas forslag ha permanent stedlig ledelse, men likevel ha et større innslag av stedlig ledelse enn i dag.

Domstolene i Norge nyter stor tillit i befolkninga. Det er det viktig å hegne om. Kommunedirektøren legger til grunn at den store tilliten primært skyldes kvaliteten og effektiviteten i den dømmende virksomheten, framfor geografisk nærhet til publikum. Fokus bør derfor etter kommunedirektørens syn være på hva som best bidrar til kvalitet og effektivitet i den dømmende virksomheten.

Forut for strukturreformen blei det ikke påvist noen tydelig sammenheng mellom størrelse på tingrettene og deres kvalitet og effektivitet i den dømmende virksomheten. Men forutsatt samme nivå på ledelsen av de forskjellige domstolene, vil større enheter, med flere dommere, etter kommunedirektørens syn, gi bedre muligheter for effektiv drift.

Bedre utnyttelse av de samla ressursene kan sjølsagt også oppnås gjennom å bedre mulighetene for samarbeid og samhandling mellom mindre tingretter. Det er likevel rimelig å anta at det er lettere for en sorenskriver, som leder av en større tingrett, å disponere ressursene fleksibelt, enn for flere sorenskrivere, som ledere av mindre tingretter, å oppnå det samme i samarbeid.

I dette perspektivet vil regjeringas forslag gi mindre muligheter for fleksibel ressursutnyttelse, og derav mindre muligheter for effektiv håndtering av den samla porteføljen. Samtidig er det vel også rimelig å anta at det kan være enkelte stordriftsulemper knytta til dagens struktur.

Kommunedirektøren kan ikke se at regjeringas forslag vil gi nevneverdig endra muligheter for kompetanseutvikling i domstolene. Likevel antas det at større fagmiljøer vil gi bedre tilgang på nødvendig kompetanse og dermed bedre sikre kvaliteten i den dømmende virksomheten.

En erfaring fra Koronapandemien er at små og spredte enheter kan reduserer den samfunnsmessige sårbarheten. Samtidig har små domstoler økt sårbarhet for habilitetsproblematikk, med virkning bl.a. for tilbudet om rettsmekling, slik Riksrevisjonen pekte på. Nødvendige tiltak for å styrke små domstoler (f.eks. regjeringas ønske om å gjøre dommerfullmektigstillinger om til dommerembeter) vil også gi økte kostnader inn i ei framtid med stadig strammere økonomiske rammebetingelser.

Det antas at risikoen for at tinghuset i Hokksund på sikt kan bli lagt ned øker med antall rettssteder i rettskretsen Hokksund tilhører. Regjeringas forslag kan sånn sett bidra til å trygge den lokale tilstedeværelsen. Det vil i tilfelle også trygge arbeidsplassene der og lokale aktiviteter knytta til rettsstedet, som advokatvirksomheter. Kommunedirektøren mener likevel at disse effektene vil være marginale.

Domstolen yter også utstrakt service i tilknytning til sin dømmende virksomhet, bl.a. i skiftesaker. Mulighetene for slik service vil neppe bli påvirka av at regjeringas forslag gjennomføres.