Høringssvar fra Akademikerforbundet v/Astrid Tideman Sørland

Dato: 09.04.2022

Høringsinnspill endringer i domstolstruktur

Domstolene har til oppgave å sørge for at alle borgere og virksomheter, i bygd og by, i nord og sør, får sin rettsstilling avgjort så korrekt og effektivt som mulig. Du bør ha høyest mulig rettssikkerhet uavhengig hvor du bor i landet. Det er det dominerende hensynet, ved spørsmålet om domstolstruktur, er derfor hvordan man kan oppfylle et slikt formål. Andre hensyn er underordnet.

Det er fint at det nå gjennomføres en høring om domstolstruktur, slik det ikke ble gjennomført til forslaget om sammenslåing med opprettelse av rettssteder. Da var det kun Domstolkommisjonens ganske så annerledes forslag som var på høring.

Generelt er det lite tilfredsstillende at organiseringen av viktige deler av den tredje statsmakt avgjøres med svake parlamentariske majoriteter. Det er ønskelig at slike avgjørelser kan bli stående og fra Akademikerforbundets side vil vi for fremtiden oppfordre regjeringer og Stortinget til å søke bred og bestående enighet i slike saker.

Det finnes gode argumenter for dagens struktur. Ikke minst bedre ressursutnyttelse der arbeidsbelastningen kan fordeles jevnere mellom dommere og saksbehandlere. Også den økte muligheten for spesialisering taler for dagens struktur.

Distriktspolitisk er det ingen viktige argumenter mot dagens struktur, da rettsstedene – og muligheten å få behandlet sin sak i nærheten – ikke er forandret. Ut fra relasjonen arbeidstaker – ledelse er det derimot ikke en ideell situasjon at domstolleder ikke er til stede på tinghuset.

Fra borgerperspektiv er det et viktig utgangspunkt at alle skal ha tilgang til god kvalitet i behandlingen av rettssaker. Det må derfor uansett tas høyde for at den minste domstolen også er velfungerende. Etter den gjennomførte sammenslåingen finnes det domstoler som har ca. fire embetsdommere.

For ansatte i domstolene er det ulike syn på en reversering av domstolstrukturen.

For noen oppleves det et behov for større fagmiljø, også for saksbehandlerne. Sammenslåingen kan styrke rettssikkerheten. Det er mindre risiko for forutinntatte holdninger til brukere, lokale praksiser og holdninger når faggruppene er større. Og man kan unngå flere feil/ ta bedre juridiske vurderinger når man har flere å spørre, drøfte og å diskutere med.

For andre ansatte er skepsisen større med tanke på fravær av stedlig ledelse som nevnt over. I tillegg er det sterke reaksjoner noen steder lokalt fordi lokale aktører er mellom annet er redd for å miste arbeidsplasser og fagmiljø lokalt.

Viktige momenter knyttet til kompetanse i barnevernssaker og saker etter barneloven

Når det gjelder behandling av barnevernssaker og saker etter barneloven i tingrettene, så må det sikres at tingrettsdommere har relevant dybdekompetanse. Det bør etableres et særskilt opplæringsprogram som skissert i NOU 2017:8 for dommerne. Dette i tillegg til de fagkyndiges/fagdommeres kompetanse og faglige perspektiver.

Uavhengig av om barnevernssakene eller saker etter barneloven behandles i fylkesnemnd eller tingrett, må barns perspektiv og barneperspektivet ivaretas. Barns perspektiv handler om hvordan barns stemmer tas inn og vektes i behandlingen, mens barneperspektivet angir hvordan det tilrettelegges for barns deltakelse og medvirkning. Det er viktig med en stadig metodeutvikling for hvordan barn og unge kan involveres, slik at deres rettigheter etter barnekonvensjonen ivaretas.

Et annet område som stadig bør videreutvikles, er hvordan fylkesnemnd eller tingrett kan komme inn med konfliktdempende aktiviteter, som fremmer kommunikasjon og samarbeid om det som skal behandles. Samtaleprosess i fylkesnemnda, rettsmekling, familieråd, gjenopprettende prosesser mm. er eksempler på viktige tilnærminger som kan forebygge og dempe konsekvenser av konflikter eller interessemotsetninger.

Konklusjoner

Akadmikerforbundet mener at Storting og regjering bør søke brede bestående majoriteter for viktige forandringer i organiseringen av den tredje statsmakt. Stadige diskusjoner om struktur vil stå i veien for andre viktige utviklingsoppgaver.

Vi mener at dagens domstolstruktur i hovedsak kan opprettholdes. Men motsetter oss ikke at enkelte domstoler deles til selvstendige tingretter eller jordskifteretter, der man finner det mer hensiktsmessig. Det kan for eksempel gjelde oppdeling til to tingretter i Møre og Romsdal.

Vi støtter en desentralisert struktur av rettssteder. Dette betinger at det sikres at dommere, fagkyndige og sakkyndige har nødvendig og relevant dybdekompetanse knyttet blant annet til behandling av barnevernssaker og saker etter barneloven.

Vi ser at det skaper utfordringer når leder ikke jevnlig til stede på arbeidsplassen/rettsstedet. Dette vil kreve ekstra innsats i fra ledelse og ansatte i et samarbeid.